Mental helse

Slik takler du motgang

Mine viktigste råd til deg som møter motgang er følgende:

Foto: Bulls

Publisert Oppdatert

1. Ikke tro at det er noe galt med deg eller dine følelser eller reaksjoner!

Psykolog Maria Hvistendahl

Psykolog Maria Hvistendahl

Hvis du reagerer mye mer eller mye mindre enn andre er det forståelig og logisk hvis du ser det store bildet av livet ditt.

Dette gjelder også deg som kanskje ikke har opplevd så mye konkret motgang men allikevel strever med å fylle livet ditt med glede og mening. Det er ikke noe galt med deg heller! Vi kan ikke få et godt liv hvis vi tror det er noe grunnleggende galt med oss selv. Veien til et godt liv går gjennom å få hjelp til å forstå sin egen logikk. Vår evne til å tåle den smerten vi forstår, er ganske stor. Det er den smerten vi ikke forstår som kanskje er den aller vanskeligste å leve med.

Det å vokse opp uten tilstrekkelig nærhet og varme i forholdet til foreldre eller venner kan være en grunn til manglende livskraft og livsglede i voksenlivet. Denne typen smerte er kanskje på en måte vanskeligere å leve med enn den mer dramatiske smerten. For den dramatiske smerten kan en selv og alle andre forstå. Da kan det være lettere å få bearbeidet den og komme videre i livet. Men den udramatiske smerten (for å kalle den det) er det langt vanskeligere for en selv og andre å forstå. Det gjør det vanskeligere å bearbeide den og det gjør at den farlige tanken om at det er noe galt med en selv, er snublende nær.

2. Ikke let etter noen mening eller rettferdighet i det som har skjedd. Forsøk å akseptere at livet av og til er svært smertefullt.

Enkelte mennesker jeg har snakket med har i tillegg til sorgen over tapet av et barn, strevet med byrden av å forsøke å forså hva gud ville med å ta dette barnet fra dem. Denne typen tanker gjør smerten enda vanskeligere å bære. Det blir lettere hvis man heller tenker at smerte og lidelse er en del av livets vilkår. Smerte og motgang rammer ikke rettferdig eller med noen logikk. Hvis en kan akseptere det, er en kommet et godt stykke på veien.

3. Når motgang og store smerter vilkårlig rammer en, kommer en lettest over det dersom en aksepterer de smertefulle følelsene.

Mange forsøker å få smerten bort. Det kan man gjøre på mange måter, med å gjøre seg travel, jobbe mye, distrahere seg selv, bruke rusmidler osv. Mange tenker på sorg og smerte som uønskede følelser som det gjelder å bekjempe. Men veien gjennom motgang og sorg går gjennom å akseptere at smerten river og sliter i en inntil det gradvis avtar. Så dukker den gjerne opp igjen på ny før den avtar igjen. Slik kan det gå i bølger over lang tid. Men hvis en hver gang aksepterer smerten, vil den gradvis blekne og ta mindre plass. På den måten slipper en å rømme fra seg selv. Og en får gradvis mer og mer tilgang til en indre styrke og harmoni som er frukten av å ha tålt å føle på smerten.

4. Hvis du klarer å følge de tre første rådene, eller skaffer deg hjelp til det hvis du ikke klarer det på egenhånd, kan du kanskje også ha utbytte av følgende råd:

Let etter livets små gaver og gleder ved siden av smerten og sorgen. Det kan være helt små hverdagslige ting som den deilige duften når du går forbi et bakeri, varmen av solen, alt som er vakkert, alt som er godt, alt som gir mening. Det viser seg at vi kan trene opp "lykkemuskelen" hvis vi aktivt oppsøker og fokusere på det som gjør oss godt i løpet av en dag. Og mange finner også mening og glede i å se at jeg har noe å gi til andre.

5. Jeg tror ingen vil egentlig være et offer som andre synes synd på.

Hvis en er havnet i den fella, er det viktig å få hjelp til å komme seg ut av den. Den er ødeleggende for en selv og for omgivelsene rundt en.

To fortellinger fra livet

En kvinne hadde alltid fått høre at hun var så heldig og privilegert. Hun opplevde at hun nærmest ble avskrevet som en som ikke visste noe om hva livet dreiet seg om og dermed ikke hadde noen rett til å bli tatt på alvor. Da hun som ung voksen opplevde flere store tap og annen tung motgang, opplevde hun naturlig smerte ved alt dette. Samtidig opplevde hun en slags tilfredshet med at hun nå ikke lenger kunne "avskrives" som en som ikke visste hva smerte var. Hun opplevde at hun fikk en slags inngangsbillett til et fellesskap av respekt og empati der hennes erfaringer ble tatt alvorlig og vist omsorg.

En annen kvinne hadde hele livet følt at det var noe alvorlig galt med henne og at hun ikke klarte sånne vanlige ting som andre klarer. Dette hadde sammenheng med at hun gikk usedvanlig tidlig i pubertet, noe som ikke ble oppdaget av voksne rundt henne. Dette overskygget og ødela hennes faglige prestasjoner og hennes sosiale tilpasning på skolen. Da hun ikke lyktes med å bli gravid som voksen reagerte hun langt kraftigere på dette enn de hun sammenlignet seg med. Sorgen og fortvilelsen og forsøkene på å få biologiske barn, overskygget alt annet i livet hennes i mange år. Det er ikke vanskelig å se, når man kjenner historien hennes, at den motgangen hun opplevde i voksenlivet ble en repetisjon av det marerittet som hadde fulgt henne i hele oppveksten: Det var noe galt med henne og hun lyktes ikke med sånne vanlige ting som andre lyktes med.

Mange vil kunne bli inspirert og oppmuntret av denne historien. Kvinnen viser at det er håp. Hun viser at det er mulig å skape seg et godt liv selv om hun har opplevd mange svært vonde ting. Slike historier som viser at det mange tror er umulig likevel er mulig er viktige.

Men noen vil kanskje også bli litt fortvilet av historien. De vil kanskje føle at de kommer til kort og tenke at det er noe galt med dem selv. De har kanskje ikke selv opplevd på langt nær så mye vondt som denne kvinnen. Likevel sliter de kanskje mer enn henne med å skape seg et godt liv.

Hvor godt hver enkelt av oss klarer å takle motgang eller overkomme smerte og nederlag i livet er svært variert. Det har blant annet sammenheng med de livene vi har levd, hvordan vi forstår oss selv og hva vi tenker om den motgangen som har rammet oss. Jeg har lyst til å illustrere dette med to korte historier:

Foto: Bulls

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning