Giftig sopp

En oversikt over de fem dødelig giftige soppene i Norge

Greit å vite før du legger ut på tur.

BUTT GIFTSLØRSOPP: Butt giftslørsopp er en av fem dødelig giftige sopper i Norge. Foto: Per Marstad.

BUTT GIFTSLØRSOPP: Butt giftslørsopp er en av fem dødelig giftige sopper i Norge. Foto: Per Marstad.

Publisert Oppdatert

- Giftinformasjonen omtaler hovedsakelig fem typer sopper i Norge som dødelig giftige; hvit og grønn fluesopp, flatklokkehatt, samt spiss og butt giftslørsopp. Andre sopper kan medføre alvorlig forgiftning, men forventes ikke å gi dødsfall, sier seniorrådgiver og soppsakkyndig i Giftinformasjonen, Kristin Opdal Seljetun.

Kolbjørn Mohn Jenssen var ansvarlig for å identifisere soppene Giftinformasjonen har fått hendvendelser om, og har i samarbeid med Klikk.no, Norges sopp- og nyttevekstforbund og Soppherbariet ved Botanisk hage utarbeidet en komplett liste over de dødelig giftige soppene som vokser i Norge, illustrert med foto av forfatter Per Marstad.

Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus, tidligere speciosissimus)

SPISS GIFTSLØRSOPP: Spiss og butt giftslørsopp er en av fem dødelig giftige sopper som vokser i Norge.

SPISS GIFTSLØRSOPP: Spiss og butt giftslørsopp er en av fem dødelig giftige sopper som vokser i Norge. Foto: Foto: Per Marstad

Forgiftning

Ved mistanke om forgiftning

1. Hva har du spist? Ta vare på et eksemplar av alle sopper spist.

2. Kontakt Gifttelefonen på 22 59 13 00. De identifiserer soppen og igangsetter behandling.

3. Herfra og ut blir du tatt vare på og får den behandlingen du vil trenge.

Kilder: Helsedirektoratet og Kolbjørn Mohn Jenssen.

Dette er verdens giftigste sopp, og den inneholder nyretoksin.

Den såkalte toksiske dosen er lav - det vil si at til og med en liten bit kan være dødelig for et friskt, voksent menneske. Får du i deg spiss giftslørsopp, går giftstoffene raskt til verks, og bare timer etter inntak er de lagret i kroppen. Likevel kan det ta lang tid før symptomene viser seg, noen ganger opptil 6 dager.

Du kan få alvorlig forgiftning med nyresvikt, og skadene kan være dødelige. Tegn på forgiftning kommer etter 36 timer til 6 dager. De tidlige symptomene kan oppleves som forbigående ubehag.

Senere kan de alvorlige symptomene inntreffe opptil 6 dager etter inntak. Forgiftningen starter med influensalignende symptomer som tørste og tretthet, samt smerter i muskler, mage og nyrer (kan oppleves som ryggsmerter).

Kan utvikle seg til alvorlig nyreskade: Alvorlig nyreskade fører vanligvis først til økt, men senere nedsatt urinproduksjon. Til slutt kan urinproduksjonen opphøre helt.

Utseende

Varmt okerbrun til rødbrun sopp, 3-8 cm bred og 6-12 cm høy. Hatten er først klokkeformet, senere hvelvet med mer eller mindre spiss pukkel.

Den kan ha sitrongule rester av slør langs hattekanten. Skivene er mettet okerbrune til rustbrune, og ganske fjernstilte. Brune sporer, stilken er tilspisset ved basis. Kjøttet er først lyst gult, senere rødbrunt. Den vokser i sure, fattige barskoger (særlig i granskog), og i mose i blåbær/granskog. Den er mer eller mindre vanlig i Sør-Trøndelag.

Butt giftslørsopp (Cortinarius orellanus)

Forgiftning

Butt giftslørsopp inneholder nyretoksin. Symptomer og sykdomsforløp er de samme som hos spiss giftslørsopp. Soppen er imidlertid meget sjelden.

Se fullstendig beskrivelse over.

BUTT GIFTSLØRSOPP: Den butte giftslørsoppen er svært sjelden, men dødelig giftig. Foto: Per Marstad.

BUTT GIFTSLØRSOPP: Den butte giftslørsoppen er svært sjelden, men dødelig giftig. Foto: Per Marstad.

Utseende

Soppen er gulbrun til rødbrun med en hatt på 3 til 7 centimeter i diameter, og virker litt fibret. Skivene til butt giftslørsopp er rødbrune, fjernstilte og virker litt tykke.

Stilken er først lyst gul, senere mer gullglinsende og til slutt mer rødbrun.

Soppen er svært sjelden og vokser gjerne i kalkrike, magre løvskoger, men den kan også vokse i barskog. Butt giftslørsopp er funnet i Aust-Agder, Telemark og Vest-Agder.

Hvit fluesopp (Amanita virosa)

Forgiftning

Inneholder amatoksin. Spiser du hvit fluesopp, kan du få alvorlig forgiftning med blant annet leverskade. Tegn på forgiftning kommer 6-24 timer etter at soppen er spist. I første fase opplever du magesmerter, oppkast og diaré.

HVIT FLUESOPP: Hvit fluesopp kan bli forvekslet med sjampinjong, men sjampinjong har aldri helt hvite skiver.

HVIT FLUESOPP: Hvit fluesopp kan bli forvekslet med sjampinjong, men sjampinjong har aldri helt hvite skiver. Foto: Foto: Per Marstad

Du kan føle deg bedre en liten stund, men fra 2-6 dager etter inntak kan det komme gradvis forverring med lever og eventuell nyreskade.

Ved de fleste forgiftninger med dødelig utgang er dødsårsaken leversvikt, ofte kombinert med nyresvikt.

Utseende

Hvit hatt, hvite skiver, hvite sporer, stilk og kjøtt. Hatten er sterkt hvelvet, senere utfoldet, klebrig og glinsende. På eldre eksemplarer kan den være noe gulaktig i midten.

Stilken har tydelige vattaktige belter, og nederst en stor og tydelig knoll som er omgitt av en tynn, hvit, fastvokst slire. Øverst på stilken er det ofte en hvit, hengende ring, men denne kan falle av.

OBS: Blir lett forvekslet med sjampinjong, men sjampinjong har aldri helt hvite skiver. Ta sporeprøve hvis du er usikker.

Grønn fluesopp (Amanita phalloides)

Forgiftning

Inneholder amatoksin. Symptomer og sykdomsforløp som hvit fluesopp (se fullstendig beskrivelse over).

Utseende

GRØNN FLUESOPP: Grønn fluesopp kan forveksles med grønnkremle, men grønnkremle mangler blant annet ring og knollformet stilkbasis med slire.

GRØNN FLUESOPP: Grønn fluesopp kan forveksles med grønnkremle, men grønnkremle mangler blant annet ring og knollformet stilkbasis med slire. Foto: Foto: Per Marstad

Olivengrønn-gulgrønn hatt med ørfine radiære linjer. 5-12 cm bred, 8-14 cm høy. Hatt først eggrund, senere hvelvet til utbredt med mørkere radiære striper, silkeglinsende i tørt vær, klebrig i fuktig vær. Hvite skiver, noen ganger grønntonet, står fritt fra stilken (løper ikke nedover i overgang mellom hatt og stilk).

Hvitaktige sporer. Kjøttet er hvitt, lukten urteaktig og honninglignende. Mid smak. Hengende stilk, hvit til grønnaktig ring. Løkaktig oppsvulmet basis på stilk, med vid, sekkeaktig slire som er hvit på utsiden og grønnaktig på innsiden.

Vokser ofte ved løvtrær (bøk, eik, hassel), oftest på næringsrik grunn. Grønn fluesopp forekommer langs kysten fra Oslofjorden til Bergen, men er sjelden. Soppen kan forveksles med grønnkremle, men grønnkremle mangler blant annet ring og knollformet stilkbasis med slire.

Flatklokkehatt (Galerina marginata)

Forgiftning

Inneholder amatoksin. Flatklokkehatt inneholder mindre toksin enn hvit og grønn fluesopp, men tegn på forgiftning er likt (se over).

Utseende

FLATKLOKKEHATT: Soppen vokser i hele landet og er svært vanlig på barkfyllinger, som i hager, borettslag og parker.

FLATKLOKKEHATT: Soppen vokser i hele landet og er svært vanlig på barkfyllinger, som i hager, borettslag og parker. Foto: Foto: Per Marstad

Varmt brun sopp med 1-5 cm bred hatt, 3-7 cm høy stilk. Bredt puklet hatt med bølget og stripet kant. Skivene er middels tette, smale og tilvokste til noe nedløpende.

Rustbrune til lysegrå skiver. Rustbrune sporer. Stilken har ring høyt oppe, og er fibret under ringen. Vokser oftest på død ved, stubber o.l. av bartrær, vanlig på bark- og flislagte lysløyper.

Vokser i hele landet. NB! Denne soppen er svært vanlig på barkfyllinger (hager, borettslag og parker). Kan forveksles med stubbeskjellsopp, som er en god matsopp. Skjellsoppen skiller seg fra flatklokkehatt ved at den har skjellete stilk, imens flatklokkerhatten har en glatt stilk - dette kan være vanskelig å skille.

Nyttige tjenester

FORUM

Underholdning