FIKK KREFT: Jeanette Hoel © privat

Har du husket å sjekke deg?

Livmorhalskreft rammer 300 kvinner hvert år.

Av de vel 400 000 celleprøvene som tas årlig i Norge og rapporteres til Masseundersøkelsen er omlag 5 prosent unormale.

Rundt 3 000 av disse celleforandringene er høygradige og behandles for å forhindre utvikling av kreft.

Mer enn halvparten av dem som får livmorhalskreft har ikke fulgt anbefalingene fra Masseundersøkelsen om å ta celleprøve hvert tredje år.

Kilde: Kreftforeningen og Kreftregisteret.

Nylig lanserte kreftforeningen i Storbritannia #smearforsmear-kampanjen. Den herjer nå verden rundt.

Konseptet er enkelt: Smør leppestift utenfor leppene, ta en selfie, post på sosiale medier og bevisstgjør andre jenter om livmorhalskreft.

Hvert år rammes 314 norske kvinner av livmorhalskreft. For fem år siden var Jeanette Hoel en av dem.

– Jeg husker jeg sto inne på en liten do på den gamle jobben min, da legen ringte meg og fortalte at jeg hadde fått kreft. Jeg spurte legen min om jeg kom til å dø. Han sa nei, jeg tror ikke det. Men du kan aldri få barn, forteller Hoel.

LES OGSÅ: 7 grunner til at vi tier om døden

- Tror du skal dø

Livmorhalskreft er den tredje største kreftformen som rammer kvinner globalt, og den vanligste kreftformen blant kvinner under 35 år.

Rundt 70 kvinner dør av sykdommen hvert år, forteller Kreftforeningens pressekontakt Terje Mosnesset til Det Nye.

Bare 32 år gammel fikk Hoel sjokkbeskjeden: – Du har kreft. Livmorhalskreft.

– Du får sjokk og tror at du skal dø, så får du beskjeden om at du aldri kan få barn. Akkurat da tenkte jeg ikke så mye på det. Jeg var mer opptatt av å overleve, forteller Hoel.

Det tok to måneder før Hoel ble friskmeldt. I løpet av de to månedene måtte hun gjennom strålebehandling.  Cellegiftkuren tålte hun ikke.

– Jeg fikk beskjed om at jeg var friskmeldt i november samme året, og at behandlingen var vellykket. Men man blir aldri den samme.

– Hva er det vanskeligste med tiden etterpå?

– Det å innfinne seg med at man aldri kan få barn, og at man ikke fungerer seksuelt. Alle senskadene som kommer - dem hører man heller ikke så mye om. Men det er viktig å få informasjon om dem hvis man får den type kreft, sier Hoel.

- Noe vi bør ta alvorlig

Noen måneder etter kreften begynte hun å jobbe som frivillig i norsk Gynkreftforening.

– Jeg tenkte at når jeg er ferdig med denne skitten, så skal jeg bruke det til noe positivt.

I dag jobber Hoel med å bevisstgjøre unge kvinner om viktigheten av å gå å sjekke seg.

Mer enn halvparten av dem som får livmorhalskreft har ikke fulgt anbefalingene fra masseundersøkelsen om å ta celleprøve hvert 3 år, ifølge kreftregistrets hjemmesider.

- At færre går til regelmessige undersøkelser hos gynekologen eller fastlegen, er noe vi bør ta alvorlig. Vi vet at jevnlige kontroller kan avdekke forstadier til kreft, og at slike forstadier kan behandles før de får lov til å utvikle seg til kreft, opplyser Hoel.

Selv hadde hun lite kjennskap til diagnosen hun fikk for fem år siden.

– Jeg hadde veldig lite kunnskap om det, og det var helt nytt for meg da jeg fikk vite det, forteller hun.

Gynkreftforeningen

  • Etablert i 2001
  • 700 medlemmer
  • Assosiert medlem av Kreftforeningen
  • Arbeider for økt kunnskap om hva som bør bedres i helsevesenets diagnostisering, behandling, rehabilitering, oppfølging og forebygging

www.gynkreftforeningen.no

- Mange drøyer det

– Jeg opplever at flere unge kvinner kvier seg til å gå til kontroll. Det er mange som drøyer det.

– Det vi ser som et av de største problemene med de som får livmorhalskreft, er at de mister muligheten til å få barn. At de ikke fungerer i samlivet. Det er viktig å sette fokus på det også, mener Hoel.

Nylig lanserte kreftforeningen i Storbritannia #smearforsmear-kampanjen. Den herjer nå verden rundt.

Kreftkampanjen #smearforsmear har allerede engasjert supermodellene Cara Delevingne, Georgia May Jagger og popstjerne Rita Ora.

Kampanjen er blitt omtalt i de største internasjonale nettstedene som Huffington Post, Mirror, The Guardian og Daily Mail. 

- Fantastisk

– Jeg synes det er fantastisk når it-jenter hiver seg på Instagram-kampanjer rundt alvorlige temaer. Rutinemessige celleprøve (såkalt "pap smear" på engelsk) er noe man ikke bør sluntre unna selv i ung alder, sier mote- og skjønnhetsansvarlig Cecilie Mevatne i Det Nye.

I England har leppestift-kampanjen fått blandede kritikker.

Den britiske avisen The Guardian postet nylig en kommentar hvor journalisten stilte seg skeptisk til bruken av leppestift.

– Å smøre leppestift over hele ansiktet er et skritt videre fra å poste et bilde av deg selv uten sminke. Det minner om en forening som kaster seg på sosiale medier, prøver litt for hardt, men mislykkes, skriver journalist Vicky Jamieson. 

Både Mevatne og Hoel er uenig i kritikken, og er postitiv til bruken av leppestift som virkemiddel.

–  Om disse it-jentene kan bevisstgjøre flere jenter på viktigheten rundt rutinemessige celleprøver kan forhåpentligvis flere jenter få behandling mens de ennå kun har celleforandringer.  Om vi kan minne jenter på dette alvorlige teamet smører jeg gjerne leppestift utenfor leppene og tar en selfie, sier Mevatne.

Hoel er enig:

– Jeg ser at motstanden som kommer frem i The Guardian er knyttet til at det oppleves som ubehagelig for unge jenter å ta en gynekologisk undersøkelse. Samtidig vet jeg som fikk livmorhalskreft i ung alder, at ubehaget ved en slik test er ikke er i nærheten av det kreften har påført meg.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!