UNDERSØKELSE I DET NYE: Undersøkelsen ble gjort blant 662 lesere over hele landet. 81 prosent av dem er i alderen 15 til 29 år. 50 prosent av dem bor i storby, mens 42 prosent bor på et tettsted eller mindre by.

Nøkkeltall fra Det Nye-undersøkelsen

I Det Nyes spørreundersøkelse fikk vi svar av fra 662 Det Nye-lesere over hele landet.

92 prosent føler en grad av frykt for å gå hjem alene i mørket.

81 prosent er i alderen 15 til 29 år.

50 prosent bor i storby, mens 42 prosent bor på et tettsted eller mindre by.

73 prosent av kvinnene svarer at de tar forholdsregler når de går hjem alene om kvelden.

2 prosent sier de er ubekymret overfor det å gå hjem alene om kvelden.

60 prosent er usikre på hvordan de skal reagere dersom det oppstår en situasjon.

 

Magasinet Det Nye har i høst gjort en undersøkelse blant sine lesere, som viser at mange unge jenter og kvinner frykter å gå hjem alene i mørket.

Svarresultatene taler sitt tydelige språk:

17 sider med tekst fra topp til bunn, der jentene forteller om tiltakene de gjør for å føle seg trygge når de skal hjem om kvelden. Lenger nede i saken har vi gjengitt noen av svarene jentene ga.

Trist lesning, og mange tar feil valg

For å føle seg tryggere, har jentene ulike metoder og rutiner de utfører når de må gå alene hjem. De vanligste svarene dreier seg om å snakke i mobiltelefonen, eller late som man gjør det. Mange passer på at de gir beskjed til venner og familie hvor de befinner seg til enhver tid.

Vi sendte undersøkelsen til en mann som kan mye om selvforsvar, kanskje han kan kaste lys over valgene jentene tar?

- Det er trist å lese at så mange er redde for å gå alene ute, sier Bjørn Søstrand, instruktør i Krav Maga Norge og initiativtaker til ressursstedet Nødverge.no, som blant annet driver med kurs i selvforsvar.

- Samtidig ser vi helt klart at det dessverre er gode grunner til at unge kvinner føler seg jaktet på, og at de må ta forholdsregler.

Søstrand merker seg at det er store mørketall og holdningsendringer.

- Spesielt om du hører på dagens russelåter som ofte normaliserer at du som gutt kan gjøre hva du vil og at jentene stort sett er å betrakte som horer og fritt vilt.

Det Nye-undersøkelsen ble gjort blant 662 lesere over hele landet. 81 prosent av dem er i alderen 15 til 29 år. 50 prosent av dem bor i storby, mens 42 prosent bor på et tettsted eller mindre by.

90 prosent gatesmart, 10 prosent automatikk

Når Søstrand og kolleger trener selvforsvar, utsettes kursdeltagerne for så realistiske situasjoner som mulig, med angrep på hverandre og av instruktørene. Å bli tatt i fysisk og kanskje skreket til, samtidig med at du føler at du ikke klarer å kjempe imot, er en ny og for veldig mange skremmende opplevelse.

- Vi har både jenter, gutter, kvinner og menn på kurs. Selv når situasjonen ikke er reell, er det få som takler massiv vold eller intensiteten i et overfall uten trening og kunnskap, sier Søstrand.

Han peker på råskapen bak angrepet og graden av brutalitet, i tillegg til hvor fort det går og mangelen på å være forberedt, som noe av hovedårsaken til at mennesker ikke klarer å kjempe tilbake. Søstrand er selv overrasket over hvor raskt man kan ta kontroll på et annet menneske, sette dem ut av spill og få dem til å holde munn.

- Et overfall skjer så fort at du ofte går i panikk, noen også i treningen. Noen fryser og blir handlingslammede, andre mister fatningen og skriker ukontrollert eller gråter. Dette er ofte de som tidligere har vært utsatt for ubehaglige hendelser. Men har du ikke vært utsatt for det under trening, mangler du også kunnskapen til  å agere raskt nok når det gjelder, sier Søstrand.

Han synes tiltakene jentene som svarte i Det Nye-undersøkelsen gjør, er smarte. Gatesmarte.

- Det trenger du, om du skal være trygg ute på gatene nå. Du må tenke deg om og være klar over hva du gjør, hvor du er, og hvem du har rundt deg. Du må ha en plan. Et kurs i selvforsvar skal gi deg enda større trygghet og føre til at du klarer å holde hodet kaldt og forsvare deg godt nok til å komme deg unna. For å reagere raskt nok, må du øve. Gjøre det samme om og om igjen, til det sitter som en refleks.

- Ser meg alltid rundt

Lill Sofie Wilsberg (20) er fra Eidskog og har bodd i Oslo i halvannet år.

– Det lengste jeg går alene i mørket, er fra trikken og de få hundre meterne hjem der jeg bor på Grünerløkka. Det er alltid folk ute der, så jeg føler meg aldri alene.

Lill Sofie liker å ta forholdsregler før hun beveger seg ute i mørket i hovedstaden.

– Jeg ser meg alltid rundt etter hvem som går bak meg. Ikke at jeg er redd, men jeg liker å ha kontroll. Jeg skal ikke la meg stoppe av frykt. Dette handler ikke om frykt, men om fornuft. Akkurat som at du ser deg til begge sider når du går over veien. Man vet aldri om man møter på et menneske som er uberegnelig.

I venninnegjengen til Lill Sofie har de laget flere regler som de overholder når de er ute sammen.

– Vi er opptatte av å ta vare på hverandre. Vi går for eksempel ikke alene på toalettet på utesteder, alltid to og to, særlig på steder der det er lite folk. Vi sender alltid sms til hverandre når vi er kommet hjem, slik at vi vet at alle er trygge.

Lill Sofie har noen små knep hun bruker hver gang hun er ute.

– Jeg har aldri vært glad i å kle meg utfordrende, for jeg vil ikke ha den type oppmerksomhet. Jeg synes også det er greit å ha med seg ei joggebukse, om jeg vet at jeg skal gå hjem alene. Buksa kan jo bare henge i garderoben på utestedet. Dersom man går i miniskjørt, er det kanskje greit å ha noe som dekker til kroppen din. Jeg har også med meg hårstrikk så jeg kan sette håret i en dott, og unngår dermed hestehale. Ei venninne sa at det er enkelt for en overgriper å ta tak i hestehalen. I en perfekt verden skal jenter få gå i akkurat det de vil. Men dessverre er det ikke sånn. Jeg har venninner som har opplevd både stalkers og beføling på offentlig sted.

HAR TATT SELVFORSVARSKURS: Amra Krdzalic (23) har tatt selvforsvarskurs og passer på å ikke flørte for mye på byen. Hun har flere venninner som bevisst kun lager avtaler på dagtid, slik at de skal slippe å gå hjem alene i mørket. - Det er jo ikke sånn det skal være, men dessverre så er realiteten en annen enn vi skulle ønske. Men selv vil jeg ikke la meg stoppe av det. Er jeg redd for å gå ut eller hjem alene, så får jeg noen med meg. Eller jeg later som jeg snakker i telefonen mens jeg går. © Ida Bjørvik

Bjørn Søstrands beste råd

  • Ikke bli for beruset
  • Ikke ta imot drikke fra andre
  • Ikke ta siste buss hjem
  • Ikke gå med hette over hodet
  • Ikke gå med musikk på øret
  • Aldri forlat vennen / venninna alene på fest / byen
  • Gå sammen på do
  • Gå der det er lyst
  • Ha nok batteri på telefonen og hold telefonen klar
  • Ha gjerne en batterypack til telefonen, som også har skarp lykt
  • Ring noen med èn gang du føler deg utrygg
  • VED OVERFALL / OVERGREP: ANMELD FORHOLDET UANSETT

- For mange føler frykt

Generalsekretær Grete Herlofson i Norske Kvinners Sanitetsforening har også fått undersøkelsen og synes det er leit at jenter føler de må beskytte seg mot overgripere, og at det er alt for mange jenter som føler frykt ved å gå hjem.

- De fleste voldtekter er ikke overfallsvoldtekter. Mer politi i gaten vil ikke fullt ut hindre voldtekter, sier hun.

- Hva gjør det med en å ha denne frykten?

- Det bidrar til å fjerne tillit i samfunnet. Det er på mange måter ikke en begrunnet frykt, ettersom de fleste overgrep skjer i nære relasjoner. Og vi skal huske at det er lettere å anmelde jo fjernere relasjonen til overgriperen er, derfor tror vi det rapporteres flere begåtte overgrep gjort av personer med utenlandsk opprinnelse enn av etnisk norske og i nære relasjoner.

Hun mener det må satses mer på forebygging og holdningsendring.

- Og det handler først om å bryte tausheten, slik Sanitetskvinnene har jobbet for i mange år. Å tie tjener kun overgripers sak. Sanitetskvinnene er derfor veldig glad for at Det Nye setter voldtekt på dagsorden, men det er viktig å ikke skape unødvendig frykt.

- Mange av jentene Det Nye har snakket med, sier de beskytter seg med ulike tiltak. Hva tenker du om det?

 - Det er ikke kvinnene som har skyld eller ansvar, det er alltid overgriperen. Det skal ikke være nødvendig å beskytte seg.

Av alle overgrepene som begås i Norge, er det kun 10 % som anmeldes. Overgrepene er nesten alltid skjedd i nære relasjoner, som venner, kjente og familie.

- Det kan være alkohol i bildet, eller en grad av overtalelse som spiller inn på at ikke flere anmelder, eller det kan være den lave oppklaringsprosenten. Sistnevnte bidrar til at det kun er jenta som bærer konsekvensen av en anmeldelse, for eksempel av en venn. Da kan det bli sosialt utfordrende overfor vennegjengen i etterkant.

Kunnskap bidrar til økt trygghet

Søstrand er enig med Sanitetsforeningen og synes det er veldig leit at så mange unge kvinner og jenter føler frykt. Derfor har de alltid fokus på holdningsskapende arbeid overfor unge menn, og lærer dem blant annet at et "nei" er et "nei" uansett, og skal respekteres. Men han mener likevel frykten for å bli overfalt på gata er reell.

- Det vi ser, er at overfallene under både ran og voldtekter er blitt mer brutale, og at kunnskap om farene må til for å ha en bedre mulighet til unngå å bli en av statistikken.

- Kan økt fokus på dette bidra til å spre frykt?

- Jeg ser poenget til Sanitetskvinnene. Vi ønsker å spre kunnskap. Den kunnskapen vil kunne gi jentene en trygghet. Og da vil de ha makt til å takle frykten på en bedre måte, og ta gode valg om det oppstår situasjoner.

Han forteller at det er økt interesse for kursene de holder, fra det offentlige såvel som det private. Både skoler, kommuner og enkeltpersoner tar kontakt for å lære å forsvare seg og håndtere vanskelige situasjoner.

- Frykten er der, og den er reell. Det viser blant annet denne undersøkelsen.

BRUTALITET: En overgriper kan ta kontroll på et annet menneske på få sekunder. Derfor er det nyttig å vite hvordan du reagerer på et overfall, mener instruktør i selvforsvar, Bjørn Søstrand.

Fakta om voldtekt fra NKVTS:

 

  • 9,4 prosent av kvinnene i en nasjonal undersøkelse har opplevd å bli voldtatt, mot 1,1 prosent av mennene.
  • NKVTS-undersøkelsen inkluderer også spørsmål om
    a) beføling av kjønnsorganer ved bruk av makt eller trusler om å skade, b) rusrelaterte overgrep, c) press til seksuelle handlinger og d) andre seksuelle krenkelser og overgrep. 25,4 % kvinner og 8,8 % menn rapporterte minst én av disse fire typene «andre» seksuelle overgrep.
  • Halvparten (49 prosent) av kvinnene som rapporterte voldtekt, hadde opplevd voldtekt før fylte 18 år
  • Det er ingen indikasjoner på at voldtekt mot unge kvinner har gått ned over tid. Like mange yngre som eldre kvinner rapporterte voldtekt før fylte 18 år.
  • Få kvinner utsatt for voldtekt var til medisinsk undersøkelse eller behandling den første tiden etterpå (11 %). Nesten en tredjedel (29 %) hadde aldri fortalt om voldtekten til noen andre.
  • Seksuelle overgrep mot både kvinner og menn blir stort sett utført av menn.
  • De aller fleste kjente overgriperen.
  • De største gruppene av overgripere når det gjaldt voldtekt var venner, bekjente, nabo, kollega og kjæreste/partner eller tidligere kjæreste/partner.
  • Både voldtekt og seksuell omgang før 13 år skjedde i mange forskjellige relasjoner. De viktigste gruppene av overgripere var naboer, andre kjente voksne, familie og slekt annet enn foresatte.

Kilde: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

Fikk voldtektsalarm av moren

– Det er uaktuelt at jeg skal bli sittende hjemme ufrivillig fordi noen mennesker der ute er blitt oppdratt i huler og ikke kjenner til respekt og folkeskikk, forteller Amra Krdzalic (23) fra Horten, som har bodd i Oslo i fire år. Hun har flere venninner som bevisst kun lager avtaler på dagtid, slik at de skal slippe å gå hjem alene i mørket.

– Det er jo ikke sånn det skal være, men dessverre så er realiteten en annen enn vi skulle ønske. Men selv vil jeg ikke la meg stoppe av det. Er jeg redd for å gå ut eller hjem alene, så får jeg noen med meg. Eller jeg later som jeg snakker i telefonen mens jeg går.

For noen år siden gikk hun selvforsvarskurs, men innrømmer at hun trenger en oppfriskning av gamle kunster.

– Det jeg husker best, var at jeg fikk skryt fordi jeg brukte stemmen mye. Så jeg tror nok det første jeg gjør hvis en situasjon oppstår, er å skrike. Det var et utrolig ekkelt kurs å måtte ta, men samtidig veldig lærerikt. Jeg skulle gjerne hatt en oppfriskning av disse triksene en gang i året, ettersom det er fort gjort å glemme når man ikke holder det ved like. Jeg fikk voldtektsalarm av mamma da jeg flyttet til Oslo, men jeg har ikke vært så flink til å ha den med meg over alt. Når jeg har følt meg veldig usikker, har jeg prøvd å se etter store steiner i nærheten av der jeg har gått. Høres litt gæren ut, men det er overraskende mange rare tanker som går gjennom hodet på meg når jeg blir litt redd og usikker.

Kvinnen bærer hele belastningen

De siste årene er vi blitt fortalt fra ulike medieoppslag at det er ikkeetniske nordmenn om står bak overfallsvoldtektene. Daværende politisjef Hanne Kristin Rohde sa ogsåtil Aftenposten at «samtlige av 41 anmeldte overfallsvoldtekter i årene 2006–2008 involverte en ikke-vestlig gjerningsmann».

Det er derimot en mistolket statistikk.

Ifølge politirapporten Voldtekt i den globale byen, leser vi at påstanden om at samtlige gjerningsmenn var «ikke-norske» kun er basert på de rundt 20 prosent gjerningsmenn som faktisk ble identifisert og siktet. Anmeldelsestilbøyeligheten blant kvinnene er større når uønskede eller krenkende hendelser skjer i tilknytning til ikke-norske personer enn når norske menn står bak.

Det er lettere å anmelde«fremmede» enn personer man kjenner selv eller nettverket til. Tall fra Kripos i 2012 viser også at av 40 anmeldte overfallsvoldtekter, er 19 av gjerningsmennene av «nord-europeisk»opphav, mens 21 er av «ikke-nordeuropeisk» opphav.

- Hva tror Søstrand om det at lav oppklaringsprosent kan påvirke hvilke overgrep som anmeldes?

- Selvsagt. Hvis du ikke tror at det bli oppklart, er det ganske mye å gå gjennom for en jente som anmelder. Ikke bare undersøkelsen og spørsmålsstillingen, men det kan også bli vanskelig i på det sosiale plan.

Politiet: Fornuftig å ta forholdsregler

Politiet sier til Detnye.no at de har forståelse for at unge kvinner kan kjenne frykt for å gå hjem alene etter mørkets frembrudd.

- Det er viktig å understreke at det aldri er offerets feil om man blir voldtatt. Likevel kan det være fornuftig å ta forholdsregler, sier Politiinspektør Erling Børstad i Politidirektoratets politifagavdeling.

Det kan for eksempel være:

-          Ikke bli for beruset

-          Å bli hentet eller slå følge med noen når de skal hjem

-          Unngå å ta pirattaxi

Han forteller at overfallsvoldtekter er overgrep som skjer på offentlig sted, hvor offeret som regel er på feil sted til feil tid.

- De fleste skjer om kvelden og natten, og gjerningsmannen er som oftest ukjent. Det gjør at politiet ikke alltid klarer å finne gjerningsmannen, sier han.

Dersom man blir utsatt for en voldtekt er det viktig å varsle politiet med en gang, og ikke fjerne klær eller vaske seg, slik at politiet får muligheten til å sikre bevis.

- Selv om politiet ikke klarer å finne gjerningsmannen betyr det ikke at politiet ikke tror på offeret. Politiet skal finne gjerningsmannen og bevise at vedkommende er skyldig. Det er ikke alltid at man har gode nok beviser, og da går saken ikke til retten.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!