Test av juleøl fra polet

Det beste norske juleølet på Vinmonopolet

– Rikt og sødmefullt med smak av karamell og dadler. Sjekk ut det beste, norske juleølet.

Publisert Oppdatert

Om testen:

Testpanel og metodikk

Ølet er smakt blindt. Hvert øl er vurdert etter fem kriterier: Farge, skum, duft, smak og ettersmak.

Poengene for hvert øl er plassert på 100-poengskalaen, hvorav 100 er best. Pris er ikke vurdert.

  • Ved usikkerhet på flaskevariasjon, er det testet fra flere flasker av samme produkt
  • Ved usikkerhet om poengplassering er produktet testet to ganger i et finaleheat.

Ølet er smakt av Arnie Stalheim og David Løite.

Stalheim er Klikk.nos vinekspert, med høy kunnskap om alle typer alkoholholdig drikke. Løite har bred erfaring blandt annet som øldommer i Nordbrygg og som Klikks ølekspert gjennom mange år.

Det er kun dager siden vi la ut test av juleølet du får kjøpt i butikk, nå har turen kommet til de sterkere polvariantene fra norske bryggerier. Her er det 37 øl med alkoholstyrke fra 6 til 19%. Her finner du kraftig øl som kan drikkes når det skal spises ribbe på gamlemåtengjerne med Helstrøms tilbehør.

Savner du de utenlandske ølene er ikke de langt unna. De kommer i egen test om ikke lenge.  I mellomtiden kan du lese vår test av ølglass - for du tror vel ikke det er likegyldig hva slags glass du drikker av?

De beste ølene

Kinn kom best ut. De har gjort det skarpt før og har med sin Tomasmesse laget et øl som begeistret testpanelet: Rikt og sødmefult med smak av karamell og dadler. 93 poeng ga smakerne våre dette ølet. Ett poeng etter følger Ringnes Julebokk og Aas Juleøl Vellagret. Dette er også bryggerier som pleier å skåre bra i juleøltestene våre.

Hoppet over en årgang

Kinn Tomasmesse kom best ut for to år siden. Det blr ikke laget øl til jul i 2013

-Vi lager ett brygg rett før jul, og ett rett etter. Det ølet blir lagret til neste jul, forklarer sjefsbrygger og eier Espen Lothe. Når dette ølet skulle brygges flyttet vi, og det ga oss litt kapasitetsproblemer. Fordi vi var redd for kvaliteten tok vi ikke sjansen på å brygge Tomasmesse senere på året. Da er det bedre å hoppe over en årgang, avslutter Lothe

Slik vurderer vi ølet

Smakerne bruker begreper som lengde, bitterhet, fylde og fruktighet i testene våre. Her gir vi en kort forklaring:

Fylde. Dette begrepet beskriver følelsen av vekt og rikhet i munnen. For å forenkle litt, kan du tenke på saft og vann, og hvordan blandingsforholdet mellom dem gir forskjellige opplevelser av fylde når du drikker. Maltkonsentrasjon er den største bidragsyteren til ølets fylde og vil da også henge sammen med hvor søtt vi opplever ølet.

Bitterhet. Selv om det er mange (mindre vanlige) ingredienser som kan gi bitterhet i øl, er det nesten alltid humlen som bidrar mest. Det kan brukes for å balansere sødme eller for å dominere et øl, som f.eks. IPA.

Fruktighet. Dette begrepet beskriver hvor sterkt innslag, både i duft og smak, ølet har av frukt/bær. Noen øl har frukt/bær som ingrediens og kan åpenbart få fruktighet fra disse, men når ølet gjæres, skapes estere og dette gir fruktige assosiasjoner. Undergjærede øl (som pils og bayer) har mindre med estere enn overgjærede (f.eks. hveteøl og belgisk klosterøl). Tenk bare på så tydelig banankarakter et tysk hveteøl kan ha. Dette kommer utelukkende fra gjæren.

Kullsyre Også kalt karbonering. Forskjellige øltyper skal har forskjellig grad av kullsyre. De fleste øl vil tjene på å få ”løftet” smakene med oppfriskningen kullsyren gir. Men blir det for mye kullsyre, kan smaken skjemmes av en dårlig munnfølelse.

Kompleksitet/balanse Jo flere forskjellige dufter og smaker vi kan finne i ølet, desto mer spennende er det. Vi vil likevel ha en viss balanse i ølet; det kan være skjemmende når en enkelt komponent blir for sterk.

Lengde Et godt øl har smak som sitter lenge i munnhulen. Lengden deles gjerne opp i tre; anslaget, midtpartiet og sluttpartiet.

Øl til mat

Riktig øl til riktig mat er viktig, og i følge Sigrid Strætkvern hos drikkeglede kan du følge disse enkle prinsippene når du skal velge øl til maten:

  • Tørt og friskt øl før fruktig eller søtlig øl
  • Lett og friskt øl før kraftig og fyldig øl
  • Svakt øl før sterkt øl
  • Lett øl til lett mat
  • Smaksrike øl til kraftig mat
  • Ølet bør minst like mye sødme som maten
  • Leskende øl til salt mat
  • Bitre eller sterke øl til fet mat

Ta gjerne også en kikk på hvordan du skjenker ølen riktig i glasset.

Les også:

Slik lager du god saus til ribba

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning