Da Norge stengte ned, begynte Eva å bake. Nå baker hun 300 brød i uken og folk kommer langveisfra for å kjøpe

Det dufter nybakt brød og kaffe. Fra peisen knitrer det lunt og koselig, mens Eva finner fram det hun bruker i en brøddeig.

– Det er ei stund siden jeg bakte brød her inne på kjøkkenet, sier hun med et smil.

– Nå går det i store deiger ute i bakeriet mitt.

Eva har innredet et gammelt lokale på gården, som tidligere var kontor. Der har hun fått bakerovn, eltemaskin og alt hun trenger for å bake store omganger med brød. Hun har et lite fryserom ved siden av, og et fryseskap i forbindelse med utsalget sitt. Der er det selvbetjening året rundt – og aldri tomt for brød.

Skapte seg en arbeidsplass

Det var våren 2020, Norge stengte ned og veldig mange fant gleden i å prøve seg på surdeigsbakst. Eva har bakgrunn som kokk og har alltid vært glad i å bake. Nå hadde hun også lyst til å prøve seg på et surdeigsbrød. Hun satte i gang og lagde sin egen starter. Deretter fulgte ei tid med prøving og feiling.

– Jeg har vært innom flate pannekakebrød og en del frustrasjon, jeg også.

– Det tar litt tid å få teknikken i fingrene, og man må bare bli kjent med hvordan deigen reagerer og oppfører seg.

Hun leste oppskrifter, tittet på YouTube og så i surdeigsbøker. Overalt var det ulike tips og triks, og det kunne fort bli forvirrende. Etter hvert knakk hun koden; surdeigsbrødene fikk sprø skorpe og var luftige inni. Smakte godt gjorde de også! Så godt at stemoren, som driver et bakeri på Hamar, spurte om hun ikke ville delta på julemarked. Dit dro Eva med 50 surdeigsbrød og 50 julekaker. Alle bakt inne på kjøkkenet hennes.

Les også: Det falleferdige huset hadde stått tomt i 30 år. Da bestemte Vegar og Janne seg for å besøke eieren

Evas tips for å lykkes med surdeig:

Øvelse gjør mester!

Begynn med noe enkelt, som loff eller fint landbrød

Invester i barberblad, hevekurv i tremalm, en god deigskrape.

Følg deigen, ikke klokka! Hevetider varierer med temperatur i rom, hvor sterk starteren er og hvilke meltyper som er benyttet.

– Det tok et par uker å få alt ferdig i den lille ovnen jeg hadde da, sier Eva.

Men tilbakemeldingene var gode, og hun fikk blod på tann.

– Det var da tanken kom; at jeg kunne prøve å selge brød fra gården, og skape min egen arbeidsplass her, forteller hun.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

– Jeg visste ikke om det var marked for det, men hadde ikke så mye å tape.

Hun pusset opp, kjøpte seg bakerovn, og faren lagde bakebenk til henne. Så var hun i gang med å selge brød fra Klemmetsrud gårdsbakeri. Det gikk ikke lange stunden før hun ble kontaktet av lokale butikker og kafeer som gjerne ville selge surdeigsbrødene hennes.

– Det var utrolig gøy å oppleve at ballen rullet så fort, sier Eva med et smil.

Ganske snart bakte hun rundt 300 brød i uka, og hun ble baker på full tid.

– Det er nok en fordel at det ikke selges surdeigsbrød flere steder i nærmiljøet her sier hun.

Les også: Da salget av leiligheten i Oslo ga et pent overskudd, tok Aleksander og Pauline et dristig valg

Selvbetjening

Å selge ferske brød til enhver tid fungerer ikke her, mener Eva.

Da måtte hun hatt faste åpningstider, og kunder kunne risikere å reise langt for så å oppdage at hun var utsolgt. Derfor fant hun tidlig ut at hun burde fryse dem ned mens de var ferske, og ha selvbetjening. Dermed får man alltid tak i brød på gården, året rundt. På brødet står det at det skal tines på benken, for så å puttes i ovnen et kvarter for å få tilbake den sprø skorpa.

– Det fungerer veldig bra, og jeg har kunder som reiser langt for å få tak i brød. Mange kommer hit og handler brød for ei uke av gangen.