Vaske nye klær

Du bør ikke bruke nye plagg før de er vasket

Kan gi flere uheldige reaksjoner på kroppen.

NYTT PLAGG: Det er veldig fristende å kle seg i nyinnkjøpte plagg med en gang, men faktisk bør du vaske dem før bruk.
NYTT PLAGG: Det er veldig fristende å kle seg i nyinnkjøpte plagg med en gang, men faktisk bør du vaske dem før bruk. Foto: FOTO: Linn Merete Rognø
Sist oppdatert

Før du bruker nye klær

  1. Vask alltid nye plagg en gang før du tar de i bruk.
  2. Hvis klærne vaskes før bruk, skyller du vekk mesteparten av de problematiske stoffene før de kommer i kontakt med huden.
  3. Bomullsklær behandles ofte med formaldehyd, slik at det krøller mindre, men dette kan gi allergiske reaksjoner.
  4. Vask nye klær for seg selv først gang slik at eventuell overskuddsfarge ikke smitter av på annet tøy.
  5. Det er tryggere å blande klær som har vært vasket en del ganger, men vær oppmerksom på at fargen plutselig kan ”slippe” etter flere vask.

Kilde: Plusstid.no

Er du en av dem som bare bruke splitter nye klær med en gang de er nyinnkjøpt?

Det bør du ikke gjøre, ifølge Ingunn Grimstad Klepp, tekstilekspert og forskningsleder ved Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO).

- Før førstegangsbruk er det viktig å vaske nye klær. Dette for å fjerne rester av uønskede kjemikalier i plagget, sier Klepp.

- Hormonforstyrrende stoffer

I og med at merkelappen på klær ikke er merket med innhold annet enn selve fibermaterialet, som bomull, akryl eller lignende, vet du ifølge tekstileksperten ikke hva de inneholder.

Stine Elisabeth Røberg, produktutvikler ved tekstilprodusenten Nøstebarn, som selger ubehandlede ull- og silkeplagg for både barn og voksne, forteller at det er to hovedgrunner til at man anbefaler å vaske nye klær før bruk.

- Det ene er kjemikaliebruk under produksjon og pakking. Det andre er av hygieniske årsaker, for eksempel om plagget har vært prøvd eller håndtert av andre og blitt påført smuss, sier hun.

- Etter vår mening er kjemikalier et langt større problem enn det hygieniske. De kan ha både kortsiktige og langsiktige skadevirkninger både for miljø, de som tilvirker plaggene og for den som bruker dem. Huden er faktisk vårt største organ og kan ta opp stoffer fra omgivelsene, legger hun til.

Ifølge Røberg har det blitt oppdaget blant annet DBP og DEHP, som er ftalater (en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoff) i plagg.

Disse kan virke hormonforstyrrende, skade reproduksjonsevnen og gi fosterskader. Det kjemiske stoffet Nonylfenoletoxilat brytes ned til det hormonforstyrrende stoffet Nonylfenol.

- Dette er ennå ikke forbudt å importere i EU, men skal utfases i løpet av de neste årene, sier Røberg.

Hun mener at siden det fortsatt er mange stoffer man ikke har fått testet ut, kan det tenkes at flere kjemikalier vil bli avdekket som skadelige.

- Nye klær inneholder kjemikalierester, som fargestoffer, mykgjørere eller overflatebehandlinger. EU og Norge forbyr eller setter en grenseverdi på stoffer som er bevist skadelige, men det bli med jevne mellomrom avdekket at klær inneholder skadelige kjemikalier allikevel, forteller Røberg.

- Disse klærne stammer gjerne fra produksjon utenfor EU, fra fattige land med svakt kjemikalieregelverk og kontroll, sier hun videre.

Gammelt tøy er renere enn nytt

Også Malin Skaar, kunderådgiver hos Lilleborg, anbefaler forholdsregler ved nye klær.

Plaggene du ikke trenger å vaske før førstegangsbruk

- Dersom du kjøper Økotex 100 eller miljømerkede klær, er vasking av nye klær ikke nødvendig før førstegangsbruk.

- Det finnes sertifiseringer som skal sikre at klærne vi kjøper inneholder minst mulig skadelige og allergifremkallende stoffer.

- Av disse er GOTS- og IVN-sertifiseringene de strengeste og de som setter krav for hele produksjonssyklusen.

- Bruker du klær med slik sertifisering, skal du ikke behøve å vaske klærne før bruk, da de kjemikaliene som er brukt til å produsere klærne er gjennomtestet og bevist uskadelige.

Kilde:  Ingunn Grimstad Klepp, tekstilekspert og forskningsleder ved SIFO og Stine Elisabeth Røberg, produktutvikler ved tekstilprodusenten Nøstebarn

- For nyinnkjøpt tøy anbefaler vi å vaske klærne før bruk for å fjerne kjemikalier og støv fra produksjonsprosessen og butikken, sier hun.

Dette er dessuten særlig viktig dersom det dreier seg om klær som skal brukes tett på kroppen, eller over lang tid før vask.

En annen ting som muligens kan sette en støkk i deg, er at nytt tøy er vesentlig mer skittent enn gammelt tøy. Enkelt og greit er dette fordi det mest sannsynlig er prøvd av mange andre mennesker i butikken.

- Gammelt tøy er selvsagt renere enn nytt tøy. Det meste vaskes jo ut over tid. Det er derfor lurt å begrense nye tekstiler dersom du er spesielt følsom, og dette gjelder særlig de minste. Bruk mest mulig brukt tøy og vask det nye godt, anbefaler Klepp.

- Ubehandlet er bakteriehemmende

Tekstilenes egenskaper kan ifølge Røberg påvirke i hvor stor grad kjemikalier blir brukt.

- Ubehandlet ull virker for eksempel naturlig mildt bakteriehemmende. Ellers er det nok behandlingen av tekstilene eller stoffene fremfor fibertypen som avgjør hvorvidt plagget bør vaskes før bruk, sier hun.

Aller viktigst er det at klær som brukes innerst mot huden, eller kan havne i munnen, er fri for skadelige stoffer, mener Røberg.

- Ofte oppdages ikke skadevirkninger på folk og miljø før stoffene har vært brukt lenge.

Om du bruker nye plagg uten å vaske dem først, kan du først og fremst merke reaksjoner på huden:

- Allergiske reaksjoner viser seg som oftest som utslett og eksem der stoffet er i kontakt med huden, men det forskes også på eventuelle langtidsvirkninger, sier hun.

Ifølge Røberg blir stoffet formaldehyd brukt for å hindre krølling i visse plagg, og kan gi kontaktallergi. Også ftalater mistenker man har en stor betydning for allergiutvikling. 

- Ftalater i klær kan du finne i plasttrykk, lærimitasjoner, regntøy og votter. Ftalatene DBP og DEHP er jo nå forbudt, men likevel har man funnet det i klær.

- I tillegg til at forbudte allergifremkallende stoffer kan forekomme i importerte klær, er det jo også problematisk at stoffer kan være i bruk lenge før noen stiller spørsmål ved dem, understreker Røberg.

Er du interessert i flere oppdateringer fra Klikk Mote? Følg oss på Facebook her!

Denne saken ble første gang publisert 25/05 2016, og sist oppdatert 01/05 2017.

Les også