Slike farkoster er vel knapt observert på vår side av Atlanteren, men de mindre utgavene er det derimot flere av. Vi tok for oss et knippe i 20-fotsklassen: kyprioten Karnic 2250 og fire amerikanere, Sea Pro 206, Mako 215, Boston Whaler 235 og Trophy 2052. Vil du ha en hurtiggående sportfiskebåt, er det nemlig først og fremst amerikanerne som kan levere varene. Norske båter beregnet på sportsfiske får fort et sjarkpreg over seg, og de franske har store glassbur og diesel på aksling - ingen racere de heller, med andre ord.

Eksperthjelp
Undertegnede er ingen fiskeekspert. Utover litt torskefiske med bunnsnøre i Drøbaksund og noen besøk i fiskedisken på ICA, har jeg bare et fåtall turer med fiskestang til ulike fjellvann på fiske-CV'en. Jeg har riktignok også deltatt på noen fiskereportasjer i Vi Menn Båt-regi, men alltid med innleid ekspertise. Så også denne gangen: kollega Ola Haug fra naturredaksjonen i eget forlagshus, Chris Appleby fra "Alt om Fiske", havfisker og båteier Morten Ruud, samt deler av fiskeforeningen Trutta fra Langesund - en trivelig gjeng som har vært med oss før.

"Testbasen" er lagt til Valle i Telemark. Der har Morten hytte, og med rikelig plass på marinaen, kan alle testbåtene ligge godt fortøyd.

Stangfiske

Utgangspunktet for testen er å se hvordan de ulike båtene faktisk egner seg som sportsfiskebåter og hva som skiller de ulike løsningene. Fiske i denne sammenhengen er det som betegnes som sportsfiske, det vil si fiske med stang. Garn og ruser er mer for dem som skal ha mat og ikke er mest opptatt av opplevelsen og spenningen.

- Det viktige for meg er å få den fisken jeg jakter på, sier Morten. - Hvis jeg skal fiske lange, ser jeg på kartet før jeg drar ut, utdyper han. - Jeg ser etter typiske steder der det kan stå lange. Deretter finner jeg fram det utstyret som egner seg for dette fisket. Hvis jeg så får en lange akkurat der jeg har ment den burde stå, er turen vellykket.

Om det tilfeldigvis skulle stå en makrellstim der, er ikke jeg interessert i å få med kilovis av det hjem. Det er sporten og spenningen med å fange det jeg er på jakt etter, som fascinerer. En sportsfiskebåt må gi meg arbeidsrom for det jeg trenger av utstyr, og den må være rask og trygg, slik at jeg kan bli på fiskeplassen selv om været forandrer seg. Får jeg fisk, skal den også tilby arbeidsforhold som gjør at det er gøy å kjempe fisken om bord.

Vi for vår del vil legge til at svært mange bruker båten til mer enn én ting, så det er en fordel om forholdene om bord tillater at man kan be med seg noen på en vanlig båttur, også.

"Arbeidsplassen"

Den viktigste plassen er akterdekket. Her skal det være plass til å jobbe med fisken. Antisklibelegget og høyden på rekka må være slik at en ikke frykter å falle over bord.

Kravet er at det skal være god polstring som treffer over knærne. Høyden var det bare Trophy som ikke hadde, men Sea Pro manglet polstring. Dette kan monteres, men hvorfor er det ikke standard? Boston Whaler har også en stålrekke på dørken til å sette foten under. Det gjør den et hakk bedre enn de andre.

Tilgjengelighet akterover er også viktig. Her skulle en tro at påhengsmotoren var et hinder. Derfor hadde vi forventet at Trophy ville score høyest med sitt hekkaggregat, men nei. Her tar motorkassa mye plass innvendig, og med en lav rekke i tillegg, blir det ikke enkelt å bevege seg. Boston Whaler har laget en egen "lomme" på styrbord side der polstringen går i en U. Meget flott utført og testens klart beste løsning.

Stangholdere

En havfisker har med seg minst tre stenger på tur, for ulike fisketyper. Er man to eller tre på tur, trengs det god oppbevaringsplass for stengene. Her er det mange krav som skal tilfredsstilles. Det beste er lagringsplass nede i kabinen; der er stengene ute av veien. Og stengene det fiskes med må kunne stå på rekka. Så langt alt vel.

Så kommer det siste: Hvis en får fisk, må de andre stengene det fiskes med kunne flyttes, slik at det kan jobbes uhindret rundt hele båten. Det er her plassene på et tak eller targabøylen kommer til sin rett; dit kan stenger med snøre i vannet flyttes og, vips, er dørken klar for den store fighten.

Igjen er Boston Whaler blant de beste, med tre stangplasser på taket, samt to på hver side og to akter. De siste er fint for dorging. Den norske Karnic-importøren setter på targabøylen fra Skibsplast 655, og her kan det lett monteres fire. Morten, som eier testbåten, har satt på to.

På de øvrige er det holderen på rekka som gjør jobben. Sea Pro og Throphy har fire, mens Mako bare har to - det holder knapt til én fisker.

En smart detalj på alle båtene, unntatt Sea Pro, er at rekka, der stangholderen står, kan skrus av. Tanken er at her blir det boret og montert mye ulikt utstyr; dersom båten skal selges, kan man bare kjøpe en ny rekke uten hull. Smart.

Fiskekummer

I Norge er det ikke lov å fiske med levende agn. Slike humane begrensninger fins ikke i USA. Derfor er det vanlig med kummer med vanngjennomstrømming hvor det kan gå levende fisk. Her på berget kan de brukes til å oppbevare fangsten i eller som kjølebokser, siden de er drenerte. Store fangstkummer i dørken er det bare Boston Whaler og Trophy som har; disse er også drenert, så de kan fylles med is. Når det ikke fiskes, er de utmerkede stuverom for tau og fendere.

Like viktig er det å ha et saltvanns-spylesystem. Det blir nemlig fort mye blodsøl når en får fisk, og da er det fint å kunne spyle alt over bord. Er dette ikke standard, så bestill det ferdig montert.

Siste punkt er oppbevaringsplass for utstyr. De seriøse fiskerne jeg kjenner, har mye av det, veldig mye. Skuffer og bokser hvor ting kan ligge stabilt under turen er fint. Her er det ulike løsninger, men det beste er skuffeseksjoner med plastbokser; da har man oversikten, og ting kan stå fremme når det behøves.

Motorvalg

Brunswick, som eier Mercury-fabrikken, er også eier av en rekke båtfabrikker. Typisk nok står de bak tre av testbåtene: Boston Whaler, Sea Pro og Trophy. Sistnevnte var en del av Bayliner, men er nå skilt ut som eget merke. Disse tre har naturlig nok Mercury-motorer på testbåtene. Og når Mako også velger samme merke, er det bare Morten med Karnic'en som går mot strømmen med sin Suzuki.

Ved havfiske er tomgangsstøy viktig. De fleste ligger og driver mens de fisker, og da er det naturlig at motoren går hele tiden. Her faller Mercury Optimax i gjennom; den er slitsom å høre på, og hele testteamet fraråder en slik motorisering. I den andre enden av skalaen er Verado-motoren fra samme produsent; den er så godt som lydløs ved stilleligge, og er enhver fiskers drøm. Dieselmotoren i Trophy er ikke noe støysmykke, men kommer greit ut av det. Dessverre er den ikke sterk nok til å gi særlig hastighet på båten, men det er en annen sak.

Testbåtene

Alle båtene er av typen walkaround, hvor man kan bevege seg rundt hele båten, og det er naturligvis en fordel, særlig når man driver. Plassen under dekk kan ikke regnes som noe mer enn et stort stuverom eller toalett. De færreste vil tilbringe mange netter her. Skal båten brukes utenom sommersesongen, kan det bli en varmestue, hvis du koster på deg en varmer. For egen del, vil vi da legge til at en skal være sjøsterk for å kunne sitte her nede i åpent farvann.

Selv om fiske er et hovedtema for denne testen, er det klart at båtene kan brukes til andre ting også. Men noen av dem er jo mer spesialiserte enn de andre.

Generelt kan det sies at amerikanske båter har kalesjer som egner seg bedre til å skygge for sola enn til å beskytte mot nedbør. Bli derfor ikke overasket over at det er mange deler og glidelåser å forholde seg til, og at det lekker. Selv Boston Whaler, med tak, slet med dårlige plastdeler her.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!