95 prosent av kvinner kan ikke være defekte

KUNSTER: Jamie McCartney har laget keramiske avtrykk av 400 vaginaer. Her foran ett av verkene. © FOTO: www.greatwallofvagina.co.uk

Forkorting av indre kjønnslepper. Fettsuging av venusberg. Formkorreksjon av klitorisområdet. I Storbritannia økte forekomsten av et av disse inngrepene med 70 prosent på ett år.

I Tyskland lever enkelte plastikk-kirurger kun av intimkirurgi, men det er den amerikanske kosmetiske industrien som fører an. Der kan du få utført det populære inngrepet «The Barbie», som får underlivet ditt til å ligne den berømmelige plastdukkens.

Opprør

To faktorer sies å ha utløst en sterkt økende etterspørsel etter intimkirurgi: trenden med å fjerne kjønnshårene og økt eksponering for porno. For la oss være ærlige - det var vanskeligere å sammenligne seg med andre kvinner den gang underlivet var dekket av hår. Nå er det bare å sniktitte i dusjen etter trening eller klikke deg inn på en pornoside. I pornobransjen er mange aktører allerede operert, eller bildene av dem er sterkt retusjert etter et ideal om kvinners underliv som «ryddig».

De ansvarlige for nettsiden cupido.no forteller at det i dag nærmest er umulig å spore opp nye bilder av kvinner med frodig kjønnsbehåring eller bilder av kjønnslepper som varierer fra en snever normalvariant.

Når sant skal sies, har vel mennene i våre liv sett flere ekte kvinnekjønn på nært hold enn vi selv har. Vi kvinner har som oftest ikke så mange å sammenligne oss med.

Det vil den britiske kunstneren Jamie McCartney gjøre noe med. Da han hørte om intimkirurgiens fremmarsj, bestemte han seg for å vise kvinners kjønn i all sin prakt og variasjon. Resultatet ble kunstverket The Great Wall of Vagina, som illustrerer denne artikkelen. Han forklarer:

- Av de 400 kvinnene som utgjør kunstverket oppfyller kanskje fem prosent idealet om små, symmetriske og «ryddige» kjønnslepper. 95 prosent av kvinner kan ikke være defekte.

I Norge vet ingen hvor mange slike inngrep som utføres, siden privatpraktiserende ikke har rapporteringsplikt. I det offentlige helsevesenet gjøres labiaplastikk, forminskning av indre kjønnslepper, sjelden eller aldri. Frontene står nemlig steile om det i det hele tatt er nødvendig - eller ønskelig.

Dersom kroppen skal tilpasses moten, er vi etter min mening kommet inn på feil spor

Pyntet underliv

Norsk gynekologisk forening mener man skal være tilbakeholden med labiaplastikk, men at det unntaksvis kan være et forståelig behov.

En håndfull private aktører tilbyr intimkirurgi. Halfdan Simensen ved Aviva Helse i Oslo er en av legene med mest erfaring med labiaplastikk. Han har utført rundt 500 slike inngrep i løpet av over 20 år, og bemerker at etterspørselen har økt de siste to-tre årene. Annenhver fredag gjør han tre-fire slike operasjoner.

- Underlivet har blitt noe kvinner pynter på, og kirurgi inngår i spektret. Jeg skjønner godt bekymringen over at dette skal bli et motefenomen, at kvinner skal ønske seg et «designunderliv». Det er ikke det vi skal holde på med, og som kirurg ser jeg viktigheten av kirurgisk grensesetting. I likhet med bryster kommer kjønnslepper i alle utgaver, og nesten alt er normalt. Men individuell frihet er et viktig poeng her, og etter nærmere 500 operasjoner er min erfaring at slike operasjoner dekker et faktisk behov. Dessverre blåser mange gynekologer i hva kvinnene selv føler. Jeg har ikke problemer med å forstå at noen har både psykiske og fysiske grunner for å ønske kirurgi. Det finnes flere operasjonsmetoder. Min foretrukne metode er at jeg klipper av det som er for langt. Det er enkel kirurgi forbundet med liten risiko for komplikasjoner. Jeg avviser få, men unge kvinner ønsker jeg skal ha henvisning fra gynekolog og samtykke fra mor, sier han.

En av de krasseste kritikerne av slike inngrep er Mette Moen, overlege ved gynekologisk avdeling på St. Olavs Hospital i Trondheim.

- Jeg har vært gynekolog i 37 år. Ønsket om å forandre kjønnsleppene er noe helt nytt, i alle fall i det omfanget vi nå møter. Det disse kvinnene søker hjelp om betraktes ikke som et medisinsk problem. Noen sier for eksempel at g-strengen gnager. Ander sjeneres av at de indre kjønnsleppene er synlige. Det er de hos cirka 40 prosent av alle kvinner, men de blir mer synlige hvis kjønnsbehåringen fjernes. Dersom kroppen skal tilpasses moten, er vi etter min mening kommet inn på feil spor. Jeg ser også at det tilbys «oppløft» av venusberget. Jeg har aldri sett en kvinne med behov for det. Mye som gjøres er helt uforståelig for meg og mine kolleger. Vi prøver å avvise så mange som mulig, stanse etterspørselen og heller vise til den naturlige variasjonen. Slike operasjoner er helt unødvendige og må anses som ren kosmetikk, mener Moen.

«Det er ikke farlig før du snubler i dem», fikk en av Simensens pasienter høre av fastlegen sin. Hun gikk hjem og strigråt. For henne handlet behovet om mye mer enn estetikk.

DESIGNERVAGINA? - Å synes at deler av deg selv er avskyelig, ligger generelt i hodet. En kirurgisk løsning på et psykologisk problem bør være det siste, ikke det første alternativet, sier kunstneren bak The Great Wall of Vagina, Jamie McCartney © FOTO: www.greatwallofvagina.co.uk

Jeg skjønner ikke hvorfor så få kolleger driver med dette

Behov kan skapes

Selv om underlivet vårt kommer i alle former og variasjoner, synes enkelte at det de har fått utdelt er så annerledes og problematisk at de sliter med intimitet, unngår å dusje offentlig, tenker på det hver gang de går på do og soler seg med bena lett bøyd i frykt for at noen skal se.

Andre klager over at det gnager hvis de går med trange klær eller at de blir såre hvis de sykler. Både Simensen og Moen påpeker at kvinners anatomi ikke nødvendigvis er bygget for å sitte på små sykkelseter. Men Simensen mener at gynekologene ikke tar hensyn til det psykiske aspektet - at dette påvirker kvinnenes selvbilde og dermed deres livskvalitet.

En av klinikkene som tilbyr intimkirurgi utmerker seg med sin smørbrødliste av tilbud - Plastisk kirurgisk institutt i Bergen ved kirurg Stefan Emmes.

- Jeg ønsker å tilby et bredt spekter. I fjor utførte jeg 42 slike operasjoner, og etterspørselen er tydelig økende. Det finnes fremdeles kvinner som ikke vet at de kan opereres. Jeg skjønner mer og mer at kvinner plages fysisk og psykisk, og synes det er fint å kunne hjelpe dem. Jeg skjønner ikke hvorfor så få kolleger driver med dette.

- Det er et felt i stadig utvikling. Hva er det nyeste?

- Polstring av G-punktet med Restylane. Det har ikke jeg tenkt å tilby! Jeg er skeptisk til om det hjelper sexlivet, og dessuten er Restylane så lite holdbart at det er litt lureri.

Volvat Medisinske senter tilbyr labiaplastikk, men reklamerer ikke for det, av frykt for å skape et behov. Stefan Emmes har ingen slike motforestillinger.

- Kvinner etterspør dette. Og, ja, det er klart vi skaper et tilbud, dette fantes ikke for 10-15 år siden. I prinsippet kan du spørre hva plastikkirurgi har å gjøre i verden i det hele tatt. Det er ikke nødvendig, men skaper et bedre liv for de fleste pasienter. Om ønsket om et inngrep skyldes medisinske problemer eller har med kvinnens psyke å gjøre, spiller liten rolle for meg. Viktigst for meg er om jeg ser pasientens problem, og om jeg har mulighet til å hjelpe vedkommende, sier Emmes.

Dr. Halfdan Simensen

SKEPTISK: Dr. Halfdan Simensen mener det er et problem at hvem som helst med legetittel kan tilby intimkirurgi. © FOTO: Privat

Cowboykirurger

De hvasseste kritikerne mener at inngrepene faller inn under loven mot kjønnslemlestelse.

Fungerende divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Kristin Cordt-Hansen, sier følgende:

- Det skal foreligge medisinske indikasjoner for å foreta plastisk kirurgiske inngrep på kjønnslepper. Det stilles spesielt strenge krav til å sannsynliggjøre en medisinsk årsak når inngrepet skjer på et så sensitivt område.

Motstanderne mener også at intimkirurgi svekker den viktige kampen mot kjønnslemlestelse i andre land. For hvordan kan Vesten kritisere land hvor slikt gjøres av kulturelle årsaker, når vestlige kvinner frivillig, og av egen lomme, betaler for noen av de samme inngrepene?

Halfdan Simensen mener det er et problem at hvem som helst med en legetittel kan tilby intimkirurgi.

- Du behøver ikke engang å ha tatt et helgekurs. Han etterspør krav til kompetanse og sikring av faglig kvalitet.

- Det finnes kirurger som gjør hva enn pasienten måtte ønske for å få mer penger i kassa, om det så er å lage samme nese som Michael Jacksons eller alveører. Det er viktig å holde sin sti ren. Etikk bør sterkere inn i medisinstudiet. Som lege bør man kanskje være mindre pengestyrt enn i andre bransjer? Vi har en ganske akseptabel linje her i Norge, men vi påvirkes hele tiden. I USA finnes det nok av cowboykirurger. Hvor ille er ille? Hvor går grensen? Grensene tøyes jo mer lukrativt det blir. Det vil ikke overraske meg om det blir en eksplosjonsartet etterspørsel etter intimkirurgi også her i Norge, sier Halfdan Simensen.

Som med andre former for estetisk plastisk kirurgi kan ikke andre sette seg på sin høye hest og si at nei, den tissen der, den nesa der, den skeive puppen der, den må du bare leve med. Staten kan ikke gå inn og kreve at vi lever med det underlivet vi er født med. Tilbudet om å endre det, finnes for dem som ønsker det.

Kunstneren McCartney får siste ordet:

- De fleste menn er henrykt bare av å være i nærheten av en vagina. Utseendet er nær sagt irrelevant.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!