Hvordan bli rik

Slik fikk ti mennesker nye liv

Mens Herman tjente 30.000 kroner, fikk Victor seg en eksklusiv jobb.

FIKK NYE LIV: Christina (30), Herman (28) og Alexandra (29) fikk alle et kulere liv da de måtte ta sin livs avgjørelse.
FIKK NYE LIV: Christina (30), Herman (28) og Alexandra (29) fikk alle et kulere liv da de måtte ta sin livs avgjørelse. Foto: Privat/Aylin Skahjem-Eriksen
Sist oppdatert

Vi er inne i årets kanskje kjedeligste måned. Det er bekmørkt, beinkaldt og brutalt lenge til sommeren.

Flere lider også av kraftige vinterdepresjoner.

Og det hjelper ikke akkurat på humøret at sosiale medier fylles med herlige glimt fra folk som tilsynelatende har en fet hverdag, den stusslige årstiden til tross.

Det er fort gjort å få følelsen av at alle andre gjør morsomme ting hele tida, og har et mye kulere liv enn en selv.  

Sånn er det selvfølgelig ikke. Likevel tipper vi at de fleste hadde likt å ha noen suksessingredienser i ermet for hvordan en kan gjøre tilværelsen litt kulere og mer innholdsrik når dagene blir i overkant ensformige.

Derfor har vi viet de neste sidene til å la festlige folk fortelle om hvilke små og store grep de har tatt for å forgylle livene sine.

Vi håper du lar deg inspirere til å tenke nytt, bli litt mer vågal og rett og slett ta større ansvar for å ha en kul hverdag. Man får jo ikke mer moro enn man lager sjæl, som det heter.

Trenger du inspirasjon til hvordan du kan gjøre livet litt festligere? Her forteller en herlig gjeng hvilke grep de har tatt for å gi hverdagen gullkant.

Christina (30) dro på fylla med kjendis-band

For noen år siden hadde jeg nettopp begynt å se lyset etter et kjipt brudd, og sa ja til å bli med en venninne på en konsert med et fransk rockeband, selv om humøret haltet.

Mot slutten av konserten fikk jeg øyekontakt med bassisten i bandet, og et kvarter og en krøllete papirlapp senere var vi connected på telefon. Kort tid etter dro jeg til Paris og bodde hos ham og moren(!) hans i fem dager. På dag nummer to befant jeg meg plutselig på en farvel-middag for ekskjæresten hans, som skulle flytte til Los Angeles.

Med et ordforråd som besto av sju franske gloser, prøvde jeg så godt jeg kunne å henge med i samtalen. Eksen og jeg utvekslet i hvert fall mailadresser, og en stund senere satt jeg alene på flyet til L.A. for å besøke henne! 

En annen gang, da jeg var på konsert på Sentrum Scene med favorittbandet mitt, kom jeg i prat med merch-mannen deres før konserten, og spurte om de ville bli med meg ut samme kveld. To timer senere brøytet hele bandet vei gjennom autografsultne fans og tråkket etter meg oppover Karl Johan. Jeg tok dem med til Garage, og fikk en helkveld med heltene mine i bakgården. Et godt eksempel på hva som kan skje når man bare tar sjansen på noe som virker umulig!

Herman (28) tjente 30.000 på standup

Jeg studerte medisin på Universitetet i Oslo, men hadde lyst til å bade. Så jeg bestemte meg for å ta et halvt års permisjon og reise til Australia. Jeg hadde ikke råd, så bestemte meg for å lage et standup-show.

Jeg hadde alltid tenkt at det virket gøy å drive med standup, men også skummelt. Tenk så kleint hvis ingen ler, liksom!

Jeg var heldig og fant et publokale jeg fikk låne gratis, med plass til 300 mennesker. Deretter fikk jeg masse hjelp fra venner og kjente til alt fra lyd og lys til å bygge scene og promotere showet. På løpesedlene sto det: «Jeg vil til Australia, og jeg trenger penger. For 100 kr gjør jeg standup for første gang». Jeg tror folk syntes at det var hyggelig å bidra, for det ble utsolgt i god tid før showet.

Da showdagen kom, var jeg mer nervøs enn noen gang. Jeg skalv, svetta og hadde hjertebank. Men da jeg først kom i gang, gikk det bra. Jeg hadde forberedt meg helt drøyt mye, men jeg tror egentlig folk hadde ledd av hva som helst.

Jeg hanket inn i underkant av 30.000 kroner den kvelden, og etter å ha betalt noen av bidragsyterne en slant (altfor lite, egentlig, men Australia er dyrt, ikke sant), hadde jeg skaffet meg en saftig reisekasse. Noen dager senere satt jeg på flyet. Og overraskende nok, fortsatte jeg å gjøre standup i Australia også. Jeg satt opp tre show der og erfarte at det bare var barnemat å få folk til å le når man har rar aksent og kommer fra et så eksotisk sted som Norge. Standupen ble også en fin måte å komme i kontakt med folk på. Så det ble et halvår med standup, nye venner – og bading. Tidenes vinter!

Alexandra (29) fikk tv-jobb på skikurs

– På tross av mine 27 år og norske oppdragelse hadde jeg aldri lært å gå på ski!

Den 19. januar møtte jeg opp i snøparken ved Sognsvann, med de billigste skiene de hadde på XXL og en smurning av typen blå ekstra. Til min gledelige overraskelse var det én annen voksen der.

Vi fikk umiddelbart en slags sympati for hverandre. To allierte kløner. Etter noen timer med knall og fall, gjennomsvett ullundertøy og ren utmattelse, slo vi følge til toget. På veien hjem kom vi i snakk om stort og smått, deriblant jobb. Jeg jobbet på den tiden som journalistvikar i Dagbladet. Hun var produksjonsleder i Monster Entertainment. «Så du er journalist? Vi er på jakt etter journalister til et nytt talkshow vi skal lage for TV2. Har du jobbet med TV før?» spurte hun. «Nei», svarte jeg. «Har du lyst?» «Ja! Det har jeg, vel!» Vi utvekslet kontaktinformasjon og avtalte et nytt møte.

To uker etter skikurset ble jeg tilbudt jobben, og takket selvsagt ja med det samme. Det viste seg å bli en fantastisk erfaring og den beste jobben jeg noen gang har hatt. Jeg kan fremdeles ikke stå på ski, men jobber den dag i dag med TV-produksjon – og stortrives!

Knut Kristian (27) dannet ettertraktet mannskor på fylla

- Jeg hadde vorspiel hjemme med noen kompiser, men anlegget vårt var ødelagt. Gutta ville ha musikk, og siden jeg hadde piano i stua, lurte de på om jeg kunne dra en låt. Jeg var ikke vond å be, men meldte at de måtte synge til. Og sånn ble det.

Noen dager senere twitret en av gutta til oss andre at han håpet vi skjønte at dette var mer enn bare fylleprat og vitsing. Jeg hadde akkurat begynt på Musikkhøgskolens korlærerutdanning, etter fire år med sangutdannelse i Trondheim, og bestemte meg like gjerne for å gjøre alvor ut av karaokefesten.

Vi inviterte folk til korøvelse på Grünerløkka skole og døpte koret til Birkelunden Mannskor. Vi måtte mase fælt på folk i starten. Kompisen min Benjamin og jeg ringte rundt og sendte ut 40 sms hver mandag de første månedene for å få gutta til å møte opp, og noen ganger var vi så få at vi ikke kunne ha skikkelig korøvelse.

Men masingen nyttet, og vi hadde vår første opptreden på Birkelunden på Grünerløkka 17. mai 2012. Etter det har antallet sangere steget kontinuerlig. Da vi holdt julekonsert for en fullstappet Majorstuen kirke samme år, var det første gang halvparten av gjengen sto foran et publikum. Stemningen var så spent, men da vi fyrte av konfettikanonene og publikum tok av, skjønte vi at vi var rockestjerner!

I ettertid er det mange som har villet joine oss, så for en stund siden holdt vi audition. Nå er vi 46 mann som øver sammen to timer i uka. Dette er ikke noe vi gjør for å tjene penger, men i 2014 begynte vi å gå i pluss. Vi ble booket til en del gigs, solgte ut Grønland kirke for andre året på rad da vi holdt julekonsert og fikk oss sponsor.

Eliza (28) sa opp jobben - ble rikere

For tre år siden kom jeg til et punkt der jeg spurte meg selv om hva jeg egentlig ville få ut av livet. Jeg savnet å ha kvalitetstid med familie og venner, og jeg ville teste ut nye hobbyer og reise mer.

Men hvordan skulle jeg få tid til det så lenge jeg var fanget i en jobb der jeg aldri kom à jour? Så jeg sa opp jobben. Jeg ville heller jobbe for min egen lommebok, ikke andres. Jeg ville jobbe når det passet meg, og når det trengtes.

I 2011 ble agenturet Almazol Agency til. Det første året var veldig tøft, men det var jeg forberedt på. Og gradvis kom jeg dit jeg er i dag. Nå har agenturet mitt et samarbeid med en distributør, og et av merkene jeg har tatt inn til Norge, er Maria Black Jewellery. Jeg er kun hjemme i Norge i innsalgsperiodene, ellers jobber jeg fra utlandet. Det vil si at jeg seks måneder av året sannsynligvis befinner meg på en strand et eller annet sted. Det jeg kan gjøre på et kontor hjemme, kan jeg like gjerne gjøre på et hotellrom i Sydney, på stranda i Boracay eller på en kafé i Sayulita. PC og telefon er alt jeg trenger.

Avgjørelsen jeg tok om å si opp jobben, endret hverdagen min drastisk på flere måter. Økonomien min er mye bedre enn da jeg var arbeidstager, og jeg og den australske kjæresten min har kunnet pusse opp huset vårt i Australia og kjøpe tomt på en øy i Filippinene.

Og, ikke minst, har jeg fått muligheten til å reise masse og dyrke en av mine store lidenskaper, som er å surfe.

Katharina (25) fikk livet forandret etter Lofoten-tur

– Da jeg var ferdig med journalistutdanningen min i fjor og skulle søke jobb, var jeg egentlig bare på utkikk etter jobber i Oslo-området, i og med at jeg er fra Tønsberg.

Men så kom jeg tilfeldigvis over et vikariat i Lofot-Tidende, og tenkte at et år i nord kanskje ikke hadde vært så ille? Jeg har alltid heller villet angre på noe jeg har gjort, enn noe jeg ikke har gjort, så jeg søkte.

To dager senere ble jeg innkalt til intervju, fikk jobb og leilighet på dagen og flyttet opp alene. Det gikk så fort at jeg ikke engang rakk å bli nervøs! Nå har jeg bodd i Lofoten i over ett år og hatt det helt fantastisk! Jeg har selvfølgelig savnet familie og venner hjemme, men de har jeg jo i livet på en måte uansett.

Flyttingen har virkelig beriket livet mitt. Fra å komme hit helt alene og ikke kjenne noen, har jeg fått mange venner, opplevd rå Lofoten-natur, startet med nye aktiviteter som surfing, padling og turer i fjellet, og blitt vilt forelsket i Nord-Norge. Og i en brasiliansk surfeinstruktør!

Linn (29) kjedet seg og startet ukulele-band

– Det var høst, drittvær og få spennende planer i kalenderen.

Hverdagen gikk sin trauste gang, med jobb og trening på ukedagene og middelmådige byturer i helgene.

 «Vi må finne oss en kul hobby!» sa jeg til en venninne, en kveld vi lå henslengt i sofaen. Vi googlet «kule hobbyer» og kom over instrumentet ukulele. Det så jo veldig festlig ut, syntes vi. Dagen etter fikk vi med oss to venninner til og gikk til innkjøp av fire pastellfargede ukuleler og en notebok.

Vi bestemte oss for å samles til bandøving én gang i uka. Det var å ta seg litt vann over hodet, skulle vi raskt merke, men progresjon på strengene var uansett ikke det viktigste. Det beste var jo at vi møttes jevnlig.

Enden på visa ble at vi aldri ble flinke nok til å holde en konsert for vennegjengen, som opprinnelig var målet. Men ukulele-investeringene var ikke bortkastet likevel. De blir stadig dratt fram på fest – sist da vi arrangerte charter-temafest, fordi vi savnet sommeren så fælt. Da fremførte to av kompisene våre en ukulele-versjon av Charter-Sveins Kongen av Mallorca, og ga oss alle en uforglemmelig opptreden! For øvrig prøver jeg å krydre livet med morsomme mål (som å bli venn med Else Kåss Furuseth), gjøre ting jeg egentlig ikke tør (som å hoppe i fallskjerm) og ikke minst være mer spontan. – Jeg har nemlig erfart at det er når jeg kaster meg med på et eller annet en grå ukedag, når håret er bustete og forventningene lave, at jeg som regel havner i uventede, rare og sykt morsomme situasjoner!

Kari (23) forandret hverdagen med Jazz

– Jeg har aldri vært musikkinteressert, og alltid bare hørt på det andre hører på. Men da jeg flyttet til London for tre år siden, dro jeg tilfeldigvis på en jazzkonsert.

Det skulle vise seg å være min sjanger – og bli en interesse som har gitt meg mye. Det er en veldig behagelig, lidenskapelig og mystisk musikk, som gir meg rom for å slappe av på en helt annen måte enn jeg har opplevd tidligere. Og så gir det meg masse inspirasjon å se hvordan musikerne improviserer og benytter seg av nuet sammen.

Nå bor jeg i New York, og her er det jazz overalt. På klubben Fat Cat kan man høre på jazz og spille pingpong samtidig, men favorittklubben er Smalls i West Village – en intim kjeller hvor både gamle og nye navn viser seg på scenen. Jazzklubbene er åpne til 04.00, og jeg synes det er helt fantastisk å avslutte natten på konsert! Her får jeg i tillegg sjansen til å bli kjent med gamle, ekte new yorkere. Det er for eksempel en mann jeg ser hver gang jeg er der, som har kommet til klubben hver dag i 30 år.

Victor (26) løy seg til eksklusiv DJ-jobb

– For noen år siden var jeg ute og reiste med en kompis, og tilbrakte blant annet et par måneder på Bali. En kveld vi var ute og spiste, kommer en av servitørene bort til bordet vårt og spør: «Do you want to play here?» «Play what?» spør kompisen min. «Play your music. Tomorrow. You are famous DJ’s, right?»

«Victor! Servitøren tror at vi er kjente DJ-er og spør om vi vil spille her. Hva skal jeg svare?» «Jøss, så rart. Spør om vi får betalt, eller om vi må betale for å spille», svarte jeg. Vi får betalt, forteller hun. Jeg hadde noen dansbare låter på iPoden, og tenkte: «Ja, ja, hvorfor ikke?»

Så dagen etter dro vi og kjøpte ti brenne-CD-er som vi kunne legge over musikk på. Jeg hadde bare rundt 20–30 låter, så vi brente hver av dem fem ganger, så det skulle se ut som at vi hadde masse musikk.

Da vi ankom baren, begynte vi å svette med en gang. Vi var så fyllesyke at vi ikke engang orket å ta en øl før vi krøp opp i DJ-båsen – som var et hull i veggen, fem meter over bakken. Og det var så jævlig varmt oppe i det hullet! Vi prøvde febrilsk å få oversikt over alle knapper og spaker, stappet inn skiver i hver av spillerne og dro den klassiske «fade out fade in»-moven.

Iblant fikk vi til ordentlig bra overganger, gjorde high fives og følte oss dritkule. Andre ganger var det verre. Helt katastrofe, når jeg tenker etter. Vi fikk en million ruphia hver for spillejobben (rundt 600 spenn), noe som er veldig mye på Bali. Og utrolig nok ville de booke oss til å spille på en klubb som snart skulle åpne, hvor det var plass til 3000 pers! «Then bring all your CDs, please!» sa de, og tok bilde av oss som de skulle trykke på store bannere, og spurte hva DJ-navnene våre var. Etter en liten brainstorming ble det DJ Cake og DJ Tårta. Men den nye klubben skulle ikke åpne før åtte uker senere, viste det seg. Og da hadde kake-DJ-ene – heldigvis – reist hjem.

Ida (30) startet kvinnenettverk

– Jeg skulle opp til avgangseksamen på den danske skolen Kaospilotene, og bestemte meg for å lage et prosjekt om kvinner. Nærmere bestemt en arena der kvinner kunne komme sammen, inspirere hverandre og jobbe mot et felles mål.

Jeg samlet en prosjektgruppe med engasjerte damer, som alle ønsket å bidra til at Oslo skulle bli en enda bedre by å bo i. Sammen opprettet vi kvinnenettverket PANK! OSLO, og inviterte kvinner til festmøter med minikonserter, foredrag og workshops. Og på disse festmøtene ble det som nå er blitt Oslos Rauseste Marked til. Her skulle vi skape noe uten å forbruke, gi noe tilbake til byen og bruke ressursene og rausheten i nettverket vårt.

De eneste kriteriene var at det som skulle være på markedet, falt under en av kategoriene bytting, underholdning, mat og drikke, lære bort eller kunst. 29. mars 2014 ble markedet arrangert for første gang, i Brenneriveien i Oslo. Budskapet til byens befolkning var: «Kom som du er, legg igjen lommeboka hjemme, å gå som et rikere menneske!» Her var alt fra standup til tegnebod, ølsmaking, vintage-frisyrekurs, bytting av klær og bøker og kunstutstilling – for å nevne noe. Og det ble en kjempesuksess, med over 1500 besøkende, og masse smil, latter, giverglede og forundring over at man ikke måtte betale for verken vaffel eller popkorn. Nå er vi i full sving med å planlegge neste marked våren 2015

– og det er så utrolig givende å være med på å gi rausheten sin fortjente plass i samfunnet!

Denne saken ble første gang publisert 20/01 2015, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også