Gjennom Europa i 3,5 meter lang båt med 9,9-hester
For 12 år siden havnet de i avisa. I fjor fikk Espen og Torstein en ny sprø idé
En båttur fra Norge til Svartehavet er litt av en ekspedisjon. Særlig når den skal gjennomføres med to joller på 3,5 meter.
I 2011 var Espen Mills på fisketur ut fra Stavanger da han og kompisen Torstein Årseth mimret om den gode studenttiden i Bergen.
Men Bergen var jo bare fem timer unna med båt, og hva passet vel bedre enn å legge middagen til den tradisjonsrike Trekroneren pølseboden i Kong Oscars gate?
Turen vakte oppsikt i lokalpressen, og de to gutta fikk blod på tann. I 2012 la de ut på sin Coastbusters-tur i en Buster Lx skjærgårdsjeep langs hele norskekysten, fra Svinesund til Grense Jakobselv.
Abonnere på Vi Menn Båt? Trykk på lenken
– Det var en stor opplevelse. Etter en stund glemmer man jo alt som var vanskelig og sitter bare igjen med de gode minnene. Men en ting satt spikret i minnet: Hvor kaldt, vått og vindfullt det var på deler av turen. Så når det var tid for tiårsjubileum og Coastbusters versjon to, sto en ting klart – denne turen skulle gå sørover til varmere strøk, og i mest mulig beskyttet farvann, forteller Espen Mills.
Enda mindre båt
Inspirert av våre vikingforfedre ble Istanbul valgt som mål, og ruten for det meste lagt på stille elver og kanaler gjennom Europa.
– Det gikk ganske raskt å velge båt. For å gi oss selv en liten utfordring ønsket vi å kjøre en mindre båttype enn tidligere og ha hver vår båt, sier Mills. River Boats tente umiddelbart på opplegget, og i slutten av juni 2022 tøffet dermed to River 350 med hver sin Suzuki 9,9 hester ut fra fabrikken i Fredrikstad.
De tøffeste værforholdene fikk gutta allerede på den første delen av turen. Alle som har vært en tur nedover svenskekysten vet at både den, og de mer åpne områdene mot Danmark og Tyskland, kan være røffe selv i en stor turbåt.
– Vi fikk noen friske legg med mye bølger og vind, men var overrasket over hvor fint de små båtene taklet forholdene. Riktignok måtte vi og utstyret til tørking i havn etterpå, men det er slik man må regne med, sier Mills.
Mills synes noe av sjarmen med en slik tur er at man ikke planlegger den i detalj på forhånd.
– Du kommer langt med, telt, lommebok, pass og evnen til å improvisere underveis, men vi hadde selvsagt lagt opp en fast rute vi skulle følge, forteller han.
Kjeft for «råkjøring»
Etter landkjenning i Lübeck har man nemlig et utall kanaler og elver å velge igjennom Europa. Første del gikk sørover fra Lübeck til Wolfsburg, før jollene satte kursen vestover og kom ut i Rhinen nord for Düsseldorf. Derfra får man med seg hele rekken av turistperler ned mot Frankfurt.
– Vi merket fort at det er strenge regler på kanalene. Fartsgrensen er på 11 km/t, noe som er forståelig for store lektere, men det er en hastighet som passer dårlig i små joller som går bedre i 30 km/t. Allerede i den andre slusen fikk vi kjeft, siden mannskapet på det første slusen hadde sett oss fyke av gårde og sa fra til neste sluse. Ankomsttiden viste at det hadde gått vesentlig fortere enn 11 km/t, og fra da av ble løsningen å kjøre pent rundt første sving, før vi økte farten, smiler Mills.
Totalt sett ble det snaut 80 slusepasseringer på hele turen, og det kan av og til tære på tålmodigheten, når det i snitt tar halvannen time å bli sluset gjennom.
Pragmatiske grensevakter
Fra Frankfurt hadde Coastbuster valgt en sørøstlig rute på Main, gjennom Würzburg og inn på Donau rett øst for Regensburg.
Derfra er det i prinsippet bare å følge «die schönen blauen Donau» hele veien til Svartehavet, men i praksis skulle det vise seg mer komplisert enn som så.
– I Norge har vi jo ingen registreringsplikt for småbåter, og det ble en aldri så liten hodepine når vi skulle inn i Østerrike, sier Mills.
– Grensepolitiet var vennlige, men regler er regler. Dessuten måtte vi ifølge reglementet ha brannslukningsapparat og redningsbøye om bord. Det kunne vi først kjøpe i neste by 20 km unna, men dit hadde vi altså ikke lov til å kjøre, forteller Mills.
Men selv menn i uniform kan være pragmatiske. Så lenge Coastbusterne kjørte rett til Slovakia uten å gå i land (eller ikke sa det til noen ...) – var det greit. Grensevaktene var gjestfriheten selv og kjørte gutta både til supermarkedet for å handle forsyninger, og til bensinstasjonen for å fylle tankene.
Etter en kort gjesteopptreden i Slovakia slynger Donau seg videre gjennom Ungarn, før den når Serbia og passerer gjennom Beograd.
Velvillig mennesker
– Siden Serbia ikke er en del av Schengen bød grensepasseringene ut og inn av Serbia på noen ekstra utfordringer, forteller Mills. Også fordi infrastrukturen her er mer rettet mot frakt og de store elvecruisebåtene. Dermed er ikke anleggene bemannet annet enn ved passeringer, og folkene du skal snakke med kan sjelden engelsk. Det er heller ikke bare å gå i land, da kan du fort havne i trøbbel for ulovlig grensepassering.
– Erfaringen er at det løser seg, takket være gjestfrie folk som gjerne vil være til hjelp. Det er møtene med alle de velvillige menneskene vi tar med oss som den beste opplevelsen fra turen, sier Mills.
Store og små forsinkelser gjorde at de to turkameratene måtte gi seg i Constanta på den rumenske delen av Svartehavskysten.
– Vi gikk rett og slett tomme for tid, og det var altfor langt igjen til Istanbul til at vi kunne nå fram dit på fornuftig vis, sier Mills.
Les også: Her kan du lese mer om reisen og hele dagboken her
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 13 2023
Denne saken ble første gang publisert 23/03 2023, og sist oppdatert 27/03 2023.
