Tøff båt for tøffe oppdrag

Det har vært en reise litt utenom det vanlige. Det er Jarle Svenningsen fra Redningsselskapet og Reidar Gjølstad fra Hydrolift enige om. De to har hatt ansvaret for en helt ny redningsskøyte til bruk for Redningsselskapets frivillige mannskaper.

– Det er to ganske ulike miljøer som møtes, sier Gjølstad. Han er produksjonsansvarlig for RP-42, Hydrolifts offisielle navn på den nye båttypen. – Redningsselskapet er ikke vant med å jobbe sammen med et verft som i hovedsak har drevet med fritidsbåter, og vi har ikke den store erfaringen å jobbe med en kunde som stiller krav til båten som et arbeidsverktøy.

– For oss har det vært spennende å dra nytte av det Hydrolift kan om design, skrog, fartsegenskaper og tilnærmingen med 3D-design, forteller Jarle Svenningsen. Han jobber i Redningsselskapet nybyggavdeling og har hatt hovedansvaret for bygging av den nye skuta. – Der har vi den kunnskapen som trengs når det gjelder de praktiske egenskapene og ikke minst sikkerhetsaspektene.

– Nå har vi brukt bygg nummer 1 i snart ett år og foreløpig er det ikke noe som tyder på at resultat kunne vært særlig mye bedre, sier Svenningsen. – Naturlig nok gjør vi justeringer på de neste, men det er mer på detaljnivå.

Egen "utrykningsknapp"

Nå er det min tur til å oppleve hva den nye redningsskøyta i Staff-klassen kan. Jeg kjenner et snev av alvor når Jarle setter på meg headsettet og starter turen om bord med en sikkerhetsbrief om hva vi gjør i tilfelle brann eller havari. Men slik må det være ved profesjonell bruk. Selv om mannskapene ombord på de nye redningsskøytene er frivillige, skal det være orden på rutinene og samhandlingen.

Jarle fyrer opp de to FTP-dieselene på 500 hk hver. De er koblet til to vannjetaggregater fra Rolls-Royce.

– Også har vi en “utrykningsbryter” her oppe, sier han og peker på en nøkkel i takpanelet over dashbordet. Da frigjøres 70 hk til på hver motor og kan bringe den 10 tonn tunge Einar Staff SR opp i hele 45 knop.

– Det er noen utfordringer ved å kjøre og finmanøvrere en slik båt i langsom fart, forklarer han mens vi forsøker å holde 5 knops-grensen ut Glomma fra Hydrolift i Fredrikstad. Båten gjør rundt 7 knop på tomgang og vannjetaggregatene peker gradvis mer ned i vannet når du skal kjøre saktere. Reversfunksjonen er som på en jetmotor, med skjold som klapper ned foran vannjetene. Og når du ligger stille er RS161 manøvrerbar som en vannscooter. Jarle snur på en femøring med kombinasjon av joystick, gir/gasspaker og fotpedaler som kontrollerer baugpropellen.

Imponerende nødstopp

Vi ser Strømtangen fyr og det er tid for å la den nye redningsskøyta få frie tøyler. Dessverre er været strålende, så vi får ikke kjenne noe på kapasiteten i bølger, men vi tror gjerne Jarle på hans ord om at den tåler røffe forhold. – Konstruksjonen klarer belastninger på 7G, skyter Reidar inn over intercom’en. Vi suser av gårde i 36 knop, en typisk marsjfart for denne redningsskøyta. Men Jarle vil gjerne vise hva som bor i produktet han og Reidar har hatt ansvaret for å utvikle de to siste årene:

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

– Nå kobler jeg inn “utrykningsknappen”, så skal jeg demonstrere hvordan vi kjører under oppdrag i skjærgården, samt vise noen nødstoppmanøvre.

Jeg sitter i sidesetet og får beskjed om å felle ned håndgrepet på venstre side og holde fast i bøylen på midtkonsollen. Når GPS-en viser 45 knop, bikker vi inn mellom øyene. Jarle informerer om veipunkter og planlagte manøvre i forkant. – Det er normalt på oppdrag, da kan mannskapet der du sitter holde utkikk, kontrollere kartplotter og radar, samt sjekke at båtførers intensjoner stemmer med virkeligheten.

– Når vi får den grønne staken om babord skal jeg demonstrere en nødstopp, sier Jarle og minner om å holde ekstra godt fast. Fra 45 knop smeller han motorkontrollene i full revers og følelsen er som full nødbrems i bil. Uten noe å holde fast i hadde jeg klinket rett i dashbordet.

Trenger trening

Så er det min tur. Selv om jeg har fått forklart prinsippene for hvordan vannjet og interceptorbladene på hekken spiller sammen i manøvrering av båten, er ikke dette noe jeg blir utlært på i løpet av et kvarter. Men du verden så moro det er. Det kjennes virkelig ut som å kjøre en stor vannscooter.

Du glemmer fort størrelsen på båten, både ved finmanøvrering og oppe i fart. Akselerasjonen er imponerende for en såpass stor og tung båt. Det mest uvante er joystickstyringen. Når du kjører fort brukes også interceptorblader på hekken til retningsforandringer. Reaksjonen er umiddelbar og båten legger seg kjapt over i sving. I motsetning til vanlig rattstyring er interceptorstyringen selvsentrende. En nybegynner som meg har lett for å overkompensere og dermed skape uro i båten før den stabiliserer seg på ny kurs.

– Det er vel ikke vanskelig å rekruttere nye frivillige når du kan by på redskap som dette, undrer jeg. Jarle smiler og skjønner at jeg liker kjøreopplevelsen.

– Jeg har verdens beste jobb som får bidra til å utvikle og teste ut noe som dette, sier han.

– Men den virkelige tilfredsstillelsen er å vite at vi har gitt mannskapene det beste verktøyet til å gjøre en sikker og god jobb når været drar seg til.

Denne saken ble første gang publisert 27/08 2017.