Opp gjennom tidene har Citroën laget en rekke spesielle biler som har skilt seg ut på godt og vondt. De har laget lekre, særpregede og fremtidsrettede biler som Traction, DS, CX og SM.

I tillegg har du de beint fram underlige fremtoningene som Ami og Visa, samt variasjoner over 2CV-lest som Dyane, Acadiane og Méhari.

Kjedelige og upålitelige

Så var det som om viljen til å lage noe annerledes druknet i en bølge av «vanliggjøring». På 90- og 00-tallet ble Citroën tannløst normalisert. Germanisert, kan man kanskje si, men ikke på en særlig vellykket måte.

Flere pålitelighetsstatistikker mer enn antydet at Citroën (og franske merker generelt) ikke fulgte med i kvalitetsutviklingen. Når en bil verken er særlig kul eller har et særlig godt ry, da er faren for å bli oversett stor. Modeller som Saxo, ZX, Xantia og Xsara – har med sin design ikke har fremkalt annet enn gjesp. Første generasjon C5 er så anonym at den må ha rosa folie om noen skal legge merke til den. 

Men nå er det endelig en særpreget Citroën å se på veiene igjen – i form av C4 Cactus. Og som planten den henter navnet fra, så stikker den seg frem. Her er det mulig å trekke linjene tilbake til Citroëns kanskje mest kjente ikon, 2CV. 

SARDINBOKS OG CACTUS: Prikk like er de ikke, men endelig har Citroën laget en bil med karakter igjen, en bil som reflekterer forhistorien av eksentriske og geniale biler. FOTO: Martin Jansen

MOTOR: Boxer. FOTO: Martin Jansen

"Hele" 33 hk

Jeg har selv vokst opp med flere 2CV-er, den siste fra 1979 med «hele» 33 hk produsert av en bensindrevet, selvpustende, 2-sylindret boxermotor, og med tannstangstyring og uavhengig fjæring på alle fire hjul, bare så det er nevnt.

Rent motormessig er det et stykke opp til Cactus-en vi har testet, med sin 4-sylindrede 1,6-liters turbodiesel med 92 hk - selv om det er ganske beskjedent i dagens målestokk.

Vibbene fra 2CV

Men bak rattet i Cactus-en kan man føle vibbene fra 2CV, enkelt og funksjonelt, sofa foran og bak, rart håndbrekk, enkle dørhåndtak med stropp og et enkelt speedometer bak rattet, riktignok digitalt i Cactus. Den har stopp/start-funksjon, men det hadde på sett og vis 2CV-en også. En veldig analog variant, vel og merke. Måtte vi stoppe for vikeplikt, stoppet motoren også. Som regel startet den igjen.

C4 Cactus har automatgir (mer om det senere) hvis karakter gjør den nesten like krevende som 2CV ved kjøring i tett trafikk.

Sidevinduene bak på 2CV-en kan ikke åpnes, mens Cactus kommer med en løsning vi ikke har sett på en god stund. De kan ikke heises opp eller ned, men kan kun vippes ut.

INSTRUMENT: Digitalt i Cactus, veldig ikke-digitalt i 2CV. FOTO: Martin Jansen

ANALOG: Dashbordet i 2CV. FOTO: Martin Jansen

Stjernetrekk i kræsjtest

Sikkerhetsorganisasjonen EuroNCAP har nylig kollisjons-testet C4 Cactus. Normal-resultatet for personbiler fra anerkjente fabrikker har i flere år vært fem av fem stjerner. Cactus får imidlertid kun fire. EuroNCAP beskriver likevel sikkerhetsnivået som godt og påpeker at kravene i dagens tester er tøffere enn de var før. Ved en ulykke er de om bord for det meste godt beskyttet. Unntaket er sideveis sammenstøt med stolpe, der beskyttelsen for overkroppen for voksne i forsetene beskrives som marginal. Delkarakteren for sikkerhetsutstyr er kun 56 prosent, og det er her EuroNCAP har lagt inn nye og tøffere krav.

I EN SOFA FRA CITROËN: Forsetene i Cactus er i utgaver med det automatiske ETG6-giret bundet sammen av et midtparti slik at de ser ut som en sofa, akkurat som i 2CV. Setene er myke og komfortable. FOTO: Martin Jansen

Totrinns kalesje

Cactus kan fås med panorama glasstak, men det er blåbær mot 2CV-ens totrinns kalesjetak. Du kan enkelt få en stor åpning over forsetene eller rulle taket helt til bakvinduet for maks inntak av naturen.

Jeg har sågar opplevd at taket tok helt av og forsvant da CV-en i godt lune prøvde seg på 110 km/t.

En renessanse for det enkle

C4 Cactus markerer en endring, en renessanse for den enkle og særpregede Citroën-en. Den er den kuleste bilen fra Citroën på veldig mange år.

Det vi liker ekstra godt, er at det ikke bare er design det handler om. Her har designelementer og teknikk et formål: C4 Cactus er blitt en rimelig (fra 183 000 kroner med 1,2 bensin, fra 233 000 kroner med testbilens motor og automatiske gir) og lettbrukt hverdagsbil som folk snur seg etter. Her er det ikke bare design for designens skyld. Det er dette vi mener med at vi ser hint av 2CV, samt DS-tankegang i C4 Cactus.

Luftputebil

Det hadde neppe vært vanskelig å avskrive panelene i sidene til Cactus som en gimmick. Airbumps, som Citroën kaller det, er et passe pompøst ord for kunststoffplater som gir litt etter.

Men hvor ofte har vi ikke forbannet den skjødesløse naboen som hiver bildøra si inn i bilen vår, uten tanke for at det faktisk kan koste meningsløst mye å rette opp den lille bulken og skrapene i lakken? Airbumps reduserer faren for dette kraftig.

Vi har utsatt Cactus-dørene for ting vi aldri ville funnet på med vår egen bil. I kunsstofflatene blir det bare et lite merke som du kan viske ut med tommelen etterpå. I tillegg til selve «bumpsene» er det også felt med kunststoff i fronten og hekken, så du skal faktisk være uheldig om en løpsk handlevogn på et kjøpesenter skal treffe akkurat der det vil svi i lommeboka.

På testbilen var det imidlertid flere gliper i kantene til Airbumpsene. Dette må Citroën gjøre noe med. De må sitte skikkelig, for vi kan levende forestille oss at en at en viss type personer med litt innabords bare må finne ut om panelene kan tas av en lørdagskveld bilen står gateparkert.

Ingen pigger

Navnet Cactus må være en fransk form for ironi. Det er ingenting ved bilen som stikker. I stedet er den rund, god og myk. Dog stikker den seg ut.

Den ser ut som en liten SUV, men når den er parkert sammen med andre biler, ser man at den knapt nok er høyere enn andre kompaktbiler (149 cm; VW Golf er 145 cm).

Cactus har C4 i sitt fulle navn. Citroën bruker C4 for å vise at den er av kompaktbilstørrelse (rett nok i den nedre delen av dette feltet, for den er 20 cm kortere enn en Golf), men teknisk sett bygger den på C3. Det er blant annet fordelaktig for pris og vekt. Den veier bare 1130 kg, som er nærmere 200 kg mindre enn mange andre kompaktbiler med sammenlignbar dieselmotor.

BAGASJEPLASS: Plass til sykkel? Lett. FOTO: Martin Jansen

BAGASJEPLASS: Plass til sykkel? Lett. FOTO: Martin Jansen

BENK: Ganske enkel komfort i 2CV-en. FOTO: Martin Jansen

Sluker asfaltkanter og trikkeskinner

Lav vekt er med på å gi C4 Cactus en herlig håndterbarhet under den typen kjøring den først og fremst er bygd for: De korte dagligturene til og fra jobb, til butikken og til trening og andre aktiviteter med ungene. Den er småbilkvikk i responsen og er i sitt ess i byen.

Samtidig har Citroën gjort noe vi synes passer veldig godt. De har gitt bilen myk fjæring. Understellet eter i seg asfaltkanter og trikkeskinner. Hadde det ikke vært for at det er en del lyd fra understellet, ville vi rullet over mange ujevnheter nesten uten å merke noe som helst.

Apropos lyd: Med småbilbasis og lav vekt er det neppe overraskende at det er spart på støydemping. 71,5 desibel ved 100 km/t er mye, men heldigvis er lydbildet stort sett av det vennlige slaget.

Ulemper ved mykt vesen

Ulemper ved Cactusens myke vesen ser vi først under påkjenninger vi ikke tror C4 Cactus vil bli utsatt for særlig ofte. Ved høy fart i unnamanøvertestene våre krenger den ganske mye og løfter til slutt på det indre bakhjulet. Men antisladdsystemet er effektivt og drar bilen raskt ned i kontrollerbar fart.

At bilen har noe så sjeldent (i hvert fall sett som kompaktbil) som trommelbremser bak, ser vi ulemper med først etter gjentatte nedbremsinger fra 100 km/t. Da begynner den å «svømme» litt, men igjen: De færreste vil bruke Cactus slik.

I en sofa fra Citroën

Det ligger nemlig ikke til Cactus’ sjel å herje slik med den. Forsetene i biler med automatisk giring er en hel sofa med myk stopping (men den støtter forbausende godt opp). Girspak har den ikke, men i stedet tre taster merket D, R og N. Enklere blir det ikke.

Det betyr imidlertid ikke at vi ville valgt Cactus med dette girsystemet. Tvert imot. ETG6 er grovt forklart en manuell kasse med automatisk clutch. I lav fart er girskiftene veldig merkbare. Noen ganger er de fryktelig trege.

SÆREGENT: Utseendet er spesielt. C4 Cactus minner om en SUV, men er i realiteten knapt nok høyere enn en vanlig kompaktbil. FOTO: Martin Jansen

SLUSE: Vinduene i baksetet kan kun vippes ut. FOTO: Martin Jansen

Skal det være slik?

Og en gang iblant kjennes girkassen som noe som aldri burde ha sittet i en ny bil i 2014. Ved utkjøringen fra parkeringskjelleren vår «tror» kassen at den skal greie bakken i andregir. Midtveis i bakken «skjønner» den at det ikke går, og regelrett sparker inn førstegiret mens motoren høres ut som om den skal kveles.

Hadde vi kjøpt en ny bil uten å være kjent med dette girsystemet, hadde dette vært øyeblikket da vi hadde kjørt til nærmeste verksted for å spørre om det virkelig var slik det skulle være.

Girkassen gir dessuten tregere akselerasjon enn nødvendig. 90-hesterdieselen skal egentlig være sterk nok i massevis til en bil på 1,1 tonn. Men de trege girskiftene gjør at 60-100 km/t tar 8,0 sekunder, og det er i dag et svakt resultat. 0-100 km/t tar i våre tester 13,4 sekunder, og vi kan ikke forstå hvordan Citroën kan oppgi samme akselerasjon til å ta 10,7 sekunder.

TØFF: De høyt plasserte LED-lyktene, listene, airbumpsene, 17-tommers aluminiumsfelger og matchende takboks gjør Cactus til en ganske tøff bil å se på. FOTO: Martin Jansen

Hyggelig pris

Til gjengjeld går den billig. 0,43 l/mil er et av de beste resultatene vi noensinne har notert etter vår 20 mil lange faste testrunde.

Vi har tidligere prøvekjørt Cactus med en 110-hesters tresylindret bensinturbo som snart blir tilgjengelig. Den er langt å foretrekke i denne bilen.

Vi Menn Bil Top Gear

C4 Cactus sjarmerer oss. Citroën tør igjen å lage noe som skiller seg kraftig ut, og et får de alle våre tomler i været for. Særlig når de gjør det uten at bilen bare blir til et rent posør- og pynteobjekt. Cactus er like hverdagsdugelig som andre biler i prisklassen, og en definitiv vinner i handlevognmylderet utenfor kjøpesenteret. Myk, smidig fjæringskomfort setter vi også pris på. Vi ville derimot ikke valgt C4 Cactus med testbilens motor- og girkombinasjon.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!