Vestlandsperler
Tips førte oss til øya Romsa og Skånevik. Flottere har vi sjelden sett det.
En tidligere reportasje tilkjennega at vi hadde seilt nordover fra Stavanger, mot Bergen, for å lete etter kremplasser for fritidsbåt-eiere. "Og så har dere seilt forbi Romsa og Skånevik?", spurte en fortørnet leser.
Det hadde vi. Men så skulle vi jo sørover igjen senere, og tirsdag la vi turen innover fra Leirvik mot Skånevikfjorden, der vi først anløp Romsaøyene, som det heter. Disse består av Store Romsa, Litle Romsa og Tolløya.
Og vi ble overbevist! Sjelden har vi sett naturhavner så godt tilrettelagt for fritidsbåter. Her var alt "på stell" og vel så det, med flotte bryggeanlegg, grillhus, benker og flust med forøyningsmuligheter.
Vi dro innom Naustvika, og hoppet i land for å sjekke forholdene nærmere. Det gode førsteinntrykket bare forsterket seg. Rent, pent, gjennomtenkt og i det hele tatt innbydende.
Mer fra vår reportasjetur:
Populært
Litt lenger nordøst sklir vi inn i en annen lita vik, der to karer slapper av i seilbåt. De gauler over bøtter av ros, når vi spør dem om området. Her er tydeligvis ikke bare fine havner, men på øyene kryr det av stier - et ypperlig mål for familiepicnic sjøveien, altså.
Over på nordsiden av Glopsøya finner vi et tilsvarende flott anlegg ved navn "Klungervik". Her er det også knallflotte kaianlegg, masse benker og grillhus, og alt virker nytt og innbydende.
At stedet er populært, tyder oppfordringen om å foreta baugfortøyning på. Men fortsatt er det tidlig i sesongen, og når Vi Menn Båt svinger innom er her ikke en kjeft.
Skånevik
Når vi først har beveget oss i retning Skånevik, fortsetter vi dit for en liten lunsjpause. Gjestebryggen der er ikke spesielt romslig eller koselig - det siste spesielt fordi alskens materiell fra Johansen Rør ligger slengt i hytt og vær like ved.
Men noen få skritt opp i bygdesentrum ser tingene straks bedre ut, og riktig så bra blir det når vi kan gumle baguett og drikke kaffe utenfor Larsens Kafé.
At trafikken til fergeleiet like bortenfor durer forbi, plager ikke to bil- og båtfyker. Sola skinner, og etterpå blir det softis.
Fra Skånevik snur vi vestover igjen, og setter kursen utover mot storhavet, mot et annet sted noen mener er en perle vi ikke kan komme utenom. Men Espevær får du lese om en annen gang.