Kalkunfilet med bakt gresskar

LEKKERT DANDERT: Kalkunfilet med bakt gresskar. © Foto: Astrid Hals/frukt.no

Et lysende og glisende gresskar er fast innslag under halloween natt til 31. oktober - en eldgammel keltisk feiring fra området som er dagens Irland.

Gresskarlykten har sin opprinnelse i en irsk myte om den gjerrige smeden Jack. Gjerrigheten hans førte til en uhyggelig dom. Han måtte gå omkring på jorden, helt frem til dommedag, med en uthult kålrot med lys i. Det er altså denne kålroten som er forgjengeren til dagens halloweenlykt av et kjempegresskar.

Maksvekt på 500 kilo

Kjempegresskaret, cucurbita maxima, er virkelig en grønnsak av dimensjoner. Det veier vanligvis 3-15 kilo, men maksvekten kan komme opp i vanvittige 500 kilo!

Fasongen på kjempegresskaret varierer en del. Det samme gjør fargen - alt fra hvit eller lys gul til mørk oransje eller helt grønn.

"Helt grønn" karakteriserer også de fleste av oss nordmenn når det gjelder kunnskap om gresskar i matlaging. Det er nok på tide at vi gir oss i kast med denne kjempen og andre gresskartyper på kjøkkenet. Slik metter vi mange munner med deilige retter.

Kjempe på kjøkkenet

Gresskarkjøtt har fast konsistens og en søtlig smak, som kommer frem etter koking, steking eller baking. Vi spiser det med andre ord ikke rått.

Bruksområdene er mange. Gresskar passer i gryteretter, supper, paier, stuinger og som tilbehør. Syltet gresskar er for eksempel nydelig til kjøtt og fiskeretter.

Men før vi kommer så langt som til tilberedningen, er det viktig å plukke ut et gresskar av god kvalitet. Velg et gresskar med plettfri overflate og som er tungt i forhold til størrelsen. Det tyder på fast og god konsistens. Kjøp det helst helt. Gresskar taper seg fort når det er skåret opp. I hel tilstand kan det holde seg i månedsvis.

Del opp gresskaret rett før bruk. Skjær forholdsvis smale båter slik at det blir enklere å ta bort den uspiselige overflaten. Om du skal bruke gresskaret til halloweenlykt, bruk en stor kniv til å kutte av et lokk på toppen og en mindre kniv til å grave ut kjøttet. Kast så det svampaktige vevet i midten, men ta vare på kjernene.

Gå til kjernen

De flate gresskarkjernene er nemlig nydelig i salater, frokostblandinger, pesto, gjærbakst, til pasta og nudler og som snacks.

For at den deilig nøtteaktige smaken på kjernene skal komme frem, kreves bittelitt forarbeid.

SLIK GJØR DU: Skyll og tørk kjernene i kjøkkenhåndkle. Bland dem med litt olje. Dersom du skal bruke kjernene til snacks, tilsett også litt salt. Stek i stekepanne eller i stekeovn ved 180 grader til de er blitt mørke, men ikke brent. Avkjøl. Ferdigpreparerte kjerner fra butikken blir også bedre dersom de får et par-tre minutter med varmebehandling. Rist dem i tørr panne eller ha i stekeovn på 250 grader til en liflig duft brer seg i rommet.

Olje av gresskarkjerner er populært i Sentral- og Øst-Europa. Det er et spennende produkt som også er vel verdt å prøve. Farge på oljen går fra gul til mørk brun avhengig av om frøene er blitt ristet eller ikke før pressing til olje. Smaken går i retning av nøtter og kjøtt. Gresskarkjerneolje passer til salater, pasta, gnocci, kokt kjøtt og i grønnsaksretter.

Så det er med rette vi kan si at gresskar er en meget anvendelig grønnsak - til glede for både matmonser og for skumlinger som er ute og kaller på folks raushet i disse halloweendager.

Ristet gresskar med salvie

Skjær et gresskar i små terninger og bland godt med olivenolje. Ta over i en ildfast form. Dryss over 2 ss finhakket frisk salvie samt salt og pepper og sett inn i ovn ved 220 grader C. Gresskarterningene skal bli lyst gylne. Serveres nystekte med et dryss av finhakket frisk salvie på toppen.

Gresskarsuppe

GRESSKARSUPPE: Det hvite "kniplingsmønsteret" lages ved å helle f.eks lettrømme i stripe i sirkler rundt og deretter bruke en kniv. © Foto: istockphoto

Kilder: frukt.no (Opplysningskontoret for frukt og grønt), "Ingredienser" av Clare Ferguson (Gyldendal Fakta 2004), "Ingredienser" av Loukie Werle og Jill Cox (Könemann 2000), "The Essential Vegetarian Cookbook" (Könemann 1997).

Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!