Til alle som tenker at det ikke er størrelsen det kommer an på: Er det samme opplevelse å spise en hel gulrot som å spise den i finsnittede strimler?

Da er vi enige om det.

Jeg respekterer alle som ikke tenker på tekstur i hverdagen.

Bevare meg vel.

Men, om man gjør seg mer bevisst på hvordan grønnsaker hakkes, så vil jeg påstå at det er en god kilde til mer lykke. Hverdagslykke. Ha' kkelykke, kalles det også.

Og før jeg glemmer det: Lær deg denne teknikken, så hakker du en løk på få sekunder!

Fransk hakkeorden

Det er selvsagt Det franske kjøkkenet som har utviklet et begrepsapparat for de ulike størrelsene og formene som grønnsaker kan kuttes i. Begrepene i et språk er et utrykk for hva som er viktig for et folk. På samme måte som eskimoene har mange ord for snø, har man i Frankrike ord som julienne, chiffonade og brunoise for å beskrive former og størrelse på grønnsaker.

De ordene gjør det uendelig mer effektivt i et travelt restaurantkjøkken. En kokk kan skrike ut at han trenger - Et kilo gulrøtter julienne, og alle skjønner hva han snakker om. Alternativet er jo å måtte vise og forklare hver gang hvordan han skal ha kuttet gulrøtter, neper, urter og selleri.

Begrepene gjør det også enklere å skrive kokebøker i Frankrike. I stedet for å måtte skrive hvor mange centimeter tykke og lange bitene skal være, holder med å skrive at squashen kuttes paysanne.

Å vite hva alt dette betyr gjør det dermed også lettere for deg både å lese kokebøker med denne terminologien, men også å tenke om din egen matlaging.

Ulik tekstur

Så, hva er vitsen med de ulike størrelsene? Jo, poenget er åpenbart at grønnsakene får ulike egenskaper ut fra de ulike tykkelsene. Noen grønnsaker behøver ikke være helt gjennomkokt, derfor er det mer hensiktsmessig med større biter. I andre tilfeller, for eksempel i en fiskesuppe, kan det være et poeng at grønnsakene skal kokes lynraskt - og da vil man ha tynne strimler.

Et annet poeng er at jo jevnere størrelse det er på grønnsakene, jo lettere er det å vite når alt er ferdig. Alt blir ferdig på likt.

Med ulike størrelse, blir grønnsakene ferdig på ulikt tidspunkt. Og det er upraktisk.

De ulike størrelsene

Julienne: Dette kalles gjerne bare finsnittet på norsk, uten å være mer presis. En standard julienne er omtrent 4mmX4mmX5cm. Tenk på det som fyrstikker.

Her ser du en video av hvordan du hakker julienne av en gulrot - det viktigste er å lage den firkantet først:

Chiffonade: Denne brukes mest i forbindelse med salater, blader, coleslaw og urter. Utover at det er veldig fine strimler er dette den minst presise betegnelsen.

Jardiniere: Dette er korte og tykke biter, og omtales noen ganger som "battonger". Størrelsen er vanligvis 2cmX4mmX4mm, men kan gjerne kuttes 4cmX1cmX1cm.

Brunoise: Brunoise er bittesmå firkanter. Og målene er 4mm X 4mm X 4mm.

Macedoine: Dette er litt større terninger og målene er fra 5mm, men vanligvis nærmere 1 centimeter.

Paysanne: Det kan oversettes til "rustikk" (bondsk) og oppfattes (som regel, men ikke alltid) som små firkantede skiver.

Rondelle: Når du skjærer en skrelt gulrot i skiver (slik at du får noe som minner om mynter), da har du laget rondelle.

Demilune: Det betyr halvmåne og er det du får når du deler en gulrot i to på langs, og skjærer i skiver. Halvmåner, altså.

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!