Reisefakta

Fly: Fra Oslo flyr du for eksempel via Praha til Ljubljana. Priser fra rundt kr 2000. Sjekk Finn.no eller Adria.si. Beregn ca 90 minutters biltur fra flyplassen til Tolmin ivest.

Kjøre: Leiebil fra kr 1300 i uka (Eleiebil.no i mai 2009)

Sove: Det finnes ett hotell i selve Tolmin, Hotel Krn, det koster 36 euro (ca. kr 300) natten, inkludert frokost. Legger du til 14 euro, får du fullpensjon. Det finnes også leiligheter og herberger.

Spise: Det er rimelig å spise ute. Skjem deg bort på gourmetrestauranten Hisa Franko. Her får du en vidunderlig femretter for kr 350.

Leke: Rafting (halv dag) koster 38 euro (ca. kr 330) høysesongen. Tre timer i adrenalinparken koster 36 euro (ca. kr 300) Ha med gode sko (helst joggesko) og klær som egner seg for klatring. Halvdagstur på sykkel med guide koster 26 euro (ca. kr 220).

Lese: Sjekk nettsiden Slovenia.info under "Active holidays" og Maya.si (Maya Outdoor Center)

- Nå blir det krevende, folkens! Når jeg roper, ror dere med full power fremover, deretter bakover. Nååå!

Raftingguide Jan Klavora (28) brøler ut sin ordre og vi ror det vi er kvinner og menn for. Elva Soca, som så langt har vist seg fra en fredelig side, gir oss plutselig frådende motstand, og gummiflåten har full fart mot en diger stein. Jeg frykter et øyeblikk at dagens første actionopplevelse skal bli vår siste.

- Bakover. Nå! Med myndig stemme får Jan oss til å skifte padleretning, og akkurat idet vi skal til å smelle inn i steinen, glir vi elegant forbi og ut i roligere farvann.

- Årene i været. Godt jobba, sier Jan, og vi klasker årer for å feire vår lille bragd.

Til tross for sin turkise skjønnhet, kan elva vest i Slovenia være både lunefull og djevelsk, og Jan har sett det gå galt før. Rafterookies som vi er, er vi lutter øre. Jan forsikrer at så lenge vi lytter til hans beskjeder, er dette fullstendig trygt. Han har levd tett på elva siden han var guttunge og fikk være med faren på elva.

- Dette er mitt element. Jeg føler meg vel i vannet, sier Jan, som mener nettopp elva er det fineste regionen har å by på.

- Den er ren, turkis og har en vanskelighetsgrad som spenner fra enkel til svært krevende. Soca har alt, sier han, og reklamerer i samme slengen for hjembyen Tolmin.

- Byen er liten. Det er bare å gå ut, så treffer du folk.

Barnehage for voksne

- Pause! Nå kan dere drikke fra kilden som renner ned fra fjellet. Den er spesielt effektiv for to ting: Bakrus og potens!

Klemens, som leder den andre rafteflåten, gliser bredt. Rasteplassen ligger ved en kulp og gutta har spent opp et klatretau ved elva - for å kunne leke litt.

- Dette er vår barnehage, proklamerer Klemens og legger rafteflåten opp ned på svaberget. Vips, har vi en rutsjebane rett ned i det iskalde vannet.

Vi deler flåte med Vida Omejc og vennegjengen hennes. Hun har bursdag i dag og ønsket seg en fest med fart i. Det har hun fått.

- Jeg har bodd i området hele livet, men aldri raftet. Jeg bestemte meg for at nå!

Tilbake på gressplena ved elvebredden vrenger hun av seg våtdrakten og oppsummerer feiringen så langt.

- Dette var et adrenalinkick kombinert med vakker natur. Jeg var aldri redd, selv ikke i det heftigste stryket. Dette var bare gøy!

Vida Omejc (t.v) ønsket seg en bursdagsfest med fart i. Det fikk hun.

Vida Omejc (t.v) ønsket seg en bursdagsfest med fart i. Det fikk hun. © Foto: Paal Audestad

Slovenia er et lite land midt i Europa. Avstandene er korte, og du kommer deg enkelt rundt med leiebil.

Det er mange meter ned, men Julia Wilson smiler. Hun er fjellklater og ikke redd for noe.

Det er mange meter ned, men Julia Wilson smiler. Hun er fjellklater og ikke redd for noe. © Foto: Paal Audestad

Fryktens tårn

Shit. Shit. SHIT! Som en forskremt koalabjørn har jeg klatret opp en 11 meter høy påle og kravlet meg opp på en plattform. Den er så liten at den bare rommer fotsålene mine. Nå står jeg klar til å hoppe. Målet er å gripe en trekantet bøyle som henger et par meter ut i løse lufta. Greier jeg det, slipper jeg et ubehagelig og ikke minst ydmykende langt fall. Med frykten øker grovhetsnivået på glosene og det eneste jeg tenker på er hva i helvete som fikk meg til å gjøre dette.

Vi er i Maya adrenalinpark få kilometer unna raftingen, og fram til nå har vi lekt vi oss med stiger, liner og bevegelige trappetrinn. Alt forgår ni meter over bakken. Vi er kommet oss helskinnet gjennom den luftige hinderløypa, nå gjenstår bare den siste og mest krevende utfordringen; The tower of fear - fryktens tårn.

- Du klarer dette! Vi sikrer deg meg tauene våre om du skulle bomme, roper instruktør Haris Bohorc.

Jeg lukker øynene. Trekker pusten dypt, gang på gang. Jeg kommer ikke ned samme vei som jeg kom opp. Jeg må hoppe.

Superwoman

Haris var med og bygde parken seks år tilbake. Siden har han hjulpet utallige high sensity seekers med å overvinne sin egen frykt. Med mild og myndig stemme og et fast blikk har han loset nesten alle gjennom.

- Vi hadde en fyr som gikk helt i vranglås da han var i lufta, midt mellom to trær. "Hent en brannbil eller hva som helst. Jeg beveger meg ikke en millimeter", sa han. Det endte med at vi firte ham ned med klatretau, sier Haris og ler.

- Kom igjen, Stine!

Mine nye venner heier og jeg lukker øynene og lar det stå til. Jeg hopper, når stålbøylen og digler høyt og lykkelig blant tretoppene. Jeg er superwoman og Pippi i ett. Verdens modigste, tøffeste og kuleste!

Så synker adrenalinnivået, og jeg er fremfor alt glad for å ha beina på bakken igjen.

Vicky Ede kaster seg ut i det for n'te gang i adrenalinparken.

Vicky Ede kaster seg ut i det for n'te gang i adrenalinparken. © Foto: Paal Audestad

Adrenalinvisdom

- Dere må opp et par bakker, men når dere er framme, blir dere belønnet med et vakkert syn, sier Martina på actionsenteret.

Dagens tredje utfordring skal gjennomføres på terrengsykkel. Beina er blitt til gelé, men fordelen er at vi nå styrer fart og retning helt selv. Martina har helt rett; veien til Tolmin-grottene er både idyllisk og bratt. Dette er en del av nasjonalparken Triglav, og landskapet er av det fyrige slaget, med irrgrønt gress, turkist vann og steile fjell. Når vi står på den høyeste broen, The Devil's bridge, og ser ned i juvet, er jeg i grunnen mest fornøyd med at jeg slipper å hoppe. Kroppene våre har fått nok til å please selv en adrenalinjunkie. Dagens visdomsord fikk vi fra Haris i adrenalinparken, som lærte oss hvordan man skal mestre de mest halsbrekkende utfordringene her i livet.

- Du trenger ikke spesielt mye verken styrke eller teknikk. Alt sitter i hodet.

Les også:

Et ørkenliv

Bra(a)ket på savannen

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!