Berget jula i juli
Bønder i Trøndelag lager verdens beste karve
Sittende i sin nesten 10 tonn tunge skurtresker, sørger Roar Heggstad på Inderøy for å sikre frøene som gir deg fullkommen juleakevitt. Trønder-karve smaker så godt at Arcus er blitt internasjonal sprit-stjerne.
Vinden var i anmarsj og truet med å feie over åkrene og slå to års arbeid rett i bakken. Det var juli og Roar Heggstad kastet seg på treskeren for å redde julestemningen − i hvert fall den delen som kryddetveksten karve står for. Når juleribba skylles ned med årets utgave en norskprodusert akevitt, så send en tanke til karvelaget i Trøndelag. De ga alt for julen allerede i juli.
Vær-alarm
Kaffe og karverøkt rådyr kom på bordet dagen etter at Roar Heggstad hadde berget karvedyrker Lars Flakkenbergs verdifulle krydderavling i hus. Stemningen var avslappet og god. Vanligvis skjer innhøstingen rundt olsok i månedsskiftet juli/august. I år så det ut som det kalde været skulle forsinke prosessen.
Men plutselig slo været seg rundt med varme og mye vind.
Da gikk alarmen.
Kraftig vind på tampen av sesongen kan være ille.
− Litt av utfordringen med karveproduksjonen er den store variasjonen i avlingene, sier Margrete Haugum. Siden 2005 har hun vært leder i samvirkeforetaket Inderøykarve.
Hun driver en middels stor gård med 230 mål dyrket mark der det siden 2003 er blitt dyrket karve på 25 mål. Avlingen varierer mye, fra ett til fire tonn. Margrete Haugum skryter av Lars Flakkenberg som fikk kjempestor fangst i år. Haugum selv er en dyrkerne som fikk deler av avlingen vindslått i sommer.
Slo ut fjøslukten
Lars Flakkenberg er ganske fersk i faget og er eneste karvedyrker som også er melkebonde.
Da avlingen var i hus og lå til tørking, kunne han fornøyd konstatere at karvelukta raskt slo ut fjøslukta!
Karve-bøndene i Trøndelag driver dyrkingen ganske i det stille. I år var 15 produsenter i sving. Målet var drøyt 20 tonn karve av beste sort.
Etter et par døgn i korntørker inntil fuktigheten er nede i 12 prosent, blir frøene etter hvert renset i en rensemaskin som tidligere ble brukt ved Hoff Sundnes brenneri.
enser. Foto: Eivind Pedersen
Beskrevet i Bibelen
I motsetning til andre landbruksprodukter er karve en totrinnsrakett. Den toårige karveplanten får gro i fred én sesong, og takker ved å sette frø året etter. Da blir den høstet og tørket før den brukes i produkter som brennevin, surkål og ost – pluss juleøl fra Trondheim.
Karvens velsignelse har vært kjent siden gammeltestamentlig tid og var en fast del av romerske krigeres utrustning. En magesyk soldat var en dårlig soldat. Derfor var karven med på felttogene som et hemmelig våpen.
I Norge var karven en viktig handelsvare på 1800-tallet. Da var vi så fattige at det ble plukket hele 723 000 liter karve for eksport.
Så kom bedre tider og karve-arven ble nesten glemt. Bortsett fra beitende kuer, da. Storfe har fire mager, men tåler karve dårlig. Derfor lar de plantene stå, noe som var en fordel da ildsjelen Johannes Bragstad gjenoppdaget potensialet. På 1990-tallet samlet han villkarve på Inderøy og fikk med seg en håndfull bønder på karveproduksjonen.
Overbeviste i utlandet
Da det kom Inderøy-karve i flaskene, ble Arcus medaljesanker.
Det gikk bare fem år fra man overtok de berømte Aalborg-akevittene, til Arcus ble kåret til «White-spirit Producer of the Year» under den prestisjefulle konkurransen Spirits Challenge (ISC) i London.
Nordmennene gjorde rent bord. Aalborg Taffelakevitt fikk gullmedalje og sølvmedaljer gikk til Aalborg Jubilæums Akevitt, Lysholm Linie og Gammel Opland – alle smaksatt med karve fra Inderøy.
Karvens betydning for smaken av Aalborg Taffel illustreres best gjennom Vinmonopolets beskrivelse i produktkatalogen: «Ren duft og smak av karve». Dette må ha vært ekstra forsmedelig for de akevittkjære danskene. Først overtok nordmennene deres akevittmerker, tar i bruk norsk karve og får internasjonal heder!
Smakfulle oljer
Karve og Inderøy har vist seg å være perfekt match. For det første har de lokale villplantene vist seg å være spesielt aromatiske og stappfulle av såkalte eteriske oljer. Væsken gjør godt for fordøyelsen i tillegg til å gi fra seg god smak.
For det andre skaper angivelig det trønderske klimaet verdens beste karve. Brennevinsgutta på Arcus (nå Anora) har høstet mye heder og ære for anvendelsen av denne kunnskapen.
Men på veien fra åker til julebord lurer en rekke farer for karven. En av de verste heter karvemøll. Ifølge biologene skal ikke dette skadedyret finnes i Trøndelag. Men du kan banne på at det lille insektet har god luktesans, og har funnet de fagre karvemarkene på Inderøy, langt nord i Trondheimsfjorden.
− Møllen spiser blomstene slik at plantene ikke får frøsatt seg. Vi har hatt åkre som har sett veldig flotte ut, og så har de vært fullstendig uten frø. Dette har vært årsaken til at flere dyrkere rett og slett har gitt opp kravedyrkingen. Det er sørgelig når insekter ødelegger slik, sier Haugum.
For dyrkerne er det problematisk å finne riktig og godkjent sprøytemiddel.
Det så ut som det var kamelskitt der også. Det var det de sa.
− I år fikk vi hjelp av Norsk Landbruksrådgiving, noe som var alfa og omega for oss. Vi fikk godkjenningen akkurat tidsnok til at ikke alle avlingene ble ødelagt, forteller samvirkeleder Margrete Haugum. Det godkjente midlet med det hardtslående navnet Karate 5CS gjorde kål på de uønskede insektene.
Viktig flaskefor
Karven fra Inderøy havner i hovedsak i brennevinsproduksjonen hos Anora på Gjelleråsen utenfor Oslo. Noe havner også i flaskene som produseres lokalt av Inderøy Brenneri. En del selges over disk på gårdsutsalg langs Den Gyldne Omvei, som oppfinnsomme trøndere har kalt avstikkeren fra E-6 fra Røra via Inderøy til Steinkjer.
Det meste av avlingen ender i den norske potetspriten. Akevittene er de viktigste produktene. Men når karven destilleres, dannes det først noen helt spesielle smaker som brukes til å perfeksjonere smaken, de såkalte toppnotene, i blant annet gin.
Første ladning flaskefor som inneholder karve av 2021-årgangen vil ventelig komme i polhyllene en gang i 2023. Årets dråper er foreldlet av karve høstet i 2019. Loven forlanger at norsk akevitt er laget i kongeriket med minst 95 prosent norskdyrkede poteter og lagres på fat i minst seks måneder. Det står ingenting om at karven må være norsk. Anora bruker likevel kun karve norsk karve, helst fra Inderøy.
− Karve fra Inderøy er i en klasse for seg, sier senior produktutvikler Morten Paulsen hos Anora.
Egen karvesmak
Hos Anora har man gjort omfattende undersøkelser. Karve fra ulike leverandører er blitt destillert og vurdert sensorisk gjennom blindtesting. Inderøy-krydderet har vist seg å være enestående.
− Her snakker vi om karve som har mer av det kjølige, mynteaktige sitruspreget, sier Paulsen.
Han forteller at det lukter karve i hele destilleriet på Gjelleråsen når det kommer nye forsyninger. Den unnselige urten karve gjør susen til gagns. Ikke rart at veien inn til Vinmonopolets produksjonsanlegg på Hasle i Oslo fikk navnet Karvesvingen!
− Det er ganske kraftige greier med en fantastisk intens og aromatisk lukt. Karve en såkalt karminativ droge som har mageregulerende effekt. Om denne effekten overføres til akevitten skal jeg ikke påstå, sier han (se faktaramme).
Det lukter karve i hele destilleriet på Gjelleråsen.
Den tvilsomme karven
Akevittproduksjonen hos Anora på Gjelleråsen har ikke alltid vært preget av norsk kvalitetskarve.
Margrete Haugum forteller om den gang da bøndene fra Inderøy var på besøk og fikk se angivelig økologisk karve fra Egypt.
− Det så helt annerledes ut enn vårt produkt, for å si det slik, sier hun diplomatisk.
− Hvordan det så ut?
− Neeeei, det var vanskelig å se at alt var karvefrø. Det så ut som det var kamelskitt der også. Det var det de sa, sier hun.
Historien om den tvilsomme afrikanske karven bekreftes av senior produktutvikler Morten Paulsen.
− Jeg kan forsikre at det ikke er aktuelt for Anora å bruke enkelte karveprodusenter som har levert heller tvilsomme saker, sier han.
− Vi testet en gang slik økologisk karve, men den var langt unna den kvaliteten på karve som vi bruker. Den hadde et litt annet aromatisk preg enn vi ønsket, for å si det sånn, sier Paulsen.
Sunt og godt
Karve modnes helt til tregrensen. Karvefrø er funnet i boplasser fra steinalderen.
I flere tusen år har menneskeheten kjent karvens medisinske virkninger. Karve stimulerer fordøyelsen, virker appetittstimulerende og gir økt utskilling av magesaft og galle. Den har også krampeløsende virkning ved spastiske tilstander i mage og tarm.
Karve gir også økt melkeproduksjon hos ammende. Karveoljen har en antimikrobiell effekt på spesielle bakteriestammer i tarmsystemet.
De gunstige medisinske virkningene skyldes de eteriske oljene i frøene, først og fremst carvon og limonen.
Det er ikke bare i Trøndelag karve har gitt bønder ekstrainntekt. I Finland har karve de siste 20 årene blitt en stor eksportartikkel. Nå kommer 30 prosent av all karve i verden fra Finland.
Karve som dyrkes så langt nord smaker mye mer fordi kalde vintre tvinger plantene til å lagre næringen i røttene og de lange sommernettene får frøene til å fylles med olje.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 61 2021
Denne saken ble første gang publisert 22/12 2021.
