Kroppen var solbrun, hårtuppene slitte av saltvann. Venninnen min Maja var tilbake på norsk jord etter å ha tilbrakt sommeren på Bali. Tre uker med høy drinkføring, dansing på stranden og ferieflørting var forbi, og nå skulle hun tilbake på jobb.

Ok, så hadde ikke kombinasjonen av mye festing og lite søvn akkurat bidratt til at batteriene hadde blitt ladet en eneste prosent i løpet av ferien. Men attpåtil hadde hun pådratt seg en reell influensa.

– Ikke prøv å lure meg til å tro at du er syk, svarte sjefen hennes, da Maja ringte og fortalte om den skrantne formen. – Jeg har sett hva du har holdt på med i ferien. Ikke rart at du er sliten!

Det var ikke bare vennegjengen som hadde fått med seg Majas fuktige ferietur, som hun flittig hadde dokumentert på sosiale medier.

Men imens resten av oss trykket «like» på Facebook-bilder av Piña colada, nattbading og kjekke gutter i bar overkropp, hadde sjefen hennes isteden lagret festbildene på minnet. Og nå brukte hun dem altså mot henne.

– Er det greit? freste Maja, da hun ringte meg i lunsjpausen. – Har hun i det hele tatt noe med hva jeg gjør i ferien min?

Les også: Uretusjerte bilder av Beyoncé tar av i sosiale medier

Digitale spor

– Nei, sjefen din har ikke noe med hvordan du tilbringer fridagene dine, fastslår Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i  arbeidsgiverforeningen Spekter.

Men dersom du velger å la sjefen få innsyn i privatlivet ditt via sosiale medier, må du nok regne med at hun gjør seg opp noen tanker.

LES OGSÅ: - Jeg har falt paddeflat for dustene som veksler mellom å være av og på

– Det du legger ut på sosiale medier er i realiteten offentlig. Du må regne med at også de du ikke er venn med kan komme til å se det, så derfor er det viktig å være bevisst på hva du deler, påpeker Bratten.

Facebook, Instagram og Twitter har blitt en integrert del av hverdagen, og det er fort gjort å glemme hvor mange det er som faktisk får med seg hver lille digitale bevegelse vi gjør. Ofte legger vi ut et bilde som i hovedsak er tiltenkt venner, og som kanskje ikke faller i like god jord hos svigers, lillesøsteren til eksen – eller nettopp sjefen. Ved nærmere ettertanke er det kanskje ikke så stas at din overordnede ser verken uforskammede selfies, dokumentasjon av spontanfylla midt i uka eller at du ivrig trykker på like-knappen i arbeidstiden.

NÅR SJEFEN BLANDER SEG: – Nei, sjefen din har ikke noe med hvordan du tilbringer fridagene dine, mener Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Spekter.

Likes fra læreren

Problematikken knyttet til sosiale medier-relasjonen til sjefen er minst like gjeldende mellom elev og lærer eller student og foreleser. En undersøkelse utført av Berit Skog, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU høsten 2011, viser at mange elever har lærere som Facebook-venner, og at det blir vanligere jo eldre man blir. 20% av elever under 13 år har lærere på vennelista, mens 25% av 13-15-åringer har  det samme. I aldersgruppen 18–22 år, altså studenter, gjelder det hele 45%.

– Det kan være positivt for de yngste elevene å ha lærere som venner, med tanke på at nærværet av lærere kan gjøre barn og unge mer bevisst på hvilke meldinger de poster. Men forholdet mellom lærer og elev på Facebook er likevel svært omdiskutert. Både fordi dette muliggjør «kikking» og «overvåking» av hverandres privatliv, og fordi Facebook-vennskapet kan utfordre grensene mellom elev- og lærerrollen, skriver Skog.

Kilde: Artikkelen «Lærere på Facebook», Forskning.no.

Slette sjefen?

Kanskje er det rett og slett best å ekskludere sjefen fra vennelista på Facebook?

– Det må den enkelte vurdere selv. For noen er det helt uaktuelt å invitere sjefen inn i den såkalte private sfæren, mens for andre vil det være helt naturlig, sier Bratten.

Det å avslå en venneforespørsel fra sjefen kan riktignok være lettere sagt enn gjort. Da en bekjent av meg slettet en kollega fra Facebook etter at han ble oppgradert til sjef, ble hun kalt inn på teppet med det samme. Hva mente hun med plutselig å kaste ham ut av vennelista? Hadde hun noe å skjule? Gesten ble rett og slett oppfattet som mistenksom og ekskluderende.

– Det er helt legitimt å ha en policy på at man ikke vil blande jobb og privatliv, og at vennskap i sosiale medier er privat. Sjefen har ingen grunn til å bli gretten av det, fastslår Bratten.

I etterpåklokskapens lys, innså min bekjente at det hadde vært lurt å fortelle vedkommende hvorfor hun ikke lenger ville ha ham som venn på Facebook da han ble sjef. Hadde hun sagt ifra om at hun ikke likte å autoriteter inne i det hun anser som en forholdsvis privat sfære, ville trolig ikke sjefen tatt gesten personlig.

Ergo kan det kanskje være lurt å informere sjefen på en mild måte, dersom du bestemmer deg for at du ikke vil inngå et digitalt vennskap med vedkommende.

Sett egne grenser

Jeg samler noen av vennene mine for å diskutere temaet. Flere mener at det finnes visse fordeler med å kutte sosiale medier-båndet til sjefen. For det første hindrer det at hun «overvåker» livet ditt utenfor kontorets fire vegger og gjør seg opp en mening om hvor sent du er oppe før en arbeidsdag, eller hvor mange øl du tok kvelden før det viktige møtet, påpeker en, og samtlige rundt bordet nikker samtykkende.

– Det kan også gjøre at man unngår misforståelser. Det var kanskje helt alkoholfri eplecider – og ikke champagne – i glasset som ble foreviget på kafébordet da du var ute i lunsjpausen, sier en annen.

– Og du skal heller ikke stikke under en stol at det kan være deilig for deg å slippe å se kleine selfies av sjefen, eller føle deg tvunget til å like bilder av de slitsomme ungene hennes, ler en venninne.

Les også: Våre 10 Instagram-favoritter

Allikevel er de fleste av oss som sitter rundt bordet «venner» med sjefene våre både på Instagram og Facebook. Hvorfor? Rett og slett fordi de fleste av oss opplever at vi er tjent med å ha et godt og nært forhold til våre overordnede. Enkelte synes derimot at det er vanskelig å avslå en venneforespørsel eller slå opp med sjefen digitalt.

En av de sistnevnte har funnet en løsning som hun synes fungerer utmerket: Ved å ta i bruk de kontrollverktøyene Facebook tilbyr, lar hun sjefen forbli inne i Facebook-varmen – men på sine premisser.

Ved å styre hvor mye av innholdet på profilen hver enkelt av vennene hennes skal se, unngår hun at sjefen og visse andre får tilgang til blant annet bilder hun blir tagget i. For det er jo ikke bare du selv som styrer flyten på den digitale veggen din. Plutselig tagger noen deg i et bilde som du helst vil holde langt unna sjefen, eller andre, for den saks skyld. Og ved å forbli venner, dog med noen begrensninger, føler sjefen hennes seg inkludert, imens hun i realiteten blir behandlet som det hun er – nemlig et profesjonelt bekjentskap.

Men hva med Instagram?

Der finnes det ingen mellomting, kommer vi plutselig på. Det diskuteres fram og tilbake. Dersom man lever et utsvevende og veldokumentert liv, er det nok tryggest å ha en privat profil og holde sjefen utenfor, blir vi enige om. Vil du ikke det, får du faktisk tenke deg om to ganger før du legger ut et bilde fra en fuktig kveld på byen midt i uka.

Det skader faktisk ikke å være litt taktisk iblant!

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!