Brukte utenbordsmotorer
Dette er våre bruktfavoritter
De siste 25 årene har vi kjørt hundrevis av båt- og motortester, og har fått noen favoritter blant de mange utenbordsmotorene vi har stiftet bekjentskap med.
Vi skal i denne gjennomgangen i all hovedsak konsentrere oss om de mest populære motorstørrelsene på det norske båtmarkedet, hvilket kort fortalt betyr effektklassen fra 50 til 200 hk.
Det er de mest relevante for et bruktbåtkjøp. I tillegg skal vi kikke på noen godbiter i de høyere effektklassene.
Det er først og fremst slik at man sørger for at båten er riktig til behovet, mens motoren nærmest følger med på kjøpet. Siden de fleste båtmerker er gift med et motormerke, kan du rett og slett ikke velge noe annet – med mindre det kommer på tale å bytte ut motoren, eller den har vært byttet ut på et tidligere tidspunkt.
Likevel skader det ikke å følge med når det gjelder å velge båt- og motorkombinasjon. Båtopplevelsen blir enda hyggeligere med riktig motor på hekken. Her kjører vi på med en oversikt for noen av de motorene vi har hatt våre beste opplevelser med de siste 20 årene.
Tre merker dominerer
Tre motorprodusenter har dominert markedet i Norge i denne perioden, blant annet fordi de har samarbeidet med de mest populære båtmerkene. Er du på jakt etter en båt fra ca. 4,5 til drøyt seks meter, vil du som oftest finne den med en Yamaha, Suzuki eller Mercury på hekken.
Evinrude har i første rekke hatt suksess i samarbeid med Sting og Nordkapp i denne klassen, mens Honda inntil i 2021 hadde AMT som et bestselgermerke.
Det er mye likt mellom de mindre motorene i klassen rundt 50–70 hester. Skal vi likevel plukke ut noen favoritter her, må det bli Yamaha og Suzuki.
Yamaha F50 var den første firetakteren fra den velrenommerte japanske produsenten, og vi kjørte den på langtest med en Skibsplast 500 CL i 1995. Resten er historie, og den firesylindrede 1,0-literen har siden gjort en stødig og sikker jobb på mange mindre familiebåter, senere også i 60- og 70-hesters versjoner.
Den viktigste endringen
Sammenligner du den første utgaven med dagens versjon, vil du finne ut at basiskonstruksjonen er lik, mens mange detaljer har endret seg. Den viktigste kom i 2005, da de fire forgasserne med automatchoke ble byttet ut med bensininnsprøytning.
Den største fordelen med innsprøytning er at et slikt system doserer drivstoffet mer nøyaktig enn en forgasser. Dessuten har F50 opp gjennom årene tilpasset seg en mer elektronisk hverdag i båtlivet, slik at den kan snakke med for eksempel kartplottere, samt startsperre og regulering av dorgefart.
En typisk brukerfeil
En annen gjenganger med positivt inntrykk, er Suzukis 1,3-liters, firesylindrede 60- og 70 hk med elektronisk bensininnsprøytning. Den var i produksjon fra 1997 og frem til 2009. Den har bra snert i frasparket og er svært stillegående, særlig på sakte fart.
En typisk brukerfeil er å starte motoren, for så å oppdage at den allerede går. Faktisk lager kjølvannsstrålen mer lyd enn motoren på tomgang. I 2009 byttet Suzuki fra fire- til tresylindrede motorer i denne klassen. Det er også robuste og gode motorer, men mangler litt av forgjengerens lune sjarm.
Mange gode muligheter
Et hakk opp i størrelse og effekt bringer oss til motorer fra rundt 80 til 115 hk. Av de nyere modellene, synes vi Mercury har gjort en meget bra jobb med sin mellomklassemotor med effekt på 80, 100 og 115 hk. I tillegg finnes den i sportsversjonen Pro XS, som sørger for rundt 125 hk.
Vi kjørte 115 hk-versjonen 400 nautiske mil på langtest i 2015, og ble positivt overrasket på mange måter.
Motoren er ikke spesielt avansert rent teknisk, men har solid volum på 2,1 liter og fire sylindre i rekke. Det gir et godt dreiemoment og den takler fint last om bord. Men aller best er et svært tilbakelent lydbilde, og en meget nøysom omgang med drivstoffet.
Pålitelig arbeidshest
Yamaha står også her for en av de pålitelige arbeidshestene i denne klassen, der deres 80, 100 og 115 hk er blant de vanligste motorene på 5–6 meters båter.
Disse motorene har basis i en firesylindret bilmotor Yamaha produserte til Ford Focus. 100-hesteren debuterte i 1998 med forgassere, mens 115-hesteren kom i 1999 og hadde innsprøytning. 80- og 100-hester har et volum på 1,6-liter, mens 115 har 1,75 liter.
Vi kjørte langtest av motoren på en Yamarin 6110 (forløperen til 64 og 65 DC) i 2000 med svært godt resultat.
Motoren går pent, er ganske sprek og bruker moderat med drivstoff. 80- og 100-modellene fikk innsprøytning i 2005, og motorserien har ellers fulgt samme evolusjon som de mindre 50-70-hesterene.
Tenk på volumet
På noen båtmodeller kan du få valget mellom 115 eller 150 hk, og hos mange produsenter er forskjellen større enn bare effekten.
Gjennom mange år har eksempelvis Yamahas og Suzukis 150-hestere vært volumsterke firesylindrede rekkemotorer med 2,7- og 2,9-liters volum, noe som gir langt bedre kraft enn 115-hesterne på større, tyngre båter.
Disse er etter hvert kommet i versjoner opp til 200 hester, med mer forfinet elektronikk og mulighet for elektronisk gass og gir. Mercury fulgte i 2011 opp med en 3,0-liters firer som også sørger for mer enn nok kraft. Den vant vår test av 150-hestere i 2012.
Ikke identiske
Yamahas 150-hester startet karrieren i 2004 og kom med bensininnsprøytning fra start. Senere har de utvidet spekteret med 175- og 200-hester, samt muligheten for elektronisk gir/gass.
De fleste tenker på dette som identiske motorer, men den opprinnelige, mekaniske 150-hesteren er faktisk en annen motorserie enn de øvrige, uten at det har den store betydning i praksis for båteierne.
Suzukis 150-hester fulgte opp i 2006, også den med innsprøytning fra start. Her er fortsatt basisen den samme, og det har kommet til ny teknologi underveis.
Det viktigste er nye effektversjoner i 175- og 200-hester, men også leanburn-teknologi – der en mager bensin/luftblanding i deler av turtallsregisteret sørger for lavere forbruk. Motoren har etter hvert også fått muligheter for elektronisk gir/gass.
Sekser gjør susen
Store, firesylindrede motorer har ikke den peneste gangen, og selv om balanseaksler hjelper på vibrasjonene, kan de oppleves som relativt harde i gangen på turtall fra rundt 4500–5000 o/m og opp til toppfart. Da er en sekssylindret motor god medisin.
Kraftfullt inntrykk
Er du på jakt etter V6-motor i effektklassen fra 150 til 200 hester, har det fram til nå vært Evinrudes V6 150–200 H.O., eller Hondas 175 eller 200-hestere med 3,5-liters V6 som som har vært aktuelle. Særlig på Nordkapps sportslige modeller gjør Evinrudes totakts G2-modell et kraftfullt inntrykk.
Vi er blitt spesielt glade i 200 H.O. i kombinasjon med Nordkapp 705, siden den bruker samme, store blokk som 250 og 300-hesteren. Da får du punch og toppfart så det holder. Etter at Bombardier la ned Evinrude-produksjonen i 2020 er det likevel lov å tenke seg om en gang eller to før man kjøper en bruktbåt med slik motor, først og fremst med tanke på delesituasjonen framover.
Honda-motoren er en relativt sjelden fugl, men de gangene vi har kjørt den, har vi registrert gange og støy i toppklasse. Vi testet 200 hk-versjonen på en Nordkapp 620 Avant i 2008, sammen med de firesylindrede 135- og 150-hesterene. Toppfart, gange og lydbilde var selvsagt klar seier for V6-motoren, men den overrasket med lavt forbruk i marsjfart.
Flott fra Mercury
Mercury lanserte nye 3,4-liters V6-motorer på 175, 200 og 225 hk i 2018, og de begynner å gjøre seg gjeldende i bruktmarkedet. Særlig 175- og 200-hesteren tilfører dette segmentet langt mer harmoniske egenskaper enn tilsvarende sterke, firesylindrete motorer.
De har en penere gange, mykere lydbilde og oppleves mer uanstrengt når du strekker turtallet forbi 4000 o/m. Alle de tre motorene er lette, og veier litt mindre enn typiske firesylindrete konkurrenter, og ca. 35 kilo mindre enn Yamahas 225-hesters V6. Våre tester har vist at de ikke bruker noe mer drivstoff enn de firesylindrete konkurrentene.
Er du på jakt etter en båt med Mercurys V6-motor er Uttern et bra sted å starte, da særlig deres 65-modell. Den finnes i bra antall både som daycruiser, bowrider og konsollbåt. Er du på jakt etter en styrehyttebåt har Quicksilver og Uttern modeller med denne motoren, mens Brig, Zodiac og Nordkapp er RIB-alternativer. Etter at Nordkapp fikk Mercury som motorleverandør i 2020, er særlig 605-modellen i konsoll- eller bowriderversjon aktuell med 175 hk, mens daycruiseren 660 har 175 eller 200 hk på hekken.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 20 2021. Den er oppdatert med nye motorer og informasjon i august 2023.
Denne saken ble første gang publisert 20/05 2021, og sist oppdatert 25/07 2023.
