Familiefere:

Har vi hatt ferie? Ja, det har vi. Har den vært fin? Nja.

Etter et 2017 som har svingt usedvanlig mye i mindre god retning, skulle vi virkelig ta tilbake «The grooooove», og det skulle vi gjøre på ferie.

Familieferie: Alle ble uvenner og alle ble venner.

Familieferie: Alle ble uvenner og alle ble venner.

Publisert Oppdatert

To uker til solens mekka ble bestilt. Det ble laget frydefulle gledesslogans, et par gledeshyl og det så nesten ut til at Olsen-Mullerklanen skulle få «The groove back». Barn og voksne så frem, telte dager, planla. Ferien skulle bli av beste insta-sort. Du vet, fruens solbrune tær skulle skimtes ved turkis bassengkant, jentenes friske smil bak en palme, gemalens caps gutteaktig frekt på feriesnei, sammen med en iskald halvliter, til latterlig billige happy hour-euro. Aiaia, skulle saligheten ingen ende ta. Kanskje vi kunne få en rosa oppblåsbar flamingo, lekre drinker, iskald cava også.

Eldste, og selvfølgelig suverent klokeste familiemedlem, hadde flittig fått med seg alle de festlige, idylliske feriestemningsbildene på face, insta, snap og ja, til og med noen beretninger live. Frydefullt var det å se, så var hun godt forberedt på hvordan en ferie skulle være, i det minste. I hennes egen idyllisk avlogga ferie, som skulle inneholde hæsjtæggene #avlogga, #sakteliv, #tartidentilbake, #nånyyyytervidere, #helseheleåret og sånn.

Bit meg i hesteraua.

Du bør skjønne at når du dagen før avreise må ta en tur til doktoren med en av arvingene, da bør du være at noen har tissa i kattesanden. Når legen trøkker på med et eksotisk fremmednavn, skriver ut medisiner og sier det varer en stund, vel...

Og så blunker han, sier det smitter, og en kan bære det i kroppen i fjorten dager før det bryter ut.

«Whatever», tenkte ferieoptimismen.

Vi la i vei, fru Skyhøy på feriepæra, herr Pragmatisk/alterallikevelgøybaredetersjøogwifi, og «bare vi får is, godteri og si mamma førtitreganger i kvarteret»-barna.

Flyturen var en drøm. Første møtet med varmen sådan. Etter det gikk det den veien høna sparker, eller den veien hesten driter om du vil.

Fru Ikke fullt så skyhøy på feriepæra ble syk, og den minste arvingen også. Og jammen varte det, hele ferien. I det minste trøkket vi til med 40 grader, inne uten AC, så det var umulig å si om det var feberen eller varmen som gjorde oss øre og heite.

De nylakkerte solbrune tærne så mer ut som avskalla veggflass på morkne sossiser, og noen instaworthy bilder ble det ikke tatt. Tok noen frem et kamera sa fru Veldig bisk og lite høy «legg vekk det kamera, man tar da ikke bilder av syke folk».

Men litt eksotisk fikk vi det, da. Rekorder er jo alltid gøy, og i år var det sånn rekord-mosquitoår. Og siden eldstmann også er en slags hellig ofringsfigur, tok hun på seg jobben med å ta i mot stikka. Like greit når en er allergisk og stikka blir store som jødekaker. Flaks for myggen at sommerkroppen til fru Svæære lår ikke var i boks, da var det ekstra mye boltreplass og kidsa ble sysselsatt en stund med å telle, men gikk leie da de passerte 70. Hun skulle uansett ikke sove på natta, da var det greit å kombinere hoste og kløing.

Takk og lov bestemte kidsa seg for at det å stå ved mammas sykeseng er megagøy, mye kjekkere enn å være med pappa og snorkle. Mye gøyere enn å bade, være ute, det er bare én ting som er kjekkere enn å si mamma på inn- og utpust, det er å se på ipaden.

Så there you go, barna har hatt ipaden i sin vold, mye mer enn ekspertene anbefaler. De har sikkert pådratt seg toucharm og såre hornhinner, samt feilernæring etter en diett bestående av snop, pizza og snop.

Litt feriemage kommer en ikke heller unna, men for laber til at den er artig å skrive om.

Romantikk ja, det skulle det også være. Solnedgang, vino, se hverandre dypt inn i klorfylte øyne mens vi matet hverandre lekent med en Pimiento Forte, eller noe i den duren.

Eventuelt kan vi ta vår versjon, som er å skule på hverandre over telefonen, mumle noe, og videre dedikere seg til telefonen. Hva gjorde folk egentlig før den ble oppfunnet? Måtte en prate, fører det til god stemning, da?

Når den halvdelen av de voksne som har holdt seg frisk, sier «jeg nyter ferie, spasere i sanddynene, slappe av, svømme i sjøen» smilte jeg tappert mellom tennene og sa raust, som man skal, «godt at én nyter iallfall». Men inni meg fantaserte jeg om å stappe en halv sanddyne inn der ordene kom ut.

Så du hellige jul, gode geit eller feite gris, har vi hatt ferie? Ja, det har vi. Har den vært fin? Nja, ikke levd opp til forventningene, men så var de skyhøye. Ikke er jeg spesielt uthvilt, ikke spesielt vennlig innstilt, og jammen klagde jeg på varmen og. Jeg gir meg ende over. Ferie er ikke alltid som på insta.

Og vet du, det er helt greit.

For det er livet.

Livet bestemmer seg for at utfordringer ikke tar ferie i fellesferien.

Så har ikke barna sett eksotiske fisker, laget skjellsmykker, fått økologisk vegansk mat laget av rene hender med de beste intensjoner. Ikke har de hatt en uthvilt superpedagogisk mamma som har prata med fin «jeg forstår deg lille venn»-stemme, heller. Men de har fått bada, ledd masse og de har fått litt mindre kjeft. Alle har grått en skvett og alle har klemt. Noen mer enn andre. Alle har blitt uvenner og alle har blitt venner.

I en verden som kan ta motet av de fleste, i ett liv som ender likt for alle, så privilegerte vi er som får glede oss til ferie og irritere seg over at den gikk fløyten!

En dag får vi nok «The groove back».

Kanskje ikke med en idyllisk instamamma med tighgap og nybakte speltboller, men i form av hverdagslivet. I form av muligheten til å glede oss. Tenk så mye vi gleda oss til ferien!

Herregud, det var jo verdt halve feriebudsjettet.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning