I hælene på Hellstrøm
Hellstrøm rydder opp på Stord
Fikk Hellstrøm fikset restauranten på Stord?
I kveldens episode får Hellstrøm et litt uvant oppdrag. Superkokken pleier vanligvis å måtte stramme opp slappe og uinspirerte kokker som ikke lager mat, men varmer opp industri-produserte ingredienser.
Denne gangen kommer Hellstrøm til en restaurant med flinke kokker. Kjøkkenet er drevet proffesjonelt og har høy standard på service og kunnskapsnivå.
Problemet er at stedet ikke klarer å tiltrekke seg nok vanlige folk. Det er stort sett bare næringslivgjester. Det er ikke nok til å holde geskjeften i gang.
Hellstrøms grep er å endre meny. Han får kokkene til å anvende billigere råvarer som han kan tilby til en rimeligere penge. Med noen tips fra Geir Skeie (vinneren av Bocuse d´Or i år).
Her på Klikk har vi testet alle stedene Hellstrøm har besøkt. Les her hvordan det gikk.
Les også: Slik blir kjøttet saftig
Les også: Slik blir baconet sprøtt
Vårt besøk på restauranten
Etter å ha huset lovløse sunnhordlendinger siden 1863 da bygget sto ferdig, har det nå gått drøye 40 år siden de siste fangene satt innelåst i cellene inne i det særpregede Fengselet i sentrum av Leirvik, Stord. Historien forteller at nettopp disse fengselscellene var særlig ettertraktet blant de i distriktet som kom på kant med loven. Den siste fangevokteren på Fengselet, Bertinus "Tinusen" Larsen, var nemlig kjent for å ta spesielt godt vare på de innsatte, mens hans kone sørget for ekstra god mat og bevertning for disse lovløse. Litt som hos herr og fru Bastian i Kardemommeby. Blant fangene og på folkemunne ble Fengselet etter hvert omtalt som "Hotell Tinus", oppkalt etter den rause og populære fangevokteren.
Vi ankommer Fengselet Mat og Vinkjellar utpå kvelden midt i en ukedag, og etter noen minutter blir vi tatt imot av en smilende servitør, som viser oss til et hyggelig bord nede i fengselskjelleren. Vi registrerer at lokalet er fullsatt i både restaurantdelen og vinkjelleren, kun med unntak av to små sidebord, og man hører summingen av stemmer fra cellene videre innover i fengselskjelleren.
"Fullt hus midt i uka indikerer muligens en viss "Hellstrøm-effekt" allerede før programmet har gått på TV", bemerkes det fra vårt nærmeste nabobord. Enkelte bord står tett, men man får likevel følelse av god plass rundt hver besetning. En raus porsjon ferskt brød med tilhørende olivenolje og Maldonsalt kommer raskt på bordet, sammen med en vannkaraffel.
Vann og brød, som seg hør og bør i et fengsel, noterer vi med et smil.
Servitøren er imøtekommende og informativ, og forteller at Fengselet nylig har lansert årets julemeny, bestående av lutefisk, pinnekjøtt og smalahåve. Den siste delikatessen må imidlertid forhåndsbestilles. Ettersom julesesongen har overtatt i Fengselet får vi dermed ikke anledning til å sjekke ut Hellstrøm's forslag til ny "bistro-meny" for Vinkjelleren.
Øverst på ønskelista sto utprøving av "Kjegryte" og "Årets lam". Fengselet er kjent for å være tro mot sesong og årstid, noe som reflekteres i råvarene, så dette hadde vi gledet oss til. Imidlertid kan gjestene også velge fra to 3-retters menyer som alternativ til julematen. Ettersom vi synes det er noe tidlig å fortape oss i julematen, velger vi mat fra den alternative menyen - og det viser seg ikke å være noe dårligere valg. Ettersom Fengselet også er kjent for sin vinkjeller, har man et fint utvalg av viner å velge fra - i flaske eller glass. Servitøren anbefaler med overbevisning ulike vintyper i henhold til maten man velger fra menyen.
Forretten
Forretten, bestående av marinert andebryst med fennikelsalat, kommer imponerende raskt på bordet, og viser seg å være en umiddelbar vinner. Det utsøkte rosa andekjøttet er forsiktig dynket i balsamico. Det smelter på tungen, akkompagnert av en frisk sitrus-inspirert fennikelsalat. Forretten er delikat tilrettet på glasstallerken, og en fryd for øyet.
Ingen tvil, våre forventninger til hovedretten stiger i takt med hver munnfull.
På tross av tilnærmet full restaurant, kommer også neste rett overraskende hurtig på bordet vårt. Servitøren presenterer hovedretten som helstekt reinsdyrplomme, med kremet sopp, rosenkål og tyttebær, samt ovnsbakte mandelpoteter.
Sidemannens ovnsbakte stykke av torsk, med ertepuré, bacon- og rødbetsmør og mandelpotet, ser ut for å være så fersktrukket at man nesten fornemmer at torsken nylig har sprellet i baljen - noe servitøren nærmest kan bekrefte, ettersom fisken skaffes fra den lokal fiskebutikken like ved kaien. Kortreist fisk, med andre ord! Sidemannen er full av lovord om fiskekjøttet. Den knallgrønne ertestuingen og knallrøde rødbetene gjør tallerkenen til et fargerikt skue.
Reinsdyrkjøttet er riktignok noe mer langveisfarende (naturlig nok), men smaker ikke mindre utsøkt av den grunn. Det rosa kjøttet hadde fin mørhet, komplettert av en nydelig soppsaus og friske, syrlige tyttebær, som virket som de kom rett fra skogen. Selv om ikke rosenkål er anmelderens favoritt, var til og med dette tilbehøret svært velsmakende.
Desserten
Multekremen som ble servert til dessert, inneholdt rikelig med solmodne multer. Skal man ha noe å utsette, må det være at krumkakene ikke var av den hjemmelagede sorten.
Det er ikke vanskelig å konstatere at råvarene vitterlig må være valgt med største omhu og tilpasset sesongen. Kjøkkenet og menyen synes å være tuftet på norsk mattradisjon i en moderne og lekker innpakning.
Hvitkalkede vegger, skifergolv, fengselsceller og smijernsgitter danner en en særpreget atmosfære rundt matopplevelsen. I tillegg knitrer vedkubbene stemningsfullt i kjelleren. Ingen forstyrrende musikk. Et stort pluss for at toalettene er utstyrt med sammenrullede frottéhåndklær for håndtørking. Dette oppleves både miljøvennlig og eksklusivt (og man kunne dermed med fordel fjernet håndtørkemaskin og det tomme papirhåndkleholderen på veggen).
Skulle vi ha noe som helst å pirke på, kan det eventuelt være at man kanskje skulle prioritert at én servitør er dedikert til hvert bord? Vi ble presentert for, og servert av, tre ulike ansatte. Dog var alle tre svært imøtekommende og med et bevisst forhold til vertskapsrollen. Flere historier fra bygget fikk vi også med som en ekstra bonus.
Det råder ingen tvil om at det fremdeles er smakfulle matopplevelser, servert i unike lokaler, av servitører med stolthet og engasjement, som fortsatt står i fokus i Fengselet. Således kan vi definitivt konkludere med at Fengselet Mat og Vinkjellar er tro mot sin historie, og viderefører arven etter "Tiniusen", med stor autentisitet og entusiasme, og med største grad av profesjonalitet, engasjement, i tillegg til utsøkte råvarer.
Et soleklart terningkast 6! Gratulerer til Fengselet! Og en ny stjerne i boka til Hellstrøm.
Her finner du 5 .000 oppskrifter du kan kose deg med!
Denne saken ble første gang publisert 05/11 2009, og sist oppdatert 30/04 2017.