Obrestad fyrstasjon

  • Opprettet: 1873
  • Status: Automatisert og avfolket i 1991
  • Funksjon: Kystfyr
  • Beliggenhet: Hå kommune, Rogaland
  • www.fyr.no
  • Sjekklisten
  • Fortøyningsmulighet: God
  • Havnedybde: 3 m
  • Tilgang til ferskvann: God, men ikke dusj
  • Overnatting/rom til leie: Ja
  • Butikk/servering: Mer enn 2 km
  • Tilgjengelighet fra hovedleia: God

Båten ble kjørt på grunn for en måned siden, og vinterstormene vil gjøre resten av jobben, forteller mannfolkene vi treffer i havna.

Den gamle fiskeskøyta tiltrekker seg umiddelbart oppmerksomhet der den står, halvt nedsenket i fjæresteinene, like ved innseilingen til Obrestad havn. Men våre kjentfolk karakteriserer forliset som høyst udramatisk.

- Den sprang lekk og ble deretter styrt inn mot stranda. Alt av verdi er tatt ut, så nå venter vi bare på at havet skal slå den til pinneved, forteller Monrad Ueland, leder av Hå båtforening, og en av mange pensjonister som har havna som sitt faste samlingspunkt. Etter at vi har fått avklart at det er lite vi kan gjøre for havaristen, blir vi invitert på kaffe.

- Vi har fast oppmøte til morrakaffen, og selv om folk kommer og går, vil det alltid være folk å treffe i båtene eller i naustet. Vi er på plass hver eneste dag, også når det stormer, forteller han. Bryggeplass nummer 11 og 12 er reservert for gjester, men skulle det knipe, vil de hjelpsomme jærbuene også klare å rydde flere ledige plasser til besøkende båter.

- Det er først når det er snakk om slippsetting og bruk av kran, at det er aktuelt med betaling, sier han.

Gjengen i båtforeningens klubbhus beklager at de ikke kan by på dusjmuligheter, men de påpeker at det ellers er en trivelig og lun havn med en solid molo. Noen av naustbuene er omtrent like gamle som havna. De er forsterket med stein som er stablet opp på sidene, noe som er vanlig på disse kanter.

- Dybden i havna er på tre meter, men for å komme trygt inn, må du følge sjømerkene. Det kan være svært langgrunt i farvannet utenfor, og senest i fjor fikk vi inn en stor seilbåt som hadde hatt en ufrivillig landkjenning, forteller Arnfinn Bryne, en annen fast deltager i havnas kaffesamlinger. Før om årene var havna viktig for yrkesfiskerne, men nå er det bare én av proffene som er tilbake.

- Vi andre er bare hobbyfiskere, men vi har fortsatt båten ute hele året. Om vinteren må vi ha litt mer slakk på ankerkjettingen, for selv i havna kan det gå hardt for seg når stormen setter inn, fortsetter han.

Værhardt til tusen

Jo visst, det er sjelden at det er helt vindstille på Obrestad. En gang blåste det så kraftig at det forliste tre seilskuter i løpet av et døgn, bekrefter guiden vi treffer oppe på fyret, Ingunn Nord-Varhaug.

Og det var nettopp de mange ulykkene i det åpne og ubeskyttede havstrekket som var kystboernes kronargument for å få satt opp en fyrlykt og en beskyttende molo.

- Kravet ble innfridd og lykta ble tent i 1873. Havna på Obrestad ble bygd omtrent samtidig, forteller Ingunn Nord-Varhaug. Forfatteren Aleksander Kielland skal ha vært én av dem som ivret for å få opp det lysende sjømerket, og hans omtale av Obrestad i romanen Garman og Worse - "bygget på den yderste Kant af Skraaningen, som falt saa brat af mod Søen" - er en presis beskrivelse av hvordan fyrtårnet oppfattes fra havet. På dette punkt i landskapet samler flate Jæren seg til en høyreist topp med lykta som en blinkende trone på toppen. Tilfeldig eller ikke, men området har hatt stor betydning også i tidligere tider.

- I rullesteinsbeltet skjuler det seg et av Nordens største gravfelt. Fra toppen av tårnet har du utsikt til over 60 gravhauger fra folkevandringstiden, og under utgravningen har vi funnet mange spennende gjenstander, forklarer Nord-Varhaug.

Kultursenteret Hå gamle prestegard befinner seg også i den umiddelbare nærhet og guidene veksler mellom å vise rundt på fyrmuseet og kultursenteret. Det er Hå kommune som eier anlegget, og både fyrmesterhuset og assistentens tidligere bolig leies ut til overnattingsgjester. Utvendig har bygningene et noe slitent utseende, mens heldigvis er interiøret gjennomført stilig; flotte møbler og kunst på veggene gir denne gode følelsen av hygge og velvære.

Tårn for ildgivning

Theodor Claudius Jacobsen var en av de første fyrvokterne på Obrestad, og han skulle være særs godt skodd for oppgaven med å skjøtte lykt og bygninger i forrykende uvær. Hans tidligere meritter innbefattet blant annet deltakelse på polarekspedisjon sammen med Fridtjof Nansen, og det var også polarhelten som ga Jacobsen det gode skussmålet som gjorde at han fikk jobben.

- Fyrvokteren var svært aktiv, og han allierte seg med Aleksander Kielland slik at det ble ordnet med et landpostbud i området, noe som var populært hos bøndene i nabolaget, beretter Ingunn Nord-Varhaug.

Den nære kontakten med landbruket er for øvrig en særegenhet for den landfaste stasjonen utenfor Nærbø. Fortsatt er det et stort innslag av kyr i landskapet, og i gamle dager kunne tåkeluren lett forveksles med hvesinga fra en kolossalt stor ku.

- På vindstille dager var lukten av kugjødsel og gryntet fra tåkeluren det eneste du kunne merke til fyret på Obrestad. Ikke så rart at stasjonen fikk tilnavnet Stuten, sier hun.

Fyrvokter Theodor Jacobsen var i tjeneste fram til 1917, da hans lengsel etter snø og kulde igjen tok overhånd.

- Han fikk seg jobb som los i ishavet. Andre "voktere" av tårnet har ikke vært like velkomne, og i krigsårene var et helt regiment stasjonert på fyrstasjonen.

- Lykta ble tatt ned og det ble foretatt store ombygginger slik at tyskerne kunne bruke tårnet som såkalt ildgivningssentral. Området ble også minelagt, og fra toppen av tårnet kunne okkupantene holde oversikt over et stort havområde, sier hun.

I den rå og fuktige kjelleren hadde vaktmannskapet sitt tilhold og her har også én av soldatene etterlatt veggmalerier som viser sydhavsfantasier og pinuper - et noe vågalt motiv etter datidens norm.

- Vi håper at vi skal klare å ta vare på bildet av det tropiske landskapet og de frodige kvinnene. Soldaten drømte nok om sol og varme.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!