pesto

Hjemmelaget pesto er best

Lager du pestoen selv, gir det er voldsomt kvalitetsløft i forhold til den ferdigkjøpte.

NYDELIG: Basilikum, pinjekjerner, hvitløk, parmesan og olivneolje gir en nydelig saus. FOTO: Erik Hannemann.
NYDELIG: Basilikum, pinjekjerner, hvitløk, parmesan og olivneolje gir en nydelig saus. FOTO: Erik Hannemann.
Publisert

Vi skal til Genoa, eller Genova, som det heter på italiensk, en havneby på størrelse med Oslo og hovedstad i regionen Liguria i Nordvest-Italia. Det er er her pestoen kommer fra, eller ihvertfall det vi vanligvis forbinder med pesto, den klassiske, grønne pesto alla genovese, som betyr pesto fra Genoa, eller, lettere omskrevet, pesto slik de lager den i Genoa.

Pesto tar sitt navn fra verbet pestâ på Genoa-dialekt (pestare på italiensk), som betyr å støte eller knuse, noe man gjør når man lager pesto i en morter.

Det mest lettvinte er selvsagt å kjøpe ferdig pesto i glass på butikken, men det er oftest skrale greier, noe vår test av ferdig pesto viste til gangs. Pesto blir mye bedre når du lager den selv, og det er ikke spesielt vanskelig. Har du først fått ingrediensene i hus, er det bare litt preparering som skal til før du kjører dem i en blender.

Den klassiske

Den klassiske pesto alla genovese består av basilikum, hvitløk, pinjekjerner, parmesan og pecorino, salt og olivenolje. Det er ganske vanlig utenfor Genoa og Italia å sløyfe pecorinoen og bruke bare parmesan. Noen har også i litt pepper. Rist gjerne pinjekjernene først i en tørr stekepanne så du får frem aromaene. Pass på så du ikke svir dem.

Så er spørsmålet hvilken type olivenolje du skal bruke. Her er meningene delte. Noen sier at siden pesto er en kald saus, så skal du bruke extra virgin olivenolje. Andre mener at olivensmaken kan bli litt vel fremtredende med extra virgin og foretrekker en mild, vanlig olivenolje. Det går også an å bruke andre, relativt smaksnøytrale oljer laget av raps, solsikke eller druekjerne.

Kjør alle ingrediensene i en blender til du får en grøtete konsistens. Du kan variere tykkelsen på pestoen med mengden olje du bruker.

Pesto har flere forskjellige anvendelsesområder. Det mest vanlige er å vende den inn i pasta, for eksempel spaghetti, tagliatelle/fettuccine eller linguine. Du kan også ha en klatt pesto i kjøttsupper, tomatsupper eller grønnsaksupper, gjerne en minestrone.

Variasjoner

Som med alle andre oppskrifter, finnes det en rekke variasjoner over pesto. Du kan bytte ut pinjekjernene med andre type nøtter. Det meste vanlige er valnøtter, men vi har også sett at det brukes cashewnøtter. Baslikumen kan erstattes av andre typer grønne blader, hvor det ser ut som ruccola er det mest populære.

Det finnes også rød pesto. Her erstatter du basilikumen med soltørkede tomater. Noen velger også å bruke både basilikum og soltørkede tomater. I Frankrike har de også sin egen variant av pesto, kalt pistou. Her brukes det en blanding av basilikum og bladpersille, og man sløyfer pinjekjernene.

Nedenfor finner du oppskrifter på både grønn og rød pesto:

Erik Hannemann

Pesto

Dette er oppskriften på klassisk, grønn pesto.

Se hele oppskriften

Ingredienser:

1 fedd Hvitløk

5 ss Pinjekjerner

1 potte Basilikum

75 g Parmesan

0.5 dl Olje

Salt og pepper

Gjertrud Hustad

Rød pesto

Se hele oppskriften

Til 6 porsjoner

50 g Pinjekjerner

100 g Soltørkede tomater

50 g Parmesan

2 fedd Hvitløk

1.5 dl Olivenolje

Rød og grønn pesto

Hjemmelaget pesto slår alle ferdigvarianter og smaker fantastisk godt! kjempe enkelt å lage. Disse er mine favoritter

Se hele oppskriften

Til 4 porsjoner

1 dl Olivenolje

1 fedd Hvitløk

50 g Pinjekjerner

50 g Parmesan, nyrevet

100 g Soltørkede tomater i olje, fra bama

1 potte Basilikum

Denne saken ble første gang publisert 28/08 2017.

Les også