Oppskrift på enkel kjeks du kan lage selv
Enkel kjeks du kan lage selv
Det er på tide å kose seg med smulene.
- Skal vi lage kjeks?
- Hjemmelagde kjeks, jommen sa jeg smør. Er det ikke bare å kjøpe i butikken?
Mange ting kjøper vi i butikken av gammel vane. Iskrem, knekkebrød og fiskekaker er alle eksempler hvor vi lar fabrikkene gjøre jobben for oss.
I begynnelsen gjorde vi det kanskje av pur latskap. Ved industrialiseringens inntog visste alle stadig hvordan man lagde fiskeboller, fiskepudding, og vi trenge ikke en oppskrift for å bake (verdens beste) brød.
Å kjøpe ferdige produkter har sine røtter i latskapen. Men, så mistet vi kunnskapen. Matlaging er noe vi blir bedre og bedre til ettersom vi holder på. Det handler om å skaffe seg erfaring, erfaring og mer erfaring.
Og når vi ikke får erfaringen fordi vi plutselig kjøper brioche, fylt rødspette og wienersnitzel - ja, da må det gå som det går. Vi glemmer å lage mat. Og mister kunnskapen.
Latskap og kunnskapsmangel er ikke de mest sjarmerende trekkene ved det moderne mennesket, vil jeg påstå. Men, det får være nok sivilisasjonskritikk.
Å spise kjeks kan avstedkomme de underligste tankerekker (åpenbart). Var det derfor engelskmennene ble så glade i te og kjeks?
Hva er en kjeks?
En kjeks er en sprø, liten bakst som er hard og har veldig lang holdbarhet. Et kjapp etymologisk bakgrunnssjekk er veldig oppklarende. Det europeiske ordet biscuit (biscotti, på italiensk) er satt sammen av to ord, bis som betyr to og coctus som betyr bakt/kokt. Det er altså noe som er bakt to ganger - og det er nettopp det som skal til for å lage en kjeks. Den må bakes to ganger i ovnen for å bli så tørr som den er.
Kjekshistorien er artigere enn man skulle tro.
Den fantastiske holdbarheten gjorde kjeksen kjekk å ha for alle som skulle reise over lange avstander. Blant sjøreisende og soldater har den vært avgjørende for suksess. England har kjeksen å takke for sitt imperium.
Den romerske historikeren Pliny påsto at Parthian-kjeks kunne holde seg i århundrer og var perfekt for legionærene. Under kong Ludvik den fjortende ble kjeksen som soldatene spiste kalt for pain de pierre - steinbrød. Og de harde bitene ble så sterkt knyttet til det militære livet at de gikk under navnet "soldatkjeks" - også etter at man utviklet kjeksen til noe som lignet mer på brød.
Ulike typer kjeks
Vi er mest vant til å spise søte kjeks. Men, det behøver de slett ikke være. Nedenfor finner du ostekjeks med timian og kjeks som lages med den franske urteblandingen herbes de provance.
En mellomting finner du i de gode havrekjeksene - her er litt lønnesirup som blandes inn.
Ellers finner du også to søte varianter. Det ene er en kjeks med sjokolade og kremost, mens den andre er klassikeren biscotti. Biscotti er en nydelig kjeks du former som et brød, steker en stund før du skjærer den i skiver og så steker skivene videre.
Da blir den stekt to ganger - bi scotti - du henger med? Det italienerne, og jeg, liker å gjøre er å dyppe dem i den søte vinen "vin santo".
Ikke prøvd?
Da har du mye å glede deg til.
Denne saken ble første gang publisert 21/04 2015, og sist oppdatert 26/06 2017.