Reise: Saltholmen Fyr
Midt i smørøyet
Saltholmen utenfor Lillesand har sjarm i bøtter og spann, men øya har også en mindre idyllisk historie der en fryktløs fengselsfugl spiller hovedrollen.
Bortsett fra bølgene som bryter på yttersiden av holmen og de godt synlige skjærene som bryter havflaten, er det ingen hindringer inn mot stasjonens flytebrygge. Både ekkolodd og sjøkart viser klar bane helt inn til ankerfestet.
Straks man kommer i le for vinden er farvannet på øyas nordside smult og innbydende. Riktignok er det begrenset med kaiplass ved bryggen, men skulle det knipe med klaringen rundt ripa, er det mulig å feste en taustump i land både ved moloen og på svaberget like nedenfor båthuset.
Fra havna og opp til fyrbygningen er det en kort spasertur og vel innenfor stasjonens lune vegger ser jeg at Saltholmen er mer enn et maritimt hospits - her er det også plass for frodige former og fargerike installasjoner.
- Kunst gjør fyrstasjonen til et spennende reisemål. Vi har mange besøkende som kommer innom for å se hva vi har hengt opp på veggene, forteller fyrvert Johannes Vallesverd Myhre. I likhet med de fleste andre av kystens godt opplyste overnattingssteder drives Saltholmen på dugnad.
Eierskap gir glede
Det er medlemmene i Lillesand Seilforening som bytter på å ta sin tørn. De ivrigste har lang fartstid som vaktmestre i kystkulturens tjeneste. Saltholmen fyr ble automatisert og avfolket på begynnelsen av 1950-tallet og siden den gang har en gjeng frivillige jevnlig besøkt stedet medbringende kaffekanne og malerkost.
Vår vert er leder av seilforeningens fyrkomité og han forsikrer oss om at slitet med vedlikehold av bygningene er en rimelig pris å betale målt opp mot all den glede som eierskapet til fyrstasjonen gir.
Saltholmen fyr markerer starten på Blindleia - den svært så populære kyststrekningen mellom Lillesand og Ulvøysund - og innseilingen til den hvitmalte sørlandsidyllen var for øvrig litt av en utfordring for seilskuteskipperne i tidligere tider. Passasjen var smal og lykten utenfor Lillesand ble satt opp for å gjøre manøvreringen sikrere og enklere.
Etter at fyrstasjonen ble automatisert ble også lykten flyttet ut og det opprinnelige fyrhuset ble omgjort til utkikkspunkt i særklasse. Her er kikkerten en fast del av inventaret og man befinner seg så til de grader midt i smørøyet at passerende båter kan studeres på nært hold.
- Vi holder utkikk med de største yachtene for å sjekke om passasjerene har på seg redningsvest, humrer fyrverten.
Kriminelt salt
Det er en hendelse i 1809 som gir de to ubebodde og nærmest uanselige holmene utenfor Lillesand en plass i historiebøkene. Norge er herjet av hungersnød og folk murrer mot danskekongen og myndighetenes vanstyre.
Lekpredikanten Hans Nielsen Hauge er på dette tidspunkt fengslet etter å ha talt presteskap og embetsstand midt imot, og det er mens han sitter i tukthuset han får ideen om å utvinne salt fra havet. I en tid med handelsblokade klarer den frittalende Hauge å overbevise fengselsvokterne om at saltutvinning er en patriotisk handling, predikanten blir løslatt, og sammen med sine tilhengere får han rigget opp et saltkokeri på den lille øya.
- Hans Nielsen Hauge skal ha brukt noen store jernpanner som ble fylt med saltvann. Ved hjelp av sollyset og bål som tennes opp under jernpannen får han vannet til å fordampe. Til sist sitter man igjen med en liten porsjon verdifullt havsalt, forklarer Vallesverd Myhre.
Hauge driver saltkokeriet i flere sesonger, men predikanten kommer på ny i klammeri med myndighetene, han kastes i tukthuset og saltkokeriet legges ned. Saltholmen forblir en glemt utpost fram til 1882 da Fyrvesenet anlegger et inn-seilingsfyr på den lille øya.
- Det oppføres to fyrbygninger på stedet der Hauge drev saltkokeri, sier vår fyrvert. I sju tiår er fyret betjent og øya bebodd, og når automatikken gjør sitt inntog i Kystverket er Saltholmen ett av de første fyrene som fraflyttes.
- I alle årene etter at stasjonen ble avbemannet har seilforeningen brukt Saltholmen som klubblokale. Beliggenheten er ideell både for havseilere som søker frisk seilas utaskjærs eller jolleseilere som vil ha innaskjærs vern mot frådende bølger, beretter Myhre.
Kriminelt billig
Og det er ikke bare seilere som har farvannet utenfor fyret som sitt foretrukne havområde, også motorbåtfolket vil gleder seg over hva som tilbys av gromme friluftsområder.
Både på øyene nær fyret og på begge sider av sundet som leder inn til Lillesand er det mange praktfulle ankringsmuligheter. Vest for Saltholmene ligger Skogerøya - på nyere kart også kalt Skauerøya - en kjent og kjær naturhavn der båtene ligger tett og trafikken er livlig.
På østsiden av fyrstasjonen er Grunnesund en idyllisk og godt skjermet naturhavn. Og er det behov for bunkring av salami, drivstoff eller kneippbrød er det bare å legge kursen inn mot Lillesand havn.
I fellesferien syder og koker det i hele Blindleia - det er liv og røre, men den lille byen kan noen ganger også kjennes i overkant hektisk og ståkete. Da er gjestebryggen ved fyrstasjonen et godt alternativ - her er det en atmosfære av tilbakelent sjelefred og absolutt hvile.
- Jeg håper besøkende vil oppleve Saltholmen som en stillhetens oase, og jeg tror mange mennesker vil ha stor glede av et opphold på fyret, sier Johannes Vallesverd Myhre.
Og når regningen skal gjøres opp er det neppe noen som får hakeslepp over et avskrekkende dyrt opphold. Døgnprisen er et par hundrelapper for rommet og en tusenlapp for leie av hele fyret med samtlige 19 sengeplasser, fri bruk av fyrrommets kikkert og ubegrenset ladning av mobiltelefon på stasjonens solcelleanlegg.
Den prisen er det ingen andre overnattingssteder som slår - aller minst i smørøyet Blindleia.
Denne saken ble første gang publisert 20/07 2011, og sist oppdatert 25/06 2017.