Mer enn 80 prosent antas smittet ved kontakt med flyets interiør.

=

Professor Ørjan Olsvik © Foto: Privat

woman with protective mask in a plane=

Hun tror hun er trygg for skumle bakterier og lumske virus. © Marcel Braendli

Smittekilder ombord:

Mat

Gjennom luft- og dråpesmitte.

Person-til-person kontakt.

Kontakt med overflater inne på flyet.

Insektbitt.

Du sitter fastspent mellom flere hundre fremmede. I en blikkboks flere tusen meter oppe i lufta. Han ved siden av deg hoster og harker. Du har prøvd å diskret puste gjennom et skjerf, men må gi opp forsøket.

Dere skal tross alt sitte her i fem timer til. "Nå blir jeg definitivt smitta", tenker du og kjenner at det allerede kiler i halsen.

- Med tanke på at én milliard mennesker flyr årlig, blir veldig få syke.

- Det er uhyre sjeldent at medpassasjerer smittes. Det er sikrere å fly enn å kjøre buss og bil, beroliger professor i klinisk mikrobiologi Ørjan Olsvik til Kvinneguiden.

Han er ekspert på smittefare ombord i fly, rådgiver for Forsvaret og har holdt foredrag for NATO om emnet.

Derfor får du sår hals

Ifølge professoren er matforgiftning den suverent største faren. Dette var særlig et problem før dagens proffe storkjøkken som lager flymaten.

Men hvorfor får vi så lett sår hals når vi flyr?

Olsvik forteller at lufta utenfor flyet er minus 40 til minus 50 grader. Når den varmes opp blir luftfuktigheten i kabinen ekstremt lav, mellom tre til sju prosent. Til sammenligning er tallet rundt 50 prosent hjemme i stua di. Du får lett sår hals fordi slimhinnene dine tørker inn på grunn av den tørre lufta, og du dermed blir mer sårbar for dine egne bakterier.

- Dessuten glemmer folk å drikke vann og tar seg heller en gin tonic, påpeker professor Olsvik.

Unngå "hotspots"

Vil du unngå andres bakterier og virus ombord, gjør du lurt i å unngå såkalte "hotspots", råder Olsvik . Det vil si flater som mange tar på i løpet av samme dag. Ombord et fly vil det for eksempel være brettet i ryggen på setet foran deg, sikkerhetsbeltet og håndtaket på do.

I 2007 fant professor Charles P. Gerba antibiotika-resistente stafylokokker av MRSA-type på mer enn halvparten av de nedfellbare bordene på amerikanske rutefly.

- Mer enn 80 % av de som blir syke, antas smittet ved kontakt med flyets interiør. Men det er de samme bakteriene som i norsk kylling, så vi skal kanskje ikke klage? spør professor Olsvik retorisk.

Munnbind er bare tøv

- Hvordan beskytter du deg best ombord?

- Jeg reiser mye rundt i verden og ser mye rart. Sånne små munnbind som japanere bruker er tøvete. Det har ingen spesiell hensikt med mindre du sitter ved siden av en som hoster noe voldsomt, sier Olsvik og fortsetter:

- Andre har med seg en liten flaske med sprit som de sprayer det meste med . Det kan være greit å desinfisere toalettsetet, men det er ikke særlig farlig å sette seg ned på noen bakterier. Det er sjeldent du skal ha hud-til-hud-kontakt med noen med akkurat den kroppsdelen rett etter du har vært på en flydo!

- Om Ebola sier professoren følgende:

- Det er liten eller ingen grunn til å bekymre seg i Norge. Du behøver ikke være redd for å reise. Men har du ingen jobb å gjøre i sentrum av Ebola-utbruddet, bør du holde deg vekk. For din egen del og for de som jobber der sin del. Mitt beste råd er: Nyt flyturen, nyt utsikten, ha en hyggelig prat med sidemannen og ikke bekymre deg. Det er skumlere å ta buss eller trikk i influensasesongen.

- Såpe og vann er best. Det fjerner alt.

=

Lege Joakim Øverbø, Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Bekymret?

Spørsmål og svar med lege Joakim Øverbø, Avdeling for virologi, Divisjon for smittevern, Nasjonalt folkehelseinstitutt.

- Hvor lenge kan bakterier og virus leve?

- Noen kan leve i mange år, andre dør fort hvis de ikke finner en celle å formere seg i.

- Hvor langt kan de spres ved et nys?

- Luftbårne virus som influensa kan teoretisk spre seg gjennom hele flyet. Er det kun snakk om dråpesmitte, har slike virus maks et par meter radius. Da er du særlig utsatt hvis noen hoster deg rett opp i ansiktet. Men igjen vil dette være veldig avhengig av hva slags virus det er snakk om, hvor smittsomt det er og hvordan det smitter.

- Hjelper det å holde pusten hvis noen hoster rett på deg?

- Er det snakk om dråpesmitte vil det hjelpe å la være å inhalere spyttdråpene. Men snakker vi om luftbåren smitte, som kan sveve rundt i luften i lang tid, er det ingen vits å holde pusten. Ser vedkommende frisk ut, men hoster litt, er det sannsynligvis vanlig forkjølelse og ingen grunn til å bli veldig skeptisk.

- Hjelper det å bruke munnbind?

- Det kan beskytte mot dråpesmitte, men det er veldig avhengig av type munnbind. Noen er spesiallagd for å stoppe det meste av bakterier og virus. Andre ikke.

- Har du noen generelle tips?

- Vask hendene med vann og såpe før du spiser, etter at du har vært på do og så videre. Ikke ta hendene i ansiktet eller nær munnen hvis du ikke har vasket dem først.

- Bør man unngå å håndhilse på folk?

- Det er nesten ingenting som smitter gjennom intakt hud, men det er alltid en fare for at smittestoff går via hender og så opp til f.eks. munn. I de Vestafrikanske landene som nå er berørt av Ebola anbefaler man ingen fysisk kontakt mellom personer for å minske smitterisikoen. Men utenom disse landene er det ingen grunn til å la være å håndhilse på folk.

=

Tormod Sandstø, informasjonssjef SAS © BJORN H STUEDAL www.stuedal.no

=

Lasse Sandaker-Nielsen, informasjonssjef i Norwegian.

- Mange sverger til Antibac?

- Såpe og vann er best. Det fjerner alt. Noen få bakterier og virus tåler sprit, som er det Antibac er laget av.

- Hva med Ebola?

- Det skal godt gjøres å bli smittet av en annen passasjer. Det er svært liten risiko så lenge du ikke opplever at en syk Ebolasmittet person hoster deg rett i ansiktet.

Ny sidemann

Er du likevel engstelig og lurer på om det mulig å bytte til et annet sete enn ved siden av ham som høres ut som om lungene snart kommer opp?

- Det er ingen grunn til hysteri rundt denne epidemien, men hvis noen har spesielle behov, så løser våre ansatte dette ved hjelp av sunn fornuft og praktisk erfaring, sier informasjonssjef i SAS, Tormod Sandstø til Kvinneguiden.

Samme pragmatiske holdning har Norwegian:

- Hvis folk ønsker å bytte, gjør besetningen sitt ytterste for å finne et annet ledig sete. Vi deler også ut munnbind hvis passasjerer frykter å smitte andre eller å bli smittet av medpassasjerer, forteller informasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen til Kvinneguiden.

Kjente utbrudd på fly:

Salmonella - Over 50 kjente utbrudd med mer enn 5000 syke passasjerer og 11 døde.

Stafylokokk matforgiftning - Japan Air Lines fra Tokyo til Paris i 1975 landet i København. 143 av 365 passasjerer og besetningsmedlemmer ble syke. Særlig de siste 15 årene har antall matforgiftninger blitt sterkt redusert.

Dysentri - 240 passasjerer på 219 amerikanske fly fikk shigella dysentri om bord i perioden 14. september til 13. oktober 1988.

Kolera - To store utbrudd med 122 syke og 2 døde.

Tuberkulose - Da det ble oppdaget at en flyvertinne hadde sykdommen, ble 212 kollegaer og 59 passasjerer undersøkt. To var hud-test positive, men ingen fikk sykdommen. En passasjer med aktiv lungetuberkulose smittet fire av de 15 medpassasjerene som satt innen to seterader fra ham. Ingen utviklet tuberkulose.

Malaria - Mer enn 100 passasjerer og ansatte har fått malaria uten selv å ha vært i varme strøk. Dette skyldes malariamygg som har haiket med fly.

Influensa - 72 prosent av 54 passasjerer ble smittet av en annen passasjer i 1997. Flyets ventilasjonssystem fungerte ikke, noe som sannsynligvis økte smitteraten. I 1986 ble 69 prosent av passasjerene om bord på et fly smittet i løpet av en tre timer-lang flytur.

SARS (Serve Acute Respiratory Syndrome) - I 2003 ble 20 passasjerer og en flyvertinne smittet i løpet av en flytur på tre timer. Fire av dem døde. De fleste smittede satt på de nærmeste radene.

Ebola - Flere passasjerer med viruset har reist med ruteflyI. Ingen er dokumentert smittet ombord et fly.

Kilde: Professor Ørjan Olsvik

Les også:

Så lang tid tar det før forkjølelsen bryter ut

Den ultimate en gang i livet-reisen

Quiz: Kjenner du Norges fjell og fjorder?

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!