Skaff deg oversikt

De 10 beste til under 120 kroner

Her er polets beste rødviner - som du har råd til.

Ekstremt billig chianti

Sjeldent godt chianti-kjøp.

Nye, eksepsjonelle portviner

Portvin og madeira preger Polets nyheter. Her er det du bør kjøpe i gave.

Her er verdens beste viner

Tolv av dem får du på polet.

5 favoritter på papp

Disse er perfekt å ta med på fjellet.

Portvin tar sitt navn fra havnebyen Porto i Nord-Portugal, som er utskipningshavn for portvin. Druene gror og vinene lages i Duoro-dalen innenfor Porto. Over 80 forskjellige typer druer er godkjente for portvinsproduksjon, men de mest populære for rød portvin, er Touriga Nacional, Tinta Barroca, Touriga Francesca, Tinta Roriz og Tinta Cão. Det lages også hvit portvin, og her er de mest populære druene Gouveio, Malvasia Fina og Viosinho.

Portvin er, i likhet med bl.a. sherry og madeira, sterkvin, dvs den er tilsatt brandy. Dette har sin bakgrunn i en praksis fra seilskutetiden, hvor tilsetning av brandy gjorde at vinen ble mer robust og tålte bedre de lange sjøreisene. I dag tilsetter man brandy for å stoppe gjæringen, slik at det blir restsødme igjen i vinen.

Forklaringer til endel av de mest brukte portbetegnelsene, samt produsenter, årganger og matkombinasjoner, finner du nedenfor.

Ruby

Ruby er den enkleste og rimeligste typen portvin, med kort lagring, rubinrød farve og fruktig karakter.

Tawny

Vanlig tawny er lite mer enn en blassere og brunere utgave av ruby. Kommer vi over på lagret (aged) tawny, snakker vi om noe helt annet. Dette er portvin av høy kvalitet, som er lagret lenge på fat og derfor antar en brunlig (tawny) farve. Man angir gjerne alderen til 10, 20, 30 eller flere år. Det betyr imidlertid ikke at vinen akkurat har den alderen som står på etiketten. Vinene er blandet, fra flere steder og årganger, og samlet skal de gi uttrykk for noe som smaker som det skulle være lagret det antall år som står på etiketten. En god tawny smaker ofte av tørket frukt og valnøtter.

Vintage

Årgangsportvin (vintage) regnes av mange for å være det ypperste av det ypperste. I likhet med i Champagne-distriktet, lager man ikke årgangsvin hvert år, men kun i de beste årene (selv om det har lett for å gå inflasjon i dette til tider). Over tid blir gjerne omkring tre årganger per tiår valgt ut som år hvor det skal lages årgangsportvin. Disse vinene lages oftest av druer fra flere vingårder, og de får kun to til tre år lagring på fat før de tappes på flaske. Årgangsportvin kan drikkes helt purung, og har da en voldsom frukt, et pepperaktig preg og tydelige tanniner. Men etter noen få år går den gjerne i dvale og blir ganske utilgjengelig i en 8-10 års tid før den kommer tilbake igjen med et mer utviklet aromabilde og bløtere stil. Aromaene går da ofte i retning mørke bær, svisker og lakris. Årgangsportvin feller ut et betydelig bunnfall og må derfor alltid dekanteres (helles over på karaffel). Vin fra gode produsenter i gode årganger kan ved skikkelige lagringsforhold tåle å ligge i både 30 og 40 år, og i enkelte tilfeller betydelig lengre.

Colheita

Colheita kan sees på som en tawny med årgangsbetegnelse. Disse vinene, som gjerne lages i litt lettere årganger, har noenlunde samme aromabilde som tawny, og kan bli meget elegante og komplekse.

Late Bottled Vintage (LBV)

LBV er årgangsvin som er lagret lengre på fat enn vanlig årgangsportvin, ofte en 6-8 år, før den tappes på flaske. Dermed er den mer utviklet og drikkeklar (eller bortimot drikkeklar) når den sendes ut på markedet. LBV lages ofte i år som er lettere enn de hvor man lager skikkelig årgangsportvin, selv om det den senere tid er blitt ganske vanlig også å lage LBV fra de beste portvinsårgangene. LBV har en stil og et aromabilde som er ganske nær årgangsportvin, men litt lettere og litt mer utviklet. Tradisjonelt har det, i likhet med årgangsportvin, vært nødvendig å dekantere LBV, men de senere årene har det blitt stadig mer vanlig å filtrere vinene, slik at de kan skjenkes og drikkes rett fra flasken.

Single Quinta Vintage

Quinta er det portugisiske ordet for vingård eller vinmark, og her snakker vi altså om årgangsportvin som ikke er blandet fra flere vinmarker, men som kommer fra kun én vinmark. Disse vinene lages gjerne, i likhet med LBV, i litt lettere årganger, men også her forekommer det at man lager vin fra de beste årgangene. Single Quinta Vintage er ganske lik vanlig årgangsportvin i både stil og aromabilde, og må både lagres og dekanteres.

White

Hvit portvin er kontroversiell. Den kjente amerikanske vinanmelderen Robert Parker sier f.eks. rett ut at han ikke skjønner vitsen med den. En ledende portvinsprodusent skal også ha uttalt at en portvins fremste oppgave er å være rød. De hvite portvinene er oftest halvtørre og gylne på farve, og har en stil og et aromabilde et sted mellom hvitvin og tawny port. Kan brukes som aperitif. Om sommeren i Porto drikker man hvit portvin blandet 50/50 med tonic over is.

Andre betegnelser

«Crusted port» brukes ofte om portviner som feller ut bunnfall, men som ikke nødvendigvis er årgangsportviner. «Vintage character» minner om årgangsportvin, selv om den ikke er det. Videre finnes det betegnelser som «Finest» og «Reserve», som egentlig ikke sier noe som helst. Er du i tvil, så hold deg til de beste produsentene. Hvilket bringer oss over på neste punkt.

Gode produsenter

De beste og mest konsistente portvinsprodusentene over tid er: Churchill, Dow, Fonseca, Graham, Niepoort, Noval, Taylor og Warre.