Konglomeratet Navico er et godt bevis på at det lønner seg å være aktiv på utviklingsfronten om dagen. Denne produsenten har fra før Simrad Yachting og B&G i stallen, i tillegg til Lowrance som er aktuell her.

I pris- og kvalitetshierarkiet til Navico er det Lowrance som er ment for massene, mens Simrad er myntet på deg som har behov for litt tyngre installasjoner om bord. Samtidig har Lowrance arvet litt teknologi fra Simrad-modellene.

HDS Gen2 Touch er navnet på nykommeren og oppfølgeren til Gen2-serien, og den kommer nå i en 7", 9" og 12" -variant, hvor samtlige modeller har, som navnet indikerer, en touch-funksjonalitet.

Fem-, åtte- og ti-tommeren fra tidligere serie er på vei ut. Lowrance har med touchsatsingen og sitt egenutviklede Linux-baserte operativsystem heist brukervennlighetsflagget høyt.

Menysystemet har blitt svært intuitivt, logisk og lett navigerbart. I tillegg satser de på sømløs integrering med tidligere nevnte modeller og tilbehør.

Vi fikk legge labbene våre på samtlige modeller i forbindelse med en førpremiere. Her fikk vi gå gjennom en god del av funksjonene i smult farvann, med vekt på det som skjer under kjølen. De felles ytre trekkene for alle modellene er det typiske widescreen- formatet vi kjenner fra tilsvarende enheter i bilverden. I båt gir dette gode muligheter til å dele opp skjermen.

Lowrance HDS Gen2 Touch Athen=

HJEM: Her er startmenyen.

Lowrance HDS Gen2 Touch Athen=

Lowrance HDS Gen2 Touch Athen=

STANDARD: Dette er slik vi er vant til å se ekkoloddbildet, med fiskestim og fangst representert.

Lowrance HDS Gen2 Touch Athen=

Lowrance HDS Gen2 Touch Athen=

NYTT: Samtidig kan havbunnen kartlegges som her på bildet, og dataene deles med andre brukere.

En finger med i spillet

Akkurat som hos forgjengeren HDS Gen2 (uten trykkfølsom skjerm) satses det her mye på bredbåndsekkolodd og «StructureScan».

Dette er en teknologi som i tospann byr på solide muligheter for fritidsfiskere og andre som har behov for et godt bilde på hva som befinner seg under kjølen.

Det nye her er imidlertid at teknologien er innebygget i selve enheten. Dermed er det også mulig å få til en lekker installasjon, selv i mindre åpne båter. Siden hele stasen styres med fingertuppen, blir det også enklere å beherske maskinen innen fornuftig tid.

Ser du for eksempel noe interessant under båten, markeres dette ganske enkelt ved å peke på skjermen, opprette en markør og dermed har du også et kryss på kartet som foreller helt nøyaktig hvor fangsten eller skatten står.

Videre baserer hele brukergrensesnittet seg på ikonelementer vi kjenner fra Android/iOS-verden, samt få fysiske knapper.

Lowrance krydrer det hele med mulighet for å koble til bredbåndsradar og SonicHub for audio/video-integrering om bord.

Og ifølge sjefsdesigneren, Louis Chemi, som vi tok en liten stallprat med under lanseringen, så skal HDS Gen2 Touch nå kunne kombinere alle de grommeste ekkolodd- og navigeringsteknologiene i en og samme enhet.

- I tillegg lanserer vi også vår største skjerm i denne klassen, 12-tommeren HDS Gen2 Touch, sier Chemi.

Teori og praksis

I teorien fungerer det meste, mens virkeligheten ofte blir noe annerledes. Her fungerer imidlertid alle maskinene godt i felten. Det er i første rekke touchfunksjonene som gjør at alle størrelsene oppleves raske og enkle å bruke.

I tillegg har den fått en kraftig lysstyrke på 1200 og 1500 nit (eller candela), noe som er grunnleggende avgjørende for at navigeringselektronikk skal kunne fungere om bord i åpne båter.

Slik tolker du ekkoloddbildet

Bildet fra bredbåndsekkoloddet og sideskanneren trenger litt tilvenning for å tolkes, akkurat som radarbildet bør ses litt på før tåka, nullsikten eller natta kommer. Her kan vi tenke oss at vi står på siden og ser båten øverst, sjøen imellom og bunnen nederst. Siden båten beveger seg framover vil bildet gi en historisk framstilling, altså vise det som ligger bak deg. Dette i motsetning til en sonar, som vil gi deg data om det som ligger foran båten. Her ser vi små fiskestimer under båten, representert som klynger på skjermen. Dette vil en fisker kunne fortelle deg at dette fungerer som åte for de litt større fiskene du vil ha på kroken. Egentlig ganske rett fram, men som nevnt bør litt tilvenning stå på menyen først. Dukker det opp noen større prikker inne i stimen, kan det godt være at det er nettopp fangsten du ser også. Her trenger du imidlertid å finjustere ekkoloddet litt for å få vekk litt grums i bildet. På dypere vann senkes frekvensen svingeren opererer på og vice versa på grunna. Sideskanneren (StructureScan) ser i tillegg ut til begge sider, og dette bildet kombinert gir mye informasjon.

For mer informasjon og oppdaterte priser:

www.pronav.no

I praksis betyr det godt bilde i med solen direkte på. Videre har Lowrance satset sterkt på at du enkelt skal kunne dele opp skjermen i flere ruter eller bilderammer, noe som fungerer ypperlig i felten. I tillegg blir både panorering og zooming i kartbildet en fornøyelig affære når grafikken henger med.

Et annet viktig moment som bidrar i riktig retning er oppgraderteller kjapp nettverksfunksjonalitet. Her kan du kort fortalt sette inn en kartbrikke og dele dataene med andre maskiner på nettverket. Dette var også et hyggelig bekjentskap.

Trådløst kommer

Den andre store nyheten fikk vi ikke fikk testet her, men den går ut på at du kan få trådløst nettverk via egen modul. Hvorfor dette ikke er direkte integrert i enheten er rett og slett fordi wi-fi viser seg ustabilt i sammen med sterke sendere som VHF-en om bord.

Med trådløst nettverk på plass skal du snart også bruke GoFreeappen til telefon eller pad til å kontrollere hele stasen, ikke helt ulikt det vi kjenner fra Raymarine- universet.

Alle maskinene kommer ellers med en hekkmonterbar 50/200 kHz svinger for havbruk eller en 83/200 kHz-variant for innsjøbruk. Ellers er den kompatibel med svingere i selve skroget opp til 1 kW.

Videre har maskinene fått innebygget GPS, med mulighet for å legge til en ekstern mottager.

Selve kartografien er det tradisjonen tro Navionics som står får, i tillegg til det du selv bidrar med via «StructureMap».

Dette er rett og slett bilder av havbunnen som integreres med kartet ditt over tid. Dette er også data du lett skal kunne dele med andre brukere via Internet.

Under kommer vi nærmere inn på virkemåten:

=

TOLKES: Bildet fra bredbåndsekkoloddet og sideskanneren trenger litt tilvenning for å tolkes (se rammesak over).

=

=

På eventyr med StructureScan HD

Akkurat som skanneren på skrivebordet gir deg et bilde av hvilket som helst dokument, så vil StructureScan gi deg et bilde av havbunnen.

Det byr på eventyrlige muligheter. StructureScan HD og StructureMap har nå blitt en innebygget del av HDS-serien til Lowrance.

Dermed får du for en relativt liten sum penger og med en liten hekksvinger tilgang på en helt ny verden under båten.

I praksis vil StructureScan HD sveipe over havbunnen mange ganger i sekundet.

Dette genererer ekstremt mye data i forhold til konvensjonelt ekkolodd, som igjen må behandles og omformes til et bilde som vi kan se her.

I takt med den generelle utviklingen på datafronten har teknologien også blitt tilgjengelig for oss med vanlige lommebøker. Videre er bildet avhengig av at det er noenlunde rolig på havoverflaten for at bilde skal blir bra, akkurat som at du må holde et kamera rolig for at blinkskuddet skal sitte.

På bildet ser du en hvit stripe i midten. Det er kjølvannet ditt, mens det som kommer opp på hver side er havbunnen.

=

DRAMATIKK: D/S Gudrun ble 10. desember 1944 angrepet (bildet over) av engelske mosquito-fly mens hun lå for anker ved Abelsnes. StructureScanbildet (under) avslører hvordan vraket ser ut i dag. En russisk reketråler ser du på bildet nederst.

=

=

Russisk reketråler og «D/S Gudrun»

Her har vi hentet inn et to eksempler fra virkeligheten.

Den ene er en russisk reketråler som sank ved Helgelandsbrua i 2004 mens det andre er vraket av D/S Gudrun, som den 10. desember 1944 ble angrepet av engelske mosquito-fly mens hun lå til ankers utenfor Abelsnes ved Flekkefjord.

Førstnevnte vrak ble mistenkt for å utgjøre en fare i skipsleden, mens skipsvraket fra krigens dager gjerne har en magnetisk effekt på dykkere.

Her ser vi begge vrakene godt på skjermen, og vi studeres detaljene kan vi se alt fra en brukket mast til ødelagte hekkpartier.

Kjenner du selv til noen vrak i ditt nærområde, ser det ut til at StructureScan-systemet kan være med på å lette litt på sløret - om du ikke vil dykke ned selv.

HDS Gen2 Touch Lowrance Utstyrsmiks Vi Menn Båt 47=

S-M-XL: De to minste modellene har stort potensiale for ettermontering i mindre og åpne båter. Den største krever litt mer plass.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!