Mens bilen svinger seg rundt i det franske bondelandskapet med vinranker på alle kanter, tenker jeg: Er ikke konjakk bare brennevin som har opphold seg urimelig lenge innenfor tykke tønnevegger? Sprit er sprit, ikke sant?

Og så slår det meg med grusom kraft: Kan man legge potetsprit, la oss si fra Gjøvik, på eikefat og få konjakk? Prinsippet er jo, Gud hjelpe meg, det samme om man lager sprit av druer eller poteter. Alcohol est alcohol, no?

En ting er at vin blir forskjellig avhengig av hvor druene dyrkes, men sprit? Her trenger vi eksperter på feltet. Jeg ringer Halvor Heuch. Han er å regne som brennevinskongen her i landet. Han jobber til daglig i Arcus som destillatør.

- Du kan ikke lage konjakk av potetsprit. Det er helt sikkert. At sprit er sprit er bare sant når du snakker om rent, rektifisert brennevin på 96%.

- Og det er ikke det vi snakker om?

- Nei. I Cognac er 72% max. Det betyr at brennevinet inneholder en rekke stoffer som ikke er ren alkohol. Det er det som utgjør forskjellen.

- Ja vel?

- Ja, og hva slags stoffer man får avhenger helt og holdent av hvor druene er dyrket.

OK, så der ligger svaret. I prosenten. Heuch forteller videre at i Spania lager produsenten Torres en brandy etter nøyaktig samme metoder som i Cognac. Sjekk den ut her - Den kan alle kjøpe og oppdage forskjellene selv. Det er jordsmonnet som avgjør.

Områdene

Tanken om en "konjakk" på Gjøvikpoteter var et blindspor, og la gå, det visste jeg jo. Men at det har så stor betydning for konjakken hvor druene kommer fra er likevel overraskende og fascinerende.

Cognac er delt inn i seks områder. Det mest eksklusive er Grande Champagne, så fortsetter det i synkende rekkefølge: Petite Champagne, Borderies, Fins Bois, Bons Bois og Bois Ordinaires. En jordlapp i Grande Champagne er veldig mye dyrere enn i Bois Ordinaires. På en cognacflaske er det alltid merket hvor druene er dyrket. Er konjakken en blanding av flere områder merkes den "Fine Cognac".

Eksperter omtaler konjakken fra Grande Champagne som kompleks og at du kan lukte ting som tobakk og te. Andre områder, som f. eks Fins Bois, gir helt andre dufter. Av nypressede druer, sier de som har greie på det.

Lagring

Det som er enda mer pussig enn at konjakkene smaker ulikt avhengig av hvor druene er dyrket er de ulike konjakkene får helt ulike lagringsegenskaper også. Altså: en konjakk som er laget i de eksklusive områdene tåler lenger lagring enn en billigere variant. At en konjakk "tåler" lengre laging betyr at den blir bedre jo lenger den ligger. Det er altså ikke tilfellet med billigere varianter.

Cognacs hemmelighet

Konklusjonen er altså at det som gjør konjakk spesielt er Cognac. I Cognac tar de vare på det spesielle for jordsmonnet og forsøker å gjenspeile det i drikken. Franskmenn snakker om terroir, altså jordsmonn. Og jordsmonn er helt unikt hvor enn i verden vi er. Kanskje vi skulle finne på noe lignende i Norge også? Bare en tanke.

Les også:

Stor test av Cognac

Stor test av akevitt

Gjør et hotellkupp i Paris

Vin til julemiddagen

Turen til Cognac ble betalt av Arcus

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!