Kort sagt:

+ Finish

+ Detaljer

+ Plass


- Pris

Vi har visst om den lenge, og fikk et lite glimt av den på en messe i vinter, før den fremsto i all sin prakt på Sjøen for Alle. Der var Windy 52 Xanthos ikke bare messas største båt, men også den som var løftet høyest.

Nå henger den ikke lenger, men ligger der den skal, i vannet, og venter på at vi skal på prøvetur. Det er påske, og stedet er Arendal, hjembyen til fabrikken og folkene som lager disse båtene. (Denne er produsert i Sverige, men det trenger vi ikke å snakke så høyt om.)

Windy stiller med et sterkt lag som skal være med oss på prøveturen. Kai Hovde er teknisk direktør og ansvarlig for utvikling og produksjon. Hans Jørgen Johnsen er konstruktøren som har tegnet båten. Da trenger du blanke ark og en blyant, tenker du. Linjal er ikke så viktig, for det skal ikke tegnes så mange rette streker, men et viskelær kan være nyttig. Så er det vel bare å sette i gang? Nei, det foregår ikke helt slik i vår moderne tidsalder. Men Johnsen tegner mye på gamlemåten, så det er ikke veldig langt unna sannheten. Derfor er han også et levende oppslagsverk.

- Hvor høyt sitter vi over vannet, spør jeg Kai, mens vi går ut Galtesund.

- Hans Jørgen! Han roper ned i salongen, hvor kollegaen går og lytter etter knirk og sjekker tilpasninger. Spørsmålet blir stilt og en rask hoderegning følger:

- Fra dørken og ned til konstruksjonsvannlinja er det 1350 mm. Setebasen er 950 mm over dørken, pluss sittehøyde& Det blir cirka to og en halv meter når båten ikke er i plan.

Med radar gjennom suppa

La oss ikke henge oss mye opp i været, men nå ligger tåka tjukk som den berømmelige suppa. Vi oppdager at elektronikken ikke har gjennomgått de nødvendige justeringer for å få kompass, GPS og plotter til å spille på lag. Men en diger radar på taket viser oss vei ut i åpen hav. For det er dit vi vil.

Bølgene er mellom 2 og 2,5 meter høye og vi går greit i 13 knop, rett imot. Et lite skyv på spaken, og vi er raskt oppe i rundt 20 knop, fremdeles uten noen som helst problemer. Vår venn under dekk ser også ut til å trives, der han går og lytter etter forbedringspotensialer.

Ferden går et godt stykke utover, men siden ingen av oss trenger noe i Danmark, er det på tide å vende nesa hjemover igjen etter en halv time. Nå blir det skikkelig moro. Med sjøen inn aktenfra er det bare å slippe ut hestene fra stallen under dørken. Med 752 i hver av de to stallene blir det mye å holde styr på. Med alle i aktivitet leverer motorene - hold deg fast - 2x3000 Nm. Det er mye, veldig mye. Økningen fra 1400 Nm ved 1000 o/min til maks ved 1400 o/min er enorm; den nesten 20 tonn tunge båten dyttes fram som en jolle.

Med bølger som er lengre enn båten får jeg noen herlige surfer nedover mot bølgedalen, og det er en fryd å styre den rett mot neste bølge. Nå kan jeg velge om motoren skal holde konstant turtall og ta oss over neste bølgetopp - motorelektronikken sørger for pådraget hvis spakene ikke røres - eller jeg kan slenge dem i bånn og nærmest bli skutt over neste topp. Farten? Langt over 30 knop.

Da det blir Kais tur ved rattet, gir han på for fullt og når toppfarten. Han har nemlig konto for gjenoppbygging hvis det skulle ramle ned noe. Med servise for seks personer i skapene under dekk, pluss flatskjermer og annet snadder, risikerer han velvoksne utgifter hvis han ikke gir seg.

Skarp i svingene

Vi kommer inn i smulere farvann og tåka letter. Jeg gir derfor på og legger inn noen skarpe svinger. Det merkes at båten er stor. Den lekne oppførselen blir erstattet av mer storbåtfølelse. Det betyr at den trenger plass, men den er konsis. Jeg har sagt det før og denne båten bekrefter det igjen - den lekne småbåtfølelsen forsvinner et sted mellom 40 og 50 fot. Mye av grunnen er at båter med drev er lekne og har raskere respons. Store motorer og små ror gir ikke den samme opplevelsen. Når Volvo kommer med IPS på større motorer, vil man nok vinne tilbake noe av dette, også i båter som denne.

Plassbehovene til tross, kan jeg med glede konstatere at det er et forutsigbart og stabilt skrog vår venn under dekk har tegnet. Den legger seg fint ned i svingen og følger en skarp og markert linje. Med takluka igjen blir det dårlig oversikt i babordsvinger, men utover det er utsikten upåklagelig. Styreposisjonen ligger også såpass mye høyere enn salongen at det ikke skaper problemer om noen befinner seg der. Mørke farger under frontvinduet hindrer reflekser, og instrumentbordet har plass til rikelig med skjermer; den ene 12-tommeren i testbåten virker liten og ensom. Spesielt med tanke på antenneskogen på taket.

Solen har ikke meldt seg, men jeg tar opp taket for å kjenne vinden i håret. Her har man imidlertid sørget for at det ikke blir noen turbulens som blåser alt veggimellom, så vil du lufte sveisen, må hodet stikkes opp gjennom lukeåpningen. Det er faktisk veldig enkelt takket være patentene jeg kjenner igjen fra den større 58 Zephyros; en elektrisk drevet fotskammel sørger for den rette dørkhøyden, og seksjonen med gassreguleringen og alle knappene for trimplan og sidepropeller kan heves til passende høyde.

Stående har man fin oversikt for havnemanøvrer, og med et kamera i radarmasten som viser badeplattformen, vil hele båten være dekket. På dårlige dager er det mulig å åpne vinduet ved førerposisjonen for å se styrbord side ved tillegging.

Skal du ha el-vindu babord, må du lage et kryss på ekstrautstyrslista. Gjør det. Det er greit å kunne snakke med dem som går på ripa eller brygga uten å ta opp hele taket.

Helhet og detaljer

Kombinasjonen helhet og detaljer er avgjørende for sluttinntrykket. Er det pent? Er det praktisk? Og, ikke minst, er det solid? Jeg har ennå ikke møtt en båtbygger som ikke mener at hans båter er de mest solide og at de er bygd på den smarteste måten for å få den beste "brøken" styrke/vekt. Det siste fordi det gir høy hastighet og god drivstofføkonomi.

Windy ved Hans Jørgen er intet unntak. Det han har gjort, er å vakuumstøpe både skrog og dekk. Det gir et lettere og sterkere skrog. Her er det snakk om opp mot ett tonn i skroget og 500 kg i dekket. Samtidig som styrken er beholdt. Hele hardtop'en er støpt slik at den bidrar til økt vridningsstivhet. Vi opplevde da heller ingen tendenser til skjelving ute i den grove sjøen.

Det var de store linjene. Men det er ofte i detaljene den gode følelsen dannes. Ta rekka for eksempel; her er det bygd opp en liten kant ytterst på dollbordet. Ikke høy og ikke bred, men nok til at dekket ikke går rett ut. Dermed får du inntrykk av å gå på en nedsenket gangvei istedenfor å balansere på et smalt dollbord, selv om bredden er den samme.

Hyttedekket rundes også av med en markert kant; det går ikke bare ned i dekket. Ute på fordekket kan vi ikke unngå å legge merke til kryssholtene. De er av skipstypen for virkelig å vise muskler. En kraftig ankervinsj hører også med. Og med to separate taurom blir det hele ryddig.

To varianter

Et flatt dekk fra førerposisjonen helt ut til trappa ned til badeplattformen gir et fint oppholdsareal. Det gjør det også enkelt å bevege seg rundt hele båten. En fast benk akter som lett kan suppleres med stoler og bord blir den perfekte uterestaurant. Her har mange av konkurrentene en diger solseng. Har Windy funnet opp noe nytt? Egentlig ikke, men de har vist at akterenden blir mer anvendelig hvis jollegarasjen droppes. Her må jolla settes på plattformen isteden, noe som ikke bør by på problemer.

Vil du absolutt ha et eget rom til lettbåten, så finnes det en variant som heter Balios som byr på det. I den er alt tilbake til det tradisjonelle igjen, med solseng og det hele. Vi har ikke sett den i virkeligheten, men vår testbåt virker mer praktisk, og rent personlig synes vi også den ser bedre ut.

Levelig under dekk

Etter en solfylt dag på sjøen, er det herlig å trekke ned under dekk når man har gått lei av den svale havbrisen. Ja, nå løper fantasien løpsk igjen. Her er det fremdeles en tåkefylt dag, i påsken, i Arendal havn. Men nettopp tåka gjør det lettere å drømme seg bort til et rikmannsliv i fremmede farvann.

Nok om det. En sittegruppe babord er det første som møter meg. To puffer har fått plass under bordsøylen og kan tas fram ved behov. Med det lokale kraftverket i gang (en generator) kan kokken slå seg løs. Med stekeovn og fire plater er det ikke utstyret det skal stå på. Stort kjøleskap og rikelig med lagringsplass hjelper også til.

Eieren bor i baugen og har en flott dobbeltseng og sitt eget bad med dusjkabinett til rådighet.

Gjestene får to identiske kabiner akter. Begge har enkeltsenger, men man kan fylle mellomrommet for å få én stor seng hvis det er ønskelig. Disse to lugarene deler båtens andre bad, som man også har tilgang til fra salongen.

Fornøyd konstruktør

Etter noen timer i sjøen er det en fornøyd konstruktør som oppsummerer dagen. Litt har han funnet, men ikke mye. Noen gummipakninger på enkelte dørkluker. Et hengsel kan senkes, og noen takpaneler skal festes bedre. For bygg nummer én må det sies å være mer enn godkjent. Jeg har heller ikke klart å fremprovosere unoter eller mangler. Fint for Windy, som har mange kunder som venter på båt (store modifiseringer betyr forsinkelser).

Vi ønsker hverandre god påske, og de to som står igjen på brygga kan konstatere at nok en Windy-båt er praktisk talt klar for markedet. Fra nå av er det salgsavdelingen som må ta jobben. Den bør de klare.

Jeg for min del kan bare konstatere at det fremdeles er langt fram til det kommer en Windy ut av tåka med mitt navn på.

Tekniske data

  • Lengde:15,8 m
  • Skroglengde:14,95 m
  • Bredde:4,4 m
  • Vekt:ca. 17 t
  • Drivstoff:2100 l
  • Vann:470 l
  • Toppfart:38,6 kn
  • Motoralternativer:
  • D9-575 EVC
  • D12-712 EVC
  • D12-800 EVC
  • Generator:5,7 kWh
  • CE-kategori:A
  • Pris std. båt m. D9-575:7 700 000 kr
  • Pris testbåt m. D12-800 og mye ekstrautstyr:9 000 000 kr
Les hele saken

Spesifikasjoner

Produsent
Pris

Vår karakter

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!