Norske småbåteiere har i alle år sverget til den velkjente paraplydreggen. Nå finnes det derimot andre, og vel så gode, alternativer på markedet. Et moderne anker fester bedre, og man kan dermed gå ned et par kilo i vekt i forhold til den tradisjonelle paraplydreggen.

- Vekten er et godt argument for å tenke nytt om fortøyning, Du kan gå ned en størrelse på ankeret i forhold til den gamle dreggen. Jeg kommer aldri til å bruke noe annet enn Bruce-anker i min skjærgårdsjeep, sier Tommy Walle, butikksjef hos Maritim i Arendal.

Bjørnar Wiig, markedssjef hos Engbo, mener at bunnforholdene der en fortøyer må avgjøre valget av anker.

- Legger du til på steder med bløt sandbunn og småstein, vil skålankeret gjøre jobben, men straks det blir større stein og mer ulendt terreng, kan skåla ha problemer med å feste seg, forklarer han.

Vår gjennomgang av de fire vanligste modellene på markedet viser at den tradisjonelle paraplydreggen har fått reell konkurranse av nye ankre, og ved neste utskiftning kan det kanskje være en idé å titte nærmere på de nye modellene?

De fleste ankre leveres enten i galvanisert eller syrefast stål. Det er ikke noen nevneverdig forskjell i styrken til de to stålkvalitetene, så her er det smaken og lommeboka som må avgjøre om en vil gå for standardutgaven eller den skinnende blanke, syrefaste varianten.

Paraplydreggen

Paraplydreggen er et tradisjonsrikt ankringsinstrument med fire gripeklør som er leddet i bunnen av dreggstokken, og som også kan forklare paraplydreggens popularitet; klørne kan nemlig enkelt brettes inn, og dermed tar dreggen minimalt med plass når den ikke er i bruk.

Denne modellen får også pluss i margen for en kjekk ordning som gjør at den kan reddes selv om den kiler seg fast i steinura. Når ankerkjettingen får gå helt ned til bunnen av stanga, kan kjettingen festes til toppen av dreggstokken med et tynt tau slik at et kraftig rykk kan få hyssingen til å ryke. Dermed kan paraplydreggen enkelt hales inn fra det gjenværende festet nederst på dreggen. Ekspertisen er litt skeptiske til dreggens gripeegenskaper.

- Gripeklørne er så små at jeg ville ikke sovet særlig trygt hvis paraplydreggen var båtens eneste akterfortøyning. I tillegg vil vinkelen på dreggen bli slik at den kan slippe når belastningen blir for stor, selv med langt ankertau, sier Bjørnar Wiig, som mener paraplydreggen kun er velegnet som reserveanker eller som "k affedregg" på dagsturer og når båten hele tiden er under oppsikt.

Bruce-ankeret

Dette ankringsredskapet ble introdusert tidlig på 70-tallet og ble opprinnelig brukt på oljeinstallasjoner i Nordsjøen. En M-formet klo borer seg ned i bunnen, og på grunn av vinkelen på armen, vil ankeret presses ytterligere nedover etter hvert som presset øker. Først når tauet skal kveiles opp og kommer i loddrett posisjon, vil ankeret slippe.

Produsenten av det originale Bruce-ankeret leverer ikke lenger til fritidsbåtmarkedet, og modellene som nå er å få kjøpt kalles derfor også for Bruce-kopi, Maksanker eller M-anker. Ved bruk av ankervinsj kan det være problematisk å få ankeret riktig inn i vogga, men likevel er modellen en favoritt hos våre eksperter.

- Et godt valg for de fleste båtfolk. Ankeret har god gripeevne både på stein og sandbunn, sier Tommy Walle.

Skålankeret

Skålankeret har en tallerkenformet bunnplate med midtstilt ankerstokk som gjør at det borer seg ned i sand og mudder og gir godt feste der forholdene er optimale. Ettersom det ikke bare er tyngden, men også ankerets utforming som er avgjørende for gripeevnen, vil 10-15 kg være tilstrekkelig til båter på 25-30 fot. Den beskjedne størrelsen og de pent avrundede kantene gjør ankeret til en favoritt på badeplattformen. Modellen kalles også tallerkendregg.

- Jeg har selv brukt skålanker i flere sesonger, og er godt fornøyd. Sammen med kjetting eller et tykt blytau vil det gi god stabilitet også når vinden kommer inn fra siden, sier Jan Eric Haaversen, daglig leder i nettbaat.no. Han har opplevd å få mudder på ankerlina når ankeret trekkes opp, noe som tyder på at skåla har vært én meter nede i bunnslammet.

Bjørnar Wiig er mer forbeholden; han har opplevd at det kan være problematisk å finne feste til skåla.

- Der det er mye sjøgress og tang kan bunnen av ankeret skli over uten å sette seg fast. I steinura er heller ikke en rund tallerken særlig velegnet, sier han.

Patentankeret

Patentankeret er en norsk konstruksjon med to kraftige gripeklør som er montert på en leddet stang på tvers av ankerstokken. På grunn av vekten vil klørne alltid treffe bunnen først, og de to spisse og brede bladene gir godt feste på ulike typer underlag. Ankeret har mer eller mindre de samme bruksegenskapene som Bruce-ankeret, men i oppheist stilling vil det ta mindre plass ettersom klørne kan brettes inn.

- Det kan være smart å ta en titt på badeplattformen når båten er i fart. Henger labbene utenfor, gir ankeret mye sprut og en unødvendig motstand, forklarer Bjørnar Wiig, som i slike tilfeller anbefaler montering av en leddet plattformrulle som heiser ankeret høyere opp.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!