Slik kommer du deg over ham
Hekta på han du aldri får
Jeg har falt paddeflat for dustene som veksler mellom å være av og på, skriver Karine Thyness. Her er 9 tips til hvordan du avhekter deg selv.
Er du hekta?
• Jeg føler meg ofte avvist
• Jeg føler meg handlingslammet
• Jeg mister grepet på dagliglivets rutiner
• Jeg føler meg på evig jakt
• Jeg overveldes av motstridende følelser
• Jeg får ikke fred noe sted
• Jeg undertrykker ofte min indre alarmklokke
• Jeg lider av tolkningsfeber
• Jeg er ofte flau og skamfull
• Jeg har en voksende følelse av panikk
• Jeg isolerer meg
• Jeg opplever at selvfølelsen skranter
Dersom du kan svare ja på de fleste av utsagnene over, er du fanget i et hekt. Da bør alt handle om å komme seg ut av forholdet.
Kilde: Hekta på et håp om kjærlighet, av Sissel Gran og Nora Skaug.
Jeg har vært der. Herregud, som jeg har vært der.
«Et hekt er på mange vis et hjelpeløst, men destruktivt forhold, preget av forvirring og uavklarhet fra begges side. Partene danser alltid i utakt med hverandre og greier ikke finne en felles rytme. Løsningen blir at den som vil mest overtilpasser seg, og risikerer å miste kontakten med seg selv i forsøket på å realisere sitt håp om kjærlighet», skriver psykologspesialist Sissel Gran i boken Hekta på et håp om kjærlighet.
Det starter alltid så bra.
Som et fyrverkeri av intense følelser, kyss og bekreftelser. Han vil ha deg. Og han er så fantastisk, så spennende, og så utrolig mye mer sikker på seg selv enn noen du tidligere har møtt. Og når han overøser deg med all sin deilige hengivenhet føler du deg som den mest begjærte kvinnen som vandrer på denne kloden.
«Møtes nå?» skriver han på sms, og venninnen som har kommet på besøk blir kastet på dør, før du fyker inn i en taxi, mens du med skjelvende fingre svarer: «Det passer perfekt».
Ukene går. Møtene er korte, uforutsigbare og helt, helt fantastiske - men du vet aldri når dere sees neste gang. For dette kjennetegner DUD-es (De Uoppnåelige Drittsekkene): Det er ikke så ofte det passer for ham, og han foretrekker at dere holder en lav profil.
Jeg visste det jo egentlig
Å være hekta på en drittsekk ender ofte med et hjerte som verker som et åpent sår. Selv har jeg, i ettertid av de håpløse forelskelsene, tenkt at jeg burde ha visst det hele tiden, at lykkelige kjærlighetshistorier ikke begynner med «Jeg kan dessverre ikke binde meg nå. Men jeg vil gjerne sees». Men fornuften har jo som kjent en tendens til å fordufte når hjertet banker:
«Så fin du er på håret i dag» kan fort bli tolket til han elsker meg innerst inne.
Been there.
Nå er det (heldigvis) mange år siden sist jeg var forelsket i en DUD, men jeg husker det som om det var i går. Jeg var ung, lett å imponere, og klar for å vente i ti år eller endre hele personligheten min, om det var det som skulle til for at han skulle innse at det var oss.
Min siste DUD (ever!)
Slik avhektes du
• Vær klar for kamp! Se smerten som et tegn på at du er i gang med løsrivelsen.
• Slutt å håpe. Aksepter at dette er et hekt, ikke kjærlighet med utsikt til bedring.
• Kutt all kontakt, hindre personen i å kunne nå deg. Slett Facebook-vennskap og unngå steder dere kan risikere å møtes.
• Ha noen å holde fast i. Søk trøst, snakk ut.
• Ta én dag av gangen. Kom deg opp av sengen. Dusj. Ta på rene klær. Spis.
• Å skrive kan hjelpe deg til å se situasjonen utenfra.
• Legg merke til alle tegn på bedring. Kjenner du at du har tenkt på noe annet en liten stund, ros deg selv og si «mer av dette, takk!».
• Fjern alle spor. Det kan være helt nødvendig. Slett meldinger og kvitt deg med gjenglemte ting.
• Finn tilbake til den du var. Vær god mot deg selv. Selvstøttende, ikke selvfordømmende.
Sliter du fortsatt med å komme deg ut? På hektablogg.blogspot.no finner du en link til kognitive terapeuter som arbeider med å snu tankespor.
Vi møttes en stund, i hemmelighet. Alltid hjemme hos ham. Alltid nervøst, fordi hvert møte var min sjanse til å overbevise. Hvis jeg bare var pen nok, kul nok, hvis vi bare hadde det gøy nok, så måtte han jo snart innse det, han også.
Alltid var det uutholdelig lenge mellom hver gang vi møttes.
Jeg holdt meg våken, i timevis etter anstendig leggetid, i tilfelle det skulle komme en sms.
Jeg kjøpte nye klær, ikke de jeg nødvendigvis trengte eller syntes var de fineste i butikken – men hadde han ikke nevnt at han likte lyseblått?
Jeg tar denne genseren til 3000 kroner, takk, tar du MasterCard?
LES OGSÅ: Derfor har vi sex med drittsekker
Jeg trakk med meg venninnene mine til utestedet jeg visste han ofte stakk innom, og klarte ikke følge med i samtalen rundt bordet fordi jeg måtte ha et øye på inngangsdøren. Jeg gikk på alle konserter jeg visste det fantes en sjanse for at han kunne være på, i håp om å møtes tilfeldig.
Han var dopet mitt, og jeg fikk ikke nok. Abstinensene holdt på å ta knekken på meg.
En kveld, da jeg satt alene i nattmørket og søkte etter leiligheter i nærheten av gaten hans på finn.no for å øke sjansen for å sees oftere, innså jeg hvor desperat og tragisk jeg og hele denne situasjonen hadde blitt. Tidligere på kvelden hadde jeg takket nei til å bli med venninnene mine på standup. Jeg sa at jeg følte meg dårlig, men sannheten var at jeg ble hjemme fordi jeg hadde på følelsen at han kom til å ringe. Det gjorde han ikke.
Den flaue ettersmaken
Og plutselig tok det slutt. Et sekund, det vil si så lang tid det tar å motta en kjip sms, og så var det over. DUD-es liker å gå like kjapt ut av en relasjon som de gikk inn.
Ingen siste omfavnelse i regnet.
Først bare gråt jeg. Drakk vin og gråt. Prøvde å sove, men ble liggende apatisk og stirre i taket til det var lyst igjen ute. Sto over frossendisken på Kiwi og svelget og svelget for å få klumpen i halsen til å forsvinne, så jeg i det minste kunne få kjøpe inn middag med et snev av verdighet.
Jeg sjekket fortsatt mobilen hvert femte minutt. Jeg forsøkte å være realistisk, men så mye som jeg savnet han, så måtte han vel savne meg litt også?
Sommeren kom dette året også, for både årstidene og livet går jo videre, utrolig nok. Jeg dro gardinen til side og oppdaget solen utenfor. Jeg kjente den varme i ansiktet, og jeg var ferdig. Med våketimene og den evige ventetiden på en ny sms. Og med de forbanna lyseblå bomkjøpene.
Har jeg nevnt at jeg hater lyseblått?
Heldigvis, for alle oss som har vært hekta på en ambivalent hjerteknuser, har psykolog Sissel Gran og Nora Skaug skrevet en bok for og om oss. For selv etter siste tåre har tørket inn på hodeputen, og man har kommet dit at man tenker «hvorfor var jeg så opphengt i HAN?!», sitter man gjerne igjen med den kjipe skammen. Over at man ikke snudde ryggen til tidligere, over at man mistet seg selv i alt.
Om dét, skriver Gran:
«Ikke sitt på hybelen og skam deg i ensomhet for at du var så dum å tro at du hadde funnet kjærligheten. Aksepter at du raste utfor, at du mistolket den andre, at du lukket deg for venners iherdige forsøk på å hjelpe deg, at du nektet å høre på din egen intuisjon. Det var naturlige reaksjoner, det er slik et hekt fungerer.»
Selv kom jeg meg ut av hektet, og jeg kunne både akseptere og le av hvordan jeg raste utfor. Senere møtte jeg en mann som ville sees hele tiden og fikk meg til å føle meg fantastisk, også de dagene jeg hverken var spesielt søt eller kul.
Og jeg skjønte at det ikke nødvendigvis er lykke eller forelskelse man opplever, selv om det kiler i magen.
Til deg som lurer på om du er hekta: ta sjekklisten vår i denne saken. Til deg som vil ut av hektet: følg rådene og hold ut. Det er det verdt.
Noe av det beste med å ryke på en DUD er nemlig følelsen du får når du kommer over ham. Og det er da du må si til deg selv: det der gjør jeg aldri igjen.
Denne saken ble første gang publisert 31/01 2015, og sist oppdatert 25/06 2017.