En undersøkelse som i verste fall fører med seg to til fem minutter med ubehag, kan potensielt redde livet ditt.

Vaksine mot kreft

I 99 % av tilfellene, skyldes livmorhalskreft Humant Papiloma Virus (HPV), som kan smitte gjennom seksuell kontakt. Ca 80 % av oss blir smittet i løpet av livet, så dette er vanlig.

• Vanligvis kvitter kroppen seg med infeksjonen av seg selv, men en vedvarende HPV-infeksjon kan føre til celleforandringer i livmorhalsen. I de fleste tilfeller tar det minst 10 til 15 år fra de første celleforandringene har utviklet seg til kreftceller.

• Selv om det oppdages celleforandringer, betyr det ikke at du har kreft. Det er vanlig blant unge og seksuelt aktive kvinner å ha lette celleforandringer i livmorhalsen.

• HPV-vaksinen, som alle jenter får tilbud om å få gratis på skolen når de er 12 år, beskytter mot to typer HPV-virus som er årsaken til minst 70 prosent av tilfellene med livmorhalskreft. Vaksinen kan du få resept på hos fastlegen, og den koster 3500–4000 kroner. Den settes med sprøyte i armen og det er nødvendig med tre doser.

Kilde: Kreftforeningen

Selv om det ikke er noe hyggelig å snakke om, er livmorhalskreft noe du verken bør lukke ører eller knær for.

Mange tenker at så unge kvinner ikke får kreft, men det er en falsk sikkerhet. Livmorhalskreft er den tredje vanligste kreftformen i Norge blant kvinner mellom 25 og 40 år, viser tall fra Kreftregisteret.

De siste årene har tilfellene av livmorhalskreft steget med 30 prosent blant kvinner under 40. Årsaken til det er at færre enn tidligere møter opp til celleprøve, og at flere er smittet av verdens vanligste kjønnssykdom, Humant Papilomavirus (HPV).

Mens kroppen vanligvis kvitter seg med HPV-infeksjonen på egen hånd, kan cirka 1–2 prosent av alle smittede utvikle livmorhalskreft, hvis man ikke oppdager det.

Det er én ting du kan gjøre for å sikre at det ikke er deg som får livmorhalskreft. Du kan ta en celleprøve.

Kreft kan forebygges

– Det er mange som drømmer om en vaksine for kreft, men det finnes allerede måter å forebygge det på. Livmorhalskreft kan motvirkes ved å ta HPV-vaksine og celleprøve. Siden HPV-vaksinen ikke dekker alle typer HPV som kan forårsake livmorhalskreft, er det viktig at også vaksinerte tar celleprøve, sier Ameli Tropé, gynekolog med doktorgrad på HPV og livmorhalskreft.

For selv om å gjøre en gynekologisk undersøkelse ikke er på lista over det vi liker aller best, finnes det noe som er verre enn gynekologstolen. I Norge rammes cirka 300 kvinner av livmorhalskreft i året, hvorav 70 dør.

Men til tross for at tallene kan virke skumle, finnes det lysglimt. Oppdages forstadiene til livmorhalskreft i tide, kan man operere bort en liten bit av livmorhalstappen og forhindre at alvorlige celleforandringer utvikles til kreft.

Dette er grunnen til at en gynekologisk undersøkelse anbefales hvert tredje år, hvis du er mellom 25 og 69 år. Kvinner som sjekker seg regelmessig, reduserer nemlig sjansen for å utvikle livmorhalskreft med 80 prosent.

Problemet er bare at stadig flere av de yngste dropper denne undersøkelsen. Jenter mellom 25 og 29 år er aller dårligst på å sjekke seg, selv om de er mer utsatte for livmorhalskreft enn før, ifølge Kreftregisteret. Du skjønner kanskje hvor vi vil hen med alt dette?

#sjekkdeg

Poenget med denne artikkelen er i hvert fall ikke å skremme deg, men å få deg til å ta en celleprøve.

Kreftregisteret sender ut en innkalling i posten til kvinner mellom 26 og 69 år som tar celleprøve sjeldnere enn hvert tredje år, men det er du må sørge for å stille opp. En undersøkelse som i verste fall fører med seg to til fem minutter med ubehag, kan potensielt redde livet ditt.

– HPV er såpass vanlig at det skal godt gjøres å ikke smittes av det i løpet av livet. Har du fått beskjeden om at du har lette celleforandringer og HPV, skal du derfor beholde roen. Viruset er ufarlig i de fleste tilfeller, men likevel viktig å følge med på, sier Tropé.

For mens det er en smal prosedyre å behandle forstadiene til kreft, er livmorhalskreft verre å hanskes med. Så er det én innbydelse du bør takke ja til, så er det den du får i posten av Kreftregisteret.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!