Psykologi & Selvutvikling

Ikke vær så himla positiv

Vår jakt på lykke gjennom positiv tenkning, kan være nettopp det som gjør at vi ikke finner den.

Litt svartmaling kan gjøre godt. Illustrasjon: Hanne Løvdal/Lovedales.no

Litt svartmaling kan gjøre godt. Illustrasjon: Hanne Løvdal/Lovedales.no

Publisert

Bak alle de mest populære moderne tilnærmingene til lykke og suksess ligger en tanke om å fokusere på at alt skal gå bra. Men allerede med de første filosofene i det gamle Hellas og Roma oppsto det et motstridende perspektiv på dette: At det nettopp er våre iherdige anstrengelser for å føle oss lykkelige, eller oppnå visse mål, som gjør oss ulykkelige og saboterer planene våre. Og at det er våre stadige forsøk på å eliminere eller overse det negative – uvisshet, utrygghet, mislykkethet, tristhet – som gjør oss utrygge, nervøse, usikre og ulykkelige.

Denne konklusjonen behøver imidlertid ikke å være deprimerende. Den peker i retning av en alternativ tilnærming, en ”negativ” vei til lykke som medfører en radikalt annerledes holdning til det de fleste av oss bruker livet på å prøve å unngå. Det medfører å glede seg over uvisshet, omfavne usikkerhet og bli kjent med mislykkethet. Det er mye som tyder på at man i jakten på ekte lykke faktisk må være villig til å erfare flere negative følelser – eller i det minste slutte å flykte så fort fra dem.

Besatt av optimisme

Hvis man hele tiden spør ”Hvordan kan jeg bli lykkelig?”, vil man ende opp med å bli ulykkelig, hevder journalist og forfatter Oliver Burkeman (42).

Hvis man hele tiden spør ”Hvordan kan jeg bli lykkelig?”, vil man ende opp med å bli ulykkelig, hevder journalist og forfatter Oliver Burkeman (42).

I selvhjelpsverdenen er det mest åpenbare uttrykket for vår besettelse for optimisme teknikken som kalles ”positiv visualisering”: Hvis man mentalt ser for seg at det går bra, hevdes det, er sannsynligheten mye større for at det gjør det. Men det er flere problemer med denne tilnærmingen, også hvis man ser bort fra skuffelsen når det ikke går så bra.

I løpet av de siste årene har den tyskfødte psykologen Gabriele Oettingen og hennes kollegaer konstruert en serie eksperimenter som er utformet for å avdekke sannheten om ”positive fantasier om fremtiden.” Resultatet er slående: De fleste som bruker tid og energi på å fokusere på hvor bra det kan gå, får faktisk redusert motivasjonen til å oppnå det.

Forsøksobjektene som ble bedt om å tenke på at de skulle yte spesielt mye på jobben en uke, endte for eksempel med å oppnå mindre. I et fiffig eksperiment lot Oettingen noen av deltakerne være lett dehydrert. De ble deretter ført gjennom en øvelse der de skulle se for seg at de drakk et forfriskende glass iskaldt vann, mens noen deltok i en annen øvelse. Vannvisualisererne opplevde en signifikant reduksjon av energinivået, målt i blodtrykk. I stedet for å bli mer motivert for å hydrere seg, reagerte kroppen på positiv visualisering ved å slappe av. Det virket som om underbevisstheten blandet sammen visualisert suksess med allerede oppnådd suksess.

Av dette følger det naturligvis ikke med nødvendighet at det er bedre å gå over til negativ visualisering og begynne å fokusere på hvordan det kan gå galt. Men dette er nettopp en av konklusjonene som springer ut av stoisismen, en filosofisk skole som dominerte vestlig tenkning om lykke i nesten fem hundre år.

Motgift for engstelse

Når stoikerne snakket om fremtiden, rådet de ofte til aktivt å dvele ved det verst tenkelige. Ikke bare fører endeløs optimisme for fremtiden til at sjokket blir desto større når det skjærer seg (og det gjør det); å forestille seg det verst tenkelige har også sine egne fordeler. Psykologene har lenge vært enige om at en av menneskelig lykkes verste fiender er ”hedonistisk tilpasning” – det faktum at hver eneste nye kilde til glede vi skaffer oss, enten det er en elektronisk duppeditt eller et ekteskap, snart blir skjøvet i bakgrunnen av livet vårt. Etter som vi venner oss til det, slutter det å gi oss like stor glede. Det følger altså at du ved å jevnlig minne deg selv om at du kan miste noe, kan reversere tilpasningseffekten. Når du tenker på muligheten for å miste noe du setter pris på, flyttes det fra bakgrunnsteppet i livet ditt og tilbake til hovedscenen, der det igjen kan skape glede

Oliver Burkeman har skrevet boka Motgift, som er et friskt pust i selvhjelpshylla hos bokhandlerne.

Oliver Burkeman har skrevet boka Motgift, som er et friskt pust i selvhjelpshylla hos bokhandlerne.

En annen og mer subtil, men enda mer virkningsfull fordel, er at denne formen for negativ tenkning er en motgift mot engstelse. Tenk på hvordan vi vanligvis søker å døyve våre bekymringer for fremtiden: Vi søker trøst, så vi kan overbevise oss selv om at alt kommer til å ordne seg til slutt. Men en slik trøst er et tveegget sverd. Den kan være vidunderlig på kort sikt, men i likhet med all annen optimisme, krever den vedvarende vedlikehold: Hvis du trøster en venn som befinner seg i engstelsens klør, oppdager du ofte at vedkommende kommer tilbake etter bare noen dager og vil ha mer. Trøst kan dessuten være med på å forsterke engstelsen: Når du trøster en venn med at det verst tenkelige han frykter sannsynligvis ikke kommer til å skje, forsterker du uforvarende troen på at det ville vært katastrofalt om det skjedde.

Det hender ofte at noe ikke går bra. Men det går nesten alltid mindre galt enn du var redd for. Å miste jobben fører ikke til at du sulter eller dør; å miste en kjæreste dømmer deg ikke til et liv i ubarmhjertig ulykke. Det verste med eventuelle fremtidige hendelser, er vanligvis din overdrevne tro på hvor grusomme de kan komme til å bli. Hvis du bruker tid på å se klart og tydelig for deg nøyaktig hvor galt det kan gå i virkeligheten, vil du som regel være i stand til å gjøre bunnløs, uklar frykt begrenset og håndterlig. Lykke som er oppnådd via positiv tenking kan være flyktig og skjør; negativ visualisering genererer en langt mer pålitelig ro.

Omfavne fiaskoen

Bokhandlene er fylt til randen med selvbiografiske bøker fulle av råd skrevet av multimillionærer, med titler som How to Get Rich: The Distilled Wisdom of One of Britain’s Wealthiest Self-Made Entrepreneurs. Alle formidler omtrent det samme budskapet: For å bli rik må du være sta og villig til å ta sjanser. Men forskning antyder at disse egenskapene like gjerne kan karakterisere svært lite vellykkede mennesker. Det er bare det at mislykkede mennesker ikke skriver bøker.

Positivitets- og optimismeguruene orker ikke ta inn over seg at det kan ligge lykke i å omfavne fiaskoer som fiaskoer, ikke bare som en teknikk for å oppnå suksess. Det er noe åpent og ærlig med fiasko, et jordnært møte med virkeligheten man ikke opplever på suksessens høye tinder.

Perfeksjonisme er trekk mange mennesker virker stolte over å inneha. Men perfeksjonismen er i bunn og grunn drevet av frykt, et forsøk på å unngå fiasko for enhver pris. I sin mest ekstreme form er det en slitsom og stressende måte å leve på: Forskning viser at det er en større korrelasjon mellom perfeksjonisme og selvmord enn mellom følelsen av håpløshet og selvmord.

Å virkelig omfavne opplevelsen av å mislykkes, ikke bare utholde det som et trinn på veien til suksess, innebærer å gi opp den stadige bestrebelsen på aldri å sette en fot feil – og slappe av.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning