Vær og havner

-Havet rundt Rügen er grunt, med sand- og mudderbunn. Skipsleiene er mudret opp og merket for dagslysseilas.

-Før du legger turen til en av småhavnene, hør med lokale folk om det er plass for din båt.

-I rolig vær er ankring et godt alternativ.

-Om sommeren er det ofte svake vinder i Østersjøen.

-Rügen har flest soldager i året i hele Tyskland.

Hva er nærmeste farvann som klinger eksotisk? Med litt varme i? Syd i Østersjøen, på grensen mellom Polen og Tyskland ligger landskapet Pommern. Kartet viser en stor, flat øy med mange bukter og fjorder. Det er Rügen, tyskernes ferieøy nr 1.

Vi ankommer Rügen etter en lang dagsseilas fra København. Havhest glir forbi Arkona fyr på nordspissen, og vi lar ankeret gå utenfor den lange sandstranda ved Juliusruh idet sola dukker ned bak furuskogen. Praten går dempet rundt et og annet nytent bål bortetter stranda, ellers er det stille.

Etter frokost joller vi inn. Den grå sanden er varm og silkemyk under føttene.

En skog av kurvstoler med blå og hvite puter, ordnet i geledd etter farge. Men ser jeg rett, den mannen som står der borte, er han ikke naken? Når jeg kikker meg rundt, oppdager jeg flere i nettoen, kvinner også, og barn. De fleste har på seg badetøy, men frisinnet rår.

DISNEYFILM: Østersjøbad Sellin ligner en kulisse fra en Disneyfilm.

DISNEYFILM: Østersjøbad Sellin ligner en kulisse fra en Disneyfilm. © FOTO: Tore Utheim

Ting å få med seg

-Sassnitz med nasjonalparken Jasmund med krittklipper

-Sellin og andre østersjøbad

-Tur med damplokomotivet Rasender Roland mellom Lauterbach og Gören

-Nazistenes ferieleir i Prora med museum

-Hansabyen Stralsund med gamlebyen og kanalhavner

-Den idylliske øya Hiddensee

-Guidet tur til øya Vilm med naturpark og kommunistsjefenes landsted

-Kjøp billige ravsmykker (tysk Bernstein) eller plukk rav selv på strendene

Nostalgiens øy

Det er allikevel noe gammeldags over hele atmosfæren på Rügen. Noe uskyldig liksom. Som den pappaen der ute som ror tenåringsdatteren i en lekegummibåt. Eller ungene som gyver løs på bygging av sandslott og diker med slik iver at en skulle tro de aldri hadde sett en PlayStation i sitt liv. Kanskje noe ennå henger igjen fra dengang Tyskland var delt i to og Vestens frihet og overflod ikke rakk hit.

Klaus og Ines Heidtmann er her på kombinert bil- og båttur med sin 18' båt. De husker godt tiden før Berlinmuren falt i 1989. "Folk var fattige", forteller Klaus. "Mange gikk med sko av strå. Vin var eksklusivt, vi hadde bare øl og kornbrennevin". -"Salat og tomat fikk vi aldri samtidig, de ble jo høstet til ulike tider", forteller Ines. som likevel ikke savnet noe som barn. Hun forteller om da grensen ble åpnet og hun fikk dra til Vest-Tyskland: "Jeg fikk hodepine av å se i butikkvinduene".

Ines fikk ikke praktisert engelsken hun hadde lært før Muren falt. Det var strengt forbudt å reise til Vesten, og turister kunne du se langt etter. Klaus dro en gang i en delegasjon til Sovjet, men fikk klar beskjed av Stasi (overvåkningspolitiet) om å tie om alt han så. Ellers ville han miste jobben. "Jeg sa aldri et ord", sier han.

FISKEMARKED: Mye godt fra havet selges langs kaia i Sassnitz.

FISKEMARKED: Mye godt fra havet selges langs kaia i Sassnitz. © FOTO: Solfrid Surland

Krittklipper og fisk

Vi seiler forbi de steile krittklippene i nasjonalparken Jasmund, til Sassnitz hvor fergene kommer inn fra Trelleborg og St. Petersburg.

Langs kaiene selges fisk direkte fra fiskebåtene. Torsk, rødspette, sild, pannestekt, røkt, i rundstykker... Ta med eller spis ombord. Avgjort en fordel å være fiskeelsker på Rügen.

Badeanstalter

Den nostalgiske atmosfæren på øya går tilbake til starten av 1900-tallet da de store østersjøbadene og sanatoriene ble bygd, hvor borgerskapet hadde dannede ferier med høy sigarføring og lange kjoler.

Selv sykler vi fra Sassnitz på våre sammenleggbare sykler og tråkker nå opp hovedgata i Østersjøbad Sellin. På begge sider hvite hoteller med karnapper og tårn i den særegne, kniplingaktige badehusarkitekturen fra dengang da. Vi når toppen av gata og ser utover stranden. Utsikten slår pusten ut av oss.

Det skyldes verken den gylne sanden eller havet som brer seg kveldsblått og uendelig. Blikket dras ned en lang trapp i forlengelsen av hovedgata, bortover sanden, ut over havet langs en landgang på peler: Et symmetrisk, hvitt palass på en plattform over vannet, så pompøst og malplassert at det hele fortoner seg som en kulisse fra en Disneyfilm. Det er landingsbrygga i Sellin.

ORDNUNG MUß SEIN: Tysk orden over strandkurvene i Sellin.

ORDNUNG MUß SEIN: Tysk orden over strandkurvene i Sellin. © FOTO: Solfrid Surland

Nazistenes "ferieparadis"

Like romantiske kan ikke nazitidens badeanstalter sies å være. På veien til Sellin syklet vi gjennom Prora, nazistenes ferie"paradis". Den 5 kilometer lange, nitriste betongblokken langs stranden var nazienes stolthet, rene mønsterbruket i masseturisme. 20 000 feriegjester skulle denne ene blokken huse. Den ble aldri fullført, men skallet står igjen som et heslig, fascinerende monument over nazitidens gigantomani. Nå huser den et krigsmuseum.

Vi tar med syklene på toget "Rasender Roland". Det er nok en stund siden noen syntes Roland gikk rasende fort. Vi står ute på plattformen i enden av vognen og ser damplokomotivet tøffe avsted langs den lille smalsporbanen og tute hest før svingene. Der var nostalgien igjen.

Hansabyen Stralsund

Stralsund ligger på fastlandet i sundet mot Rügen. Tog- og bilbru krysser skipsleia. Havhest loses inn i den trange passasjen hvor brua skal åpnes. Båter bakfra presser på og i den kraftige strømmen driver vi mot brua. Det er kø av småbåter også andre veien. Brua åpnes. Alle båtene går samtidig, det er ingen signal fra brukontrollen om hvilken side som skal starte. Hvor er det blitt av den tyske ordenen?

Tore mumler små innbitte kommentarer mens han ratter og motrer seg gjennom med innett blikk. Noe frynset i nervene, men uten en ripe i lakken kommer han ut på andre siden. "Neste gang lar jeg meg ikke presse bakfra, da skal jeg sørge for plass nok til å manøvrere", oppsummerer han senere over en skummende øl.

PASSER PÅ: Kaia og Delphi kontrollerer at alt går riktig for seg under bruåpning ved Stralsund.

PASSER PÅ: Kaia og Delphi kontrollerer at alt går riktig for seg under bruåpning ved Stralsund. © FOTO: Solfrid Surland

Pampenes forbudte øy

Vi ankrer utenfor Vilm, en liten skogbevokst øy som var de østtyske pampenes eksklusive ferie- og møteparadis. " Partisjefen Erich Honecker hadde feriehus her," forteller Klaus, som badet her før øya ble stengt for vanlige folk. Etter Berlinmurens fall ble øya endelig åpen for publikum. I noen uker.

Så ble den stengt igjen. Denne gangen på grunn av naturvern. Politikerne derimot møtes her som før. "Det tyske demokratiet i praksis", bemerker Klaus tørt. Bare turister i guidede grupper har adgang til naturstiene og kommunistpampenes hule på Vilm.

Idyllen Hiddensee

Du har marinaer som er striglet og velordnet. Så har du marinaer hvor det grilles og spilles trekkspill og ungene leker og hoier til sent på kveld. En slik havn er Vitte på den lille øya Hiddensee.

Fyrtårnet oppå haugen midt på øya lokker med utsikt. Vi sykler opp. Idyll hvor vi enn snur oss, grønne bakker, seilbåter strødd utover vannet.

"Bade!" krever Kaia. Og vi som glemte badetøyet ombord. Men vi kan jo bade for det! Ned på stranda, av med klærne, en dukkert, soltørke i varm sand og sykle videre. Lettvint og kjekt. Så kjekt at det blir en vane å glemme badetøyet på Rügen.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!