Gummysmile
Michelle Fayen (25) fikset smilet
Michelle Fayen (25) fra Oslo har aldri vært fornøyd med sitt eget smil. Hun fant derfor frem til en behandling som kunne gi henne «det perfekte smilet».
- Jeg googlet ordet «tannkjøtt», og kom over denne behandlingen, sier Michelle Fayen (25) fra Oslo til Klikk Mote.
Hun har nettopp utført et Botox-inngrep for å unngå såkalt «gummysmile», altså en betegnelse på at du trekker overleppen høyt oppover mot nesen når du smiler, slik at mye av tannkjøttet kommet til syne.
- Jeg har alltid vært bevisst på hvordan jeg ser ut når jeg smiler. Så lenge jeg kan huske har jeg smilt med tannkjøttet, og derfor endt opp med å enten skjule det bak en hånd, eller unngått å smile i det hele tatt, sier Michelle.
«Gummysmile»
Årsaken til gummysmile er en overaktiv muskel i overleppen, og inngrepet består av at man setter to punkter med Botox på hver side av nesen.
Botox, eller botulinumtoksin som er den korrekte termen er her, er en nervegift som lammer musklene lokalt ved hjelp av den aktive ingrediensen Botulinum Toxin A som finnes i svært små mengder.
Dette gjør at musklene over leppa slapper av, og derfor også at tannkjøttet blir mindre synlig når man smiler. Behandlingen er midlertidig, og musklene vil begynne å bevege på seg etter cirka tre måneder.
Ifølge kosmetisk dermatologisk sykepleier og skjønnhetsblogger Silje Austnes, som akkurat har injisert Botoxen i ansiktet til Michelle, har denne behandlingen mot gummysmile vært brukt i mange år i USA og Asia av både tannleger og plastikkirurger.
- Det er først de senere årene at «trenden» har kommet til Norge. Det er foreløpig mest kvinner som får denne behandlingen gjort. Gjennomsnittsalderen er mellom 18 og 45 år, sier Austnes.
Fjerde gangen
For Michelle er dette fjerde gangen hun setter to små sprøytestikk på hver side av nesen.
- Jeg har gjort det to ganger i året de siste to årene. Det er klart at et smil er et særpreg og noe veldig sjarmerende ved en person, uansett. Men for meg har jeg aldri vært komfortabel med å smile - frem til nå, sier hun og fortsetter:
- Det er så deilig at jeg nå kan ha et avslappet forhold til mitt eget smil.
Austnes understreker likevel at det er langt fra alle som kan få en slik behandling utført.
- Jeg sender ukentlig hjem jenter som ønsker å injisere Botox i ansiktet, men som jeg merker har et urealistisk syn på seg selv eller hva de vil at inngrepet skal resultere i.
- Først og fremst et estetisk problem
Amjad Hosseini, tannlege og styreleder ved Oslo Tannlegesenter AS, forteller at gummysmile først og fremst er et estetisk problem som det fortsatt er svært få tannleger i Skandinavia som utfører.
- Vi er mer konservative her i Norden, og veldig skeptiske til nye metoder. I andre land som USA har pasientene høyere estetiske krav, og derfor er denne behandlingen veldig vanlig, sier Hosseini.
- Når det er sagt, er det faktisk sånn at vi har tenkt å begynne og tilby denne behandlingen i fremtiden, og venter nå på flere studier og dokumentasjoner på bruken av Botox rundt munnen, legger tannlegen til.
For Michelle handler det om noe så enkelt som å føle seg komfortabel i og med sitt eget smil.
- Alt som er evigvarende av slike inngrep er jeg generelt svært skeptisk til. Men akkurat dette inngrepet er nok noe jeg kommer til å fortsette med så lenge jeg kan. Men det er tross alt Botox, og det skal man aldri ta lett på, påpeker hun.
Vær obs
Ifølge kosmetisk sykepleier ved Teres Nobel, Kari Anne Eik, utfører også de nettopp dette inngrepene med jevne mellomrom.
- Den er ikke like vanlig som for eksempel behandling av sinnarynke og kråketær, men stadig hyppigere, sier Eik.
Hun understreker videre viktigheten av å oppsøke klinikker med behandlere som har erfaring med denne prosedyren.
- Når man behandler muskler i ansiktet med Botox, er det viktig at man injiserer riktig mengde, og i rett muskel. Setter man for mye Botox i akkurat dette området, kan det blant annet føre til at overleppen blir slapp, og det kan være vanskelig å snurpe munnen igjen, drikke fra sugerør, og plystre. Det kan også resultere i at man kan få et unaturlig utseende rundt munnen, sier Eik.
Hosseini påpeker videre at det er viktig å være klar over at alle slike behandlinger kan være farlige.
- Den mest kjente komplikasjonen vi kjenner til ved bruken av Botox, er at pasienter ikke liker sitt nye smil fordi det kan oppfattes som falskt - overleppen beveger seg jo ikke! Asymmetri i smilet kan være en annen komplikasjon, men heldigvis er ikke Botox-effekten permanent og går derfor bort etter et par måneder. Også allergi kan være en annen årsak man bør være obs på, sier han og fortsetter:
- Det skal også sies at det ofte mangler store og grundige undersøkelser omkring estetiske behandlinger, og risikoer og uheldige bivirkninger kan forekomme i fremtiden. Dette må alle som ønsker å utføre et slikt inngrep vite.
- En uheldig trend
Willy-Tore Mørch, psykolog og professor ved Universitetet i Tromsø, er langt fra like positiv til inngrepet.
- Dette inngår i en uheldig trend om å tilstrebe et idealutseende. Unødvendig slanking og ekstremt fokus på moter er andre eksempler på disse trendene som lager flere tapere enn vinnere, flere med redusert selvtillit enn med økt selvtillit. Det sender også ut et budskapet er at man ikke er god nok med sine naturlige egenskaper, og at man må forbedre naturen, sier Mørch.
Han mener det prinsipielt sett kun bør foretas slike inngrep i behandlingsøyemed, altså for å reparere en skade eller behandle en sykdom.
- Hvis man har en medfødt lyte eller egenskap som er til plage eller hindrer personen i normal livsutfoldelse, vil det som regel være en legitim grunn til å foreta et inngrep som fjerner dette. Kirurgiske inngrep for å forbedre en normalfunksjon eller en egenskap som er innenfor normalvariasjonen, derimot, bør etter min mening ikke endres, sier Mørch.
Han mener videre at det er langt fra utelukkende positivt at medisinen stadig åpner opp for å kunne fikse på alt.
- Unge mennesker kan velge å forandre på utseende i et øyeblikks impulsivitet, og vil kunne angre dypt etterpå. Etter mitt syn forutsetter denne teknologien større ansvar fra legenes side slik at de veileder personen vekk fra slike ønsker. Inngrepet er ofte ugjenkallelig, og unge mennesker som vil oppfylle en drøm om et bedre utseende har ikke den nødvendige innsikt og erfaring.
- Hva skjedde?
Også trendforsker Gunn-Helen Øye har lagt merke til trenden, og stiller seg kritisk til at man nå, i stadig større grad enn tidligere, forandre særtrekk ved oss mennesker som «faller utenfor skjønnhetsmalen».
- Saken er at vi ender opp som «perfekte», og ganske så like alle sammen. Alle jenter har plutselig en halv meter med langt, bleket hår, er tynne og med lange vipper, sier Øye og fortsetter:
Hvor er den litt «skjeve» jenta ? Hun med mellomrom mellom fortennene? Har vi blitt redd for å skille oss ut og være det mennesket vi er? Vi er ikke lenger «født slik», men «blitt slik». Det er urovekkende, avslutter hun.
Les også:
Har du hørt om blodåre-testen?
Derfor blir folk rundt deg vakrere etter et par øl
Denne saken ble første gang publisert 15/05 2014, og sist oppdatert 02/05 2017.