Du hører sikkert lyden for ditt indre øre. Den som begynner som en lav, buldrende dur et eller annet sted under horisonten. Som etter hvert stiger i intensitet, og høres ut som et enslig offshoreløp under oppseiling. Før du ser båten, ser du en sky av vann som nærmer seg i stor fart. Så i et lynglimt, fulgt av et tordenskrall fra svære V8-motorer på full blås, passerer en fargesprakende V-bunns-pil klippet ut av Miami Vice. Og du er etterlatt i en dønning av hekksjø og rullende V8-lyd.

Jeg har aldri vært helt sikker på om jeg synes båter av denne typen er kule eller hel-harry. Med en lett ambivalent og forsøksvis nøytral mine, betrakter jeg skapningen som vipper ved brygga. Gressvik ved utløpet av Glomma en regntung septemberdag er muligens så langt unna du kan komme Biscayne Bay i Miami en solskinnsdag. Men båten er den samme som du lengselsfullt kan beundre fra et cruiseskip-dekk, eller fra en solstol på South Beach.

For Formula er "the real deal" selv hos et powerboat-kresent publikum. Startet i Miami i 1962 av legenden Don Aronow - en mann som også har merkene Cigarette og Donzi på samvittigheten. Og selv om Aronow solgte seg ut av Formula ganske tidlig, og merket nå også lager "vanlige" båter, har man fortsatt racingaktivitetene. Og de har sine sivile avleggere i Fastech-serien, som består av fem modeller fra 27 til 38 fot.

Muskler i motorrommet

Det er storebror i serien som er tema for dagen, noe som kan passe bra med en frisk bris som møter strømmen fra Glomma ute ved Strømtangen Fyr. 11,6 meter lang, 4740 kilo tung og svært passende utrustet med to HP600 SCi-maskiner fra Mercury Racing. De håndbygde 8,2-liters V8-maskinene yter 600 hk hver, ikke minst takket være innsatsen fra en Lysholm 3,3 liters kompressor.

Den store badeplattformen summer til værs og åpenbarer et motorrom som får stemningsbarometeret til å svinge betydelig i retning av "kul". De metallisk blå kompressorene og muskelsvulmende høyglanspolerte eksosmanifoldene sender ilinger nedover min motorentusiastiske rygg. De går raskt går over i et frydefullt grøss når mesterverkene braker i gang og faller samstemt inn i en hvesende, hissende tomgang som gir tydelige signaler om at det er mer på gang.

Vi glir rolig og lett buldrende ut elveløpet, og kan benytte tiden til å beundre et stilig dashbord med ekte karbonfiber-innlegg, Livorsi-instumentering og ditto gass/gir-kontroller. Men aller best er stol- og fotplateinnstillingen: Ved hjelp av to brytere på hver stolside, kan du justere stå/sittestilling på en måte som er helt tilpasset deg og den kjøresituasjonen du befinner deg i. Barometeret drar seg enda et par knepp i retning høytrykk.

Vel forbi 5-knopsgrensen, er det på tide å kjenne på varene. Jeg innrømmer gjerne at det har vært få turer i 38-fots monsterbåter med fartspotensial på 70+ knop, og en av leksene livet har lært meg, er at det er lurt å ta ting gradvis. En annen ting jeg har lært, er at proft redskap ofte gjør det som ser vanskelig ut, relativt enkelt. Tiden vil vise i hvilken kategori Formulaen vil havne¿

Ny pers i 70+

Et lett trykk på de lekre gasspakene er nok til at båten skyter opp i plan med et fornøyd "braaaoff" fra lekekameratene i motorrommet. Et raskt blikk på GPS'en avslører drøyt 30 knop, og silkemyk gange gjennom krapp motsjø. Vi sirkler noen ganger, øker til 40, 45 knop. Trimmer, kjenner på gassresponsen - ho, ho - flat fjøl i 45 knop avstedkommer et dyrisk brøl fra motorrommet og et spark i ryggen som kjennes helt uvirkelig.

Vi går ut fjorden med vind og sjø midt imot. I 50 knop renner tårene og tar bort all sikt. Min omtenksomme sidemann overleverer et par kjøre-fort-briller og vi er klare for mer action. Nå er det bare å klemme til. Full gass, konsentrasjon på ratt, trim og bølger. Verden raser forbi i en grå septemberdis, regndråpene svir i ansiktet og Formulaen dundrer uanfektet over bølgene. Det er ikke antydning til skummelt, bare en herlig, stødig kjøreopplevelse og en fartsfølelse som er hinsides alt jeg har opplevd før. 70,3 knop på GPS'en, ny pers og et løfte om at de 74 knopene båten skal gå under ideelle forhold, er innen rekkevidde.

For å sette tingene litt i perspektiv, er også en Hydrolift S-24 og C-27 ute og leker seg i samme område. Flotte farts- og sjøbåter, ja vel - men sett i forhold til hva den amerikanske superbåten nettopp har bedrevet, blir det litt som NHL kontra Get-ligaen. Vi utøver samme sport, men på to helt ulike plan.

Det handler om kultur...

Vi marsjer innover fjorden igjen. 40-45 knop kjennes avslappende og behagelig, motorene koser seg i hyggelig turtallsleie, septemberregnet kjennes plutselig varmt, og er det ikke sola som stikker gjennom skydekket? Hadde vi hatt med oss noen venner om bord, ville de ha sittet relativt luftig på den komfortable aktersofaen, men med god utsikt til mesteparten av moroa.

Under dekk er det en avlang lugar, med et lite pantry, toalett og en overraskende rommelig sofaseksjon. Men aller mest passer den til, ja du vet.

Pent fortøyd, betrakter jeg det slanke V-bunnsskroget med det livlige fargemønsteret, det lange dekket og den lave vindskjermen. På mange måter minner den meg litt om en klassisk Ford Mustang. Ikke perfekt, et avgrenset bruksområde, men med ikon-status og en kulturbærer du kan like eller la være.

Men harry? Ikke snakk om.

Tekniske data

Lengde: 11,63 m
Bredde: 2,51 m
Vekt: Ca. 4740 kg
Drivstoff: 738 l
Vann: 72 l
Dypgående: 0,84 m
Bunnvinkel: 24 grader

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!