Sosiale Medier

EKSPERT: Lene Pettersen, PhD Candidate og ekspert på sosiale medier ved BI. © Foto: BI

Facebook

FORSKER: Anders Fagerjord, førsteamanuensis, dr.art. ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo. © Foto: UIO

=

FORSKER: Anders Olof Larsson, PhD ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo. © Foto: PRIVAT.

" I dag har jeg jobbet som en helt, shoppet nye sko til festlig aften! Nå nyter jeg et glass rødt mens mannen disker opp med lammestek på kjøkkenet. Livet er intet annet enn perfekt! blunkesmilefjes"

Livet er ganske perfekt på Facebook, og jammen tør vi å være mer morsom, kul, tøff og kverulerende på Facebook også.

Ifølge forskere er årsaken til dette ganske enkel:

Færre grenser på nett

- På nettet har vi færre grenser, mye fordi vi ikke har ansikt til ansikt-mimikken som vil korrigere de sosiale kodene vi bruker i mellommenneskelig kommunikasjon. Det er ganske mye vi sier til folk på nettet som vi ikke hadde sagt direkte til dem, sier Lene Pettersen, PhD Candidate og ekspert på sosiale medier ved BI, til Kvinneguiden.

Pettersen forteller videre at man på Facebook kan bruke tid til å tenke på hvordan man ønsker å fremstå:

- Slik kan det være et fint medium å være på dersom man syntes det er vanskelig å samhandle med folk i hverdagen om man da er sjenert, sier hun.

Forskeren mener at vi alle opererer med roller hele dagen, noe som ikke har forandret seg etter at Facebook kom.

- Vi ønsker å fremstå på måter som samsvarer med hvordan vi ønsker at folk skal oppfatte oss som. Hanekammen og sikkerhetsnålen i øret hos pønkere på åttitallet eller omtale av lip glossen på rosabloggen i dag. Det er det samme. Men med sosiale medier har vi fått en arena, eller scene, hvor det er mye lettere å spille ut våre roller for andre, mener Pettersen.

Anders Fagerjord, førsteamanuensis, dr.art. ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo, mener samtidig at det eksisterer både forskjeller og likheter i hvordan vi oppfører oss på Facebook og i vårt vanlige liv:

- Jeg tror det er store variasjoner fra person til person og fra gruppe til gruppe. Den største forskjellen tror jeg er at det er vanskelig å vite hvem du egentlig snakker til på nettet. I dagliglivet tilpasser vi oppførselen vår etter hvem vi er sammen med og i hvilken sammenheng vi møtes, sier Fagerjord til Kvinneguiden og understreker:

- På Facebook kan ofte alle vennene mine lese det jeg skriver, og de vil trolig oppfatte det ganske ulikt.

- Beskyttet bak skjermen

Anders Olof Larsson, PhD ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo, påpeker også at mange åpenbart forskjønner sitt liv på Facebook og forteller litt mer overdrevet om hvor flott alt er i stedet for å skrive om hva som er kjipt i hverdagen.

- I tillegg har man jo problematikken med "netthatet" hvor det er lettere for mange å lire av seg hat-meldinger i en svært ubehagelig tone. Man sier ting på Facebook man trolig aldri ville sagt ansikt til ansikt, sier Larsson til Kvinneguiden.

- Jeg tror det er fordi man føler at man har en slags "sikkerhetsventil" mellom en selv og dem man kommuniserer med, at man sitter litt mer beskyttet når man deler meninger bak PCen enn ansikt til ansikt. Dette er ikke særlig reellt, sier Larsson videre.

=

LIKE: Kan misforstås både av sender og mottaker. © Illustrasjonsfoto: THINKSTOCK.

"Likes" kan misforstås

  • Folkeskikk vil være forskjellig mellom ulike sosiale grupper. Hva som er greit hos oss kan være direkte uhøflig hos andre.
  • Siden vi i sosiale medier gjerne snakker med folk som tilhører våre egne sosiale grupper vil vi som regel vite hvor grensene går, men samtidig er sosiale medier et asynkront medie - basert på skrift, og ikke muntlig tale hvor man kan legge inn tonefall som ironi, latter etc. Dette forsøker Facebook å balansere med emoticons.
  • Hva det betyr å trykke på "Liker" kan være forskjellig, enkelte jeg har intervjuet forteller at de trykker på liker knappen for å vise støtte til den som deler, men er ikke nødvendigvis enig med innholdet som deles. Andre trykker "Liker" fordi de støtter det delte synspunktet.
  • Bare det å trykke på "Liker" kan innebære misforståelser fra begge parter (den som deler, og den som leser).

(Kilde:Lene Pettersen, PhD Candidate og ekspert på sosiale medier ved BI)

Det finnes grenser

Selv om et generasjonsskifte kanskje blir mer og mer tydelig for eksempel gjennom en 20 år gammel jentes eksponerings-og ytringsbehov på Facebook versus en 35 år gammel kvinnes behov, er likevel de tre forskerne enige om at det finnes visse fellesgrenser som alle burde holde seg til, uavhengig av alder og kjønn:

- De samme reglene for folkeskikk gjelder uansett om vi ser hverandre inn i øyene, snakker på telefonen, kommenterer noe på sosiale medier eller i brevet vi faxer avgårde. Siden folkeskikk jo handler om felles kjøreregler for skikk og bruk, handler det jo om normer og verdier som sier hvor grensene går, og når man er innafor eller utenfor, sier Pettersen

Utover normal folkeskikk er det likevel uenighet om hvor grensen for hva man kan dele går.

Pettersen mener at dette må bli opp til den enkelte å kjenne på siden noen mennesker er utadvente og andre mer tilbakeholdne.

- Slik er det også i sosiale medier, selv om vi vet at kvinner er langt mer aktive deltakere enn menn for eksempel. Det som derimot er viktig er å kjenne til enkelte utfordringer som at innhold alltid vil være søkbart eller tilgjengelig, at man ikke kan dele innhold som gjelder andre enn seg selv eller som ellers støter privatlivets fred.

- Sosiale medier er et raskt medie hvor her og nå gjelder. Det er fort gjort å ikke tenke nøye igjennom hva man sier. Og det er også fort gjort å glemme alle våre tilskuere som leser det vi deler.

Fagerjord er enig og tror det er nødvendig å ta hensyn til at det er mange som kan se hva du deler, som ofte vil oppfatte det ulikt.

- Dessuten bør man tenke over at det veldig lett kan spres videre som lenker eller i e-post, det kan gjerne søkes frem i Google, og det kan bli lagret i årevis. Hvis ikke du synes det er greit at hvem som helst får se det, bør du kanskje holde det unna Facebook eller Twitter, understreker Fagerjord.

Larsson mener at vi bør bli flinkere til å betrakte Facebook-interaksjon som et møte med andre ansikt til ansikt:

- Eller et møte borte fra tastaturet. Bare fordi man kommuniserer over et tastatur og foran en skjerm, forandrer ikke det faktum at du har å gjøre med et annet menneske, sier Larsson.

The social breakup

  • Det er forskjeller på ungdommer, småbarnsforeldre og eldre mennesker. Det å bli satt utenfor den sosiale arenaen er det samme som å ikke bli invitert i fødselsdagsfesten alle skal på.
  • For ungdom er det å bli "unfriended", vil jeg påstå, en sosial handling på linje med mobbing. Dette kalles for the social breakup - og betegner at det ikke er så store forskjeller mellom online og offline livet.
  • Forøvrig så viser forskningen at på Twitter, for eksempel, så er det ofte slik at dersom noen "unfriender deg" (ikke følger deg lenger) så gjøres det samme tilbake - altså at det er en resiprositet.

(Kilde:Lene Pettersen, PhD Candidate og ekspert på sosiale medier ved BI)

- Facebook er en lokalavis

I vårt fysiske, ansikt til ansikt-liv, har vi klare og tydelige skiller på hvilke grupper vi møter og hvordan vi oppfører oss mot dem.

Det er for mange lett å tilpasse seg settingen man omgås i.

På Facebook blandes alle disse gruppene derimot i en eneste stor smørje selv om man kan tilrettelegge det slik at noen grupper får se dine oppdateringer mens andre ikke får det. Man kan likevel tråkke andre på tærne fordi det er lett å glemme hvem man har plassert i samme målgruppe.

Pettersen har selv eksperimentert med ulike vennesirkler på nett og skrevet et blogginnlegg om nettopp dette.

- Facebook har forandret seg mye siden det ble lansert og frem til i dag. I dag må man innse at det som deles på Facebook er offentlig og ikke forbeholdt de mest intime og nære relasjonene som man har med sine nærmeste. Facebook er en lokalavis, det du deler bør tåle dagens lys, bedyrer hun.

Fagerjord advarer om at du ikke kan være helt sikker selv om ulike innstillinger på Facebook lar deg kontrollere hvem som kan lese hvert enkelt innlegg.

- De innstillingene er vanskelige å bruke i praksis, og mange lar være. Dessuten kan du ikke være helt sikker på at ingen sladrer, og kopierer det du har lagt ut og sender det videre, sier han.

Privat sammen med profesjonell

At man har som mål å skille privatliv fra det profesjonelle på Facebook, er vel og bra.

Facebook

ROLLENE BLANDES: Forskerne mener at ikke særlig mange tenker seg om men i stedet blander innlegg av mer privat og profesjonell karakter. © Illustrasjonsfoto: THINKSTOCK.

I praksis viser det seg å være nokså vanskelig:

- Det vanligste er nok at ikke særlig mange tenker seg om men i stedet blander innlegg av mer privat og profesjonell karakter. Det er jo noe som kan få konsekvenser senere i arbeidslivet når arbeidsgiver søker etter informasjon om deg som arbeidstaker på nett. Dermed bør man tenke seg om to ganger før man legger ut et festbilde fra lørdagen på Facebook, sier Larsson.

Også Fagerjord mener at dette "målet" ofte går galt.

- Det er fordi sjargongen er forskjellig, eller fordi det er ulike normer for hva som er interessant å skrive om eller dele bilder av. I avisene leser vi fra tid til annen om politikere som har dummet seg ut, og skrevet noe på Facebook som kanskje er greit i en liten krets, men som mange andre mener er langt over grensa for hva som er god tone, eksemplifiserer han.

-Spammet med ordtak

I starten var det enkelt å "adde" hvem som helst av dem man hadde møtt to-tre ganger på en eller annen fest.

Resultatet kan være at man i dag sitter med 600-1000 venner som man egentlig bare kjenner 20 prosent av.

Da er det på tide å rydde opp, mener forskerne.

- Alle har jo noen personer blant sine Facebookvenner som man ikke nødvendigvis har så mye utbytte av. Men er man redd for å såre noen, kan man i stedet for å slette vedkommende gjerne filtrere bort informasjonen fra denne vennen, foreslår Larsson.

Pettersen innrømmer at hun sletter "venner" fra Facebook som hun opplever som upassende:

- For eksempel slettet jeg nylig to forskjellige gamle bekjente da hun ene delte bildet av stefaren til Christoffer med hatmeldinger, den andre fordi han spammet ned min strøm med alternative ordtak dagen lang. Jeg kunne selvsagt bare "hidet" han, men dette var ingen jeg kjente spesielt godt og det ga lite mening å måtte forholde meg til vedkommendes alternative liv, avslører hun.

Dealbreakers:

  • En dealbreaker på Facebook skjer når man opplever plagsomme, fornærmende eller dumme statusoppdateringer som gjør at man enten sletter vennen, eller skjuler vennen slik at man slipper å se noen flere oppdateringer fra den kanten.
  • Man kan for eksempel lære mye om en person, som man har blitt kjent med ansikt til ansikt, via Facebook.
  • På Facebook kommer kanskje det "sanne" ansiktet frem.
  • Kanskje er personen intenst opptatt av:
  • kattebilder, spesielle ordtak, å ta bilde av middagen sin hver dag, å legge ut hundrevis av babybilder dagen lang, å skrive lange essays som statusoppdateringer, å være besserwisser uansett hvilket tema som diskuteres, å være konstant sur og negativ på verden, eller å være så overlykkelig forelsket i sin kjære at hun/han bare MÅ dele fem hjerter på kjærestens vegg hver dag.
  • I Kvinneguidens forum diskuteres også ulike andre dealbreakers.

Les mer:

Få folk til å like deg

Disse menneskene er best likt

Sosial angst kan vare hele livet

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!