Prøvekjørt: Dolvik 33 Saga
På fjorden er det neppe noe som overgår denne båten
Dolviks 33-foter var en perle da den sto ferdig for over 20 år siden. I nyrestaurert utgave finnes det knapt noe som overgår denne skjønnheten.
På akterspeilet til Dolvik 33 står det treffende: «Saga – Noreg». Bare sånn for å understreke at nei, her har det ikke vært italienere eller noen som fusker i trebåtbygger-faget inne i bildet. Dette er vestlandsk båtbyggerkunst på sitt aller ypperste.
Selve Dolvik-verftet og deres historie er en sak for seg selv, og noe vi skal vi komme tilbake til ved en senere anledning.
For denne gangen skal det handle om den kanskje fineste båten fra Dolvik, muligens også den flotteste fritidsbåten noensinne bygget i Norge. Saga er spesiell i seg selv, men har også en historie det er verdt å dvele ved.
Skjærgården rundt Tvedestrand er full av tradisjoner på motorbåt og båtsport. Kommer du hit en gang i sommermånedene er det alt fra Poker Run, via EM eller VW i offshore, til klassikerregattaer med sprø Fjordlinger eller nydelige sjekter.
Da skal det litt til å gjøre seg bemerket. Noe Saga klarte allerede fra første stund. Ja, det hadde gått en nostalgibølge over landet, med nye modeller fra tradisjonelle trebåtbyggere, god økonomi og interesse for Riva og andre klassikere. Og Dolvik hadde vært frempå med nydelige custombygg.
Hypnotisert og forført
Men ingen hadde helt sett noe i nærheten av Saga da hun dukket opp i 2001. De langtrukne linjene, den høyreiste baugen, den klassiske runabout-hekken og det fantastiske fargespillet fra treverket i skrogsidene.
Alle med en viss interesse for båt ble hypnotisert og forført som om en havfrue steg opp av dypet.
Om ikke det var nok; Saga var uforskammet høylytt og rask. Selv i dag ville vi hevet øyebrynene over en nesten syv tonn tung 33-foter i tre med toppfart på over 60 knop.
Drevet frem av to kompressormatede Mercruiser 8,2-liters V8-motorer på 600 hk hver, og lydbildet røpet at «silent choice»-alternativet sjelden var i bruk. Riktignok er Tvedestrandsområdet flasket opp på dyp V8-buldring og hysteriske totakt-vræl, men Saga tok det til nye høyder, der hun varslet sin ankomst mange nautiske mil unna.
Daværende eier, Ole Christian Sand, var heller ikke redd for rampelyset. Saga dukket opp i det som fantes av regattaer, uten frykt for å måle krefter med rene racingbåter, eller andre raske fritidsbåter.
Historien om et mesterskapsløp i Flostaregattaen er blitt en del av båtsport-folkloren i området, men mer om det litt senere. Først må vi nøste opp i historien om hvordan Saga ble til:
Ingen er bedre egnet til det enn nettopp Ole Christan Sand. Vi møter båtentusiasten i Lyngør, der den nyrestaurerte Saga kaster glans over omgivelsene.
På jakt etter båt
– Det startet i 1992, da jeg var på utkikk etter en ny båt til sommerstedet, forteller Sand. Under letingen satte seilmaker Frederik Brodersen meg på sporet av modellene fra Dolvik-verftet i Strusshavn, nord for Bergen.
Det hele endte med at Sand bestilte en 19-fots skjærgårdsjeep i 1993, og fikk overlevert «et smykke av en båt» året etter.
Erfaringene med både verftet og båten var gode, og etter noen år ønsket Sand en større Dolvik-modell. 19-foteren ble solgt, og råtassen «Jenna» på 29 fot fra 1997 ble resultatet.
– Jenna var en mer rendyrket kjørebåt enn Saga, og den vi startet regatta-karrieren med, forteller Sand.
Alle erfaringene fra Jenna ble tatt med under utviklingen av Saga fram til sjøsettingen i 2001. Samtidig skulle Saga også passe bedre til vanlig båtbruk.
På dette tidspunktet var Sand blitt så lidenskapelig opptatt av Dolvik og båtene deres, at han i en periode også var medeier i verftet.
Resultatet ble forbløffende. Dolvik 33 Saga var bokstavelig talt blitt et eventyr av en båt, der alt var på nivå med, eller bedre enn det man hadde som målsetting.
Tøff bruk
– Kanskje det var noe av årsaken til at Saga opp gjennom årene er blitt brukt hardt, av og til uvørent. Jeg tror vi var på femte runde av Mercruiser V8-motorer da det var tid for å sette en fot i bakken, og bestemme den videre skjebnen til Saga. Enten ble hun sankthansbål, eller så var det full restaurering, sier Sand med et smil som røper at førstnevnte neppe var et reelt alternativ.
Heldigvis for alle med sans for båter ble det selvsagt restaurering. Men å sette i stand en båt av et slikt kaliber, på en måte som hever nivået enda noen hakk, krever sitt – ikke minst økonomisk.
Der fant Sand en perfekt partner i Rolf Jerving. De ble enige om å eie Saga 50/50 og sørge for at båten ble restaurert.
I 2016 ble Saga sendt tilbake til Dolvik. Der ble båten strippet helt ned til bare det innerste treskroget sto igjen, og et møysommelig gjenoppbygningsprosjekt var i gang.
– Vi var enige med Dolvik om det grunnleggende i restaureringen, forteller Sand. Men ut fra erfaring vet jeg at det er best om gjengen på verftet får holde på i fred, uten for mye innblanding. De er kunstnere, alt de tar i blir finere enn om andre skulle gjøre det samme.
Deilige dieselmotorer
– Bortsett fra det grunnleggende er alt nytt. Under dekk er det installert toalett, et vi kaller Norges dyreste. Av andre store endringer er setearrangementet i cockpit verdt å nevne, og selvsagt at vi har gått over fra bensin- til dieselmotorer, forklarer Sand.
Også her har Dolvik fått bestemme hva som ville passe best i Saga, og da ble det selvsagt to Mercruiser 4,2-liters V8-dieseler på 370 hk hver, kanskje best kjent fra sin karriere i Audi A8 og andre eksklusive biler fra VW-konsernet.
Opprinnelig var det en plan at båten skulle gå som sightseeingbåt i Sognefjorden, som en del av et aktivitetstilbud for cruisebåtturister.
Men innen Dolvik 33 Saga kom på vannet igjen, hadde et visst virus meldt sin ankomst, og tok dermed knekken på det initiativet. Nå benyttes Saga mest til promotering av Dolvik båtbyggeri, og under trebåtfestivalen i Risør 2023 vant Saga prisen for best restaurerte motorbåt.
Kjørte inn til andreplass
– Kanskje du vil ta en tur med båten, spør Sand, mens vi er midt mimringen over den legendariske deltagelsen i Flostaregattaen for rundt 20 år siden.
– Vi hadde meldt oss på i offshoredelen av regattaen, og siden det hadde vært EM eller VM tidligere i uken, var startfeltet fullt av lynraske V-bunnbåter og katamaraner, forteller Sand og fortsetter:
– Vi ble bedt om å legge oss sist ut fra start, men heldigvis for oss blåste det ganske friskt utpå. Dermed passerte Saga hele startfeltet i åpent farvann med mye bølger, for så å bli tatt innpå igjen i fjorden. Likevel gikk det så fort unna at Saga endte på andreplass, og vinneren kunne fortelle at de bare hadde klart seg ved å følge tett på i det rolige kjølvannet Saga brøytet opp på sisterunden.
Bak spakene på en klassiker
Så kjøre Saga, jeg? Det blir litt som om Aksel Lund Svindal ringer og lurer på om du har lyst på en skidag i Kvitfjell, eller Lewis Hamilton spør om du vil være med å kjøre bil på Nürburgring. Ja takk, er det eneste fornuftige svaret.
Dermed befinner jeg meg bak spakene på en av de store norske båtklassikerne, en du garantert kan være sikker på alles øyne følger med på.
Det er med en viss ærefrykt jeg inntar førerplassen. Jeg var til stede som tilskuer den dagen Saga bokstavelig talt knuste bølger og konkurrenter i Flostaregattaen, og har nettopp fotografert på nært hold når båten med uhørt kraft, tyngde og eleganse går gjennom sjøen i dagens toppfart på 50 knop.
Dessuten er ikke dette noen lettkjørt, idiotsikker plastbåt.
– Ikke det at Saga er vrien å kjøre, men du skal vite hva du driver med. Særlig kombinasjonen av gasspådrag, trim og hvordan du treffer bølgene er en viktig del av å kjøre Saga slik hun fortjener, forklarer Sand.
Takk som byr, det er i alle fall et solid trykk fra V8-dieselene der vi akselererer opp i plan.
– Akselerasjonen er bedre, med lydbildet ikke helt det samme som med de gamle motorene. Men kona blir ikke lenger flau over bråket når jeg gir gass, smiler Sand.
Barnemat - for båten
Etter noen tilvenningsrunder i fjorden, er det tid for å hilse på en til tometersbølgene en frisk bris har sparket opp på utsiden av Lyngør Fyr.
Det er en passe utfordring for en førstereisgutt bak rattet på Saga. Barnemat for båten, men det er uvant at sjø du må slakke av for i en normal båt, er noe Saga bare rister av seg uten å mukke.
Rister er forresten feil ord. Der andre båter ville dunke og vibrere i sammenstøtet med bølgene, går Saga gjennom som en massiv enhet og et mykt «boff».
Dermed blir det bare å finne et riktig fartsområde, for dieselmotorene er så sterke at aktiv gassbruk bare blir rykk og napp. Da vi snur og går med vinden, gir Sand beskjed om å trimme enda mer ut.
Ikke Saga verdig
Skarp V-bunn, slankt skrog og relativt rette sider gjør at båten skjærer sjøen som et sylskarpt sverd, men også kaster opp betydelig mengder vann, noe du helst ikke vil ha om bord.
Jeg har jo lært meg at man skal være hensynsfull når man får låne rattet på oneoff-båter i mangemillionersklassen, men Sand vil ikke høre på på det øret.
Her rykker det nok i den gamle regattafoten, og sånn pysekjøring som undertegnede bedriver, er ikke Saga verdig. Dermed er det bare å klemme til for full guffe, og bli innehaver av et båtminne langt utenom det vanlige.
Det blir nemlig aldri noen lignende opplevelse – verken over, under eller ved siden. For Dolvik 33 Saga kan best oppsummeres med et ord: Unik.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 48 2023
Denne saken ble første gang publisert 12/09 2023, og sist oppdatert 13/11 2023.
