Arbeidsgivere risikerer ingenting ved å bryte loven. Det er vi kvinner som er taperne.

Kjersti Bang

TRIO: Kjersti Bang med samboeren Roger Skarvik og sønnen deres, Ailo. Bildet ble tatt i 2011. © FOTO: Torgrim Halvari

Så deilig å bo i likestillingslandet Norge. Hvor arbeidsgivere ser med velvilje og forståelse på at kvinner, naturen tro, blir gravide og etterpå er hjemme med våre minste. Ha! Ikke la deg lure. Virkeligheten er langt fra idyllisk.

En ny undersøkelse viser at over halvparten av norske mødre har opplevd å bli diskriminert i forbindelse med fødsel eller svangerskapspermisjon. Dessuten viser en undersøkelse fra november 2014 utført av TNS Gallup at én av tre arbeidsgivere er skeptiske til å ansette gravide.

Daglig blir gravide presset til å si opp, mister jobben eller får dårligere arbeidsvilkår etter endt permisjon.

Kjersti Bang (44) er en av de få som har prøvd en slik sak i retten. I august 2006 takket hun ja til en jobb i et reisebyrå i Alta. Hun skulle begynne som daglig leder i april året etter. I desember fortalte hun sin kommende arbeidsgiver at hun ventet sitt første barn. Én måned senere kom en e-post med beskjed om at hun likevel ikke fikk jobben.

To år og to rettsinstanser senere ble det fastslått at arbeidsgiveren hadde brutt både arbeidsmiljøloven og likestillingsloven. Bang ble tildelt det hun beskriver som en «liten erstatning og oppreisning» da hun vant i lagmannsretten.

- Arbeidsgivere risikerer ingenting ved å bryte loven. Det er vi kvinner som er taperne, sier Bang til Kvinneguiden.

Skremmende tall

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik er på krigsstien. Hver dag kontaktes hun av fortvilte kvinner og menn med arbeidsgivere som verken ser velvillig på graviditet eller på lovbestemt svangerskapspermisjon. Undersøkelsen gir henne for første gang tall på omfanget av problemet.

- Tallene i undersøkelsen er skremmende både i omfang og i konsekvensene dette får for den enkelte. Nå må vi slutte å diskutere om diskriminering av gravide og foreldre i permisjon er et problem eller ikke! utbryter ombudet.

LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSOMBUD: Sunniva Ørstavik. © FOTO: CF Wesenberg

Om undersøkelsen

  • 55 prosent av kvinnelige og 22 prosent av mannlige arbeidstakere oppgir å ha opplevd én eller flere former for diskriminering knyttet til graviditet eller foreldrepermisjon.
  • 36 prosent av kvinnelige arbeidstakere oppgir å ha opplevd to eller flere tilfeller av diskriminering.
  • 1 av 10 har fått spørsmål fra arbeidsgiver om graviditet og planer om å få barn på jobbintervju.
  • 20 prosent av kvinnene har latt være å søke en jobb mens de var gravide fordi de ikke regnet med at arbeidsgiver ville velge en som var gravid og/eller fordi de tenkte at det ville være en ulempe for arbeidsgiver.
  • 14 prosent av kvinnene oppgir at de ikke fikk en jobb fordi de var i foreldrepermisjon.
  • 1 av 10 oppgir at de fikk negative reaksjoner fra sin leder på at de ventet barn.

Undersøkelsen ble gjennomført av TNS Gallup på oppdrag fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Ørstavik beskriver en typisk sak hun får på pulten: En nyansatt kvinne forteller at hun er gravid og blir så forsøkt presset til å fratre stillingen, samt beskyldt for å ha løyet under intervjuet. Ikke bare det – hun blir fortalt at hun har brutt god skikk og bruk i arbeidslivet.

Til tross for at det er ulovlig å spørre om kandidaten er gravid eller har planer om familieforøkelse i et jobbintervju, oppgir 12 prosent av kvinnene i undersøkelsen at de har blitt stilt nettopp det spørsmålet.

- Folk flest, myndighetene og arbeidsgivere må våkne opp fra likestillingsdvalen, fra «troen på at vi er i mål-dvalen». Norske arbeidsgivere bryter daglig norsk lov, understreker ombudet.

Bør man skjule graviditet?

For Kjersti Bang var det naturlig å fortelle den gledelige nyheten til sin kommende arbeidsgiver, da hun en stund etter jobbintervjuet oppdaget at hun var gravid. Det hadde vært lett for henne å skjule svangerskapet, siden hun på det tidspunktet bodde og jobbet i Roma.

- Jeg synes det var ryddig å opplyse om svangerskapet og forventet virkelig ikke å få sparken. De spurte aldri hvordan jeg hadde tenkt å ta permisjonen eller diskuterte mulige løsninger med meg, forteller hun.

På spørsmålet om kvinner bør skjule svangerskap så lenge som mulig, svarer Ørstavik:

- Det er et paradoks at én av tre ledere er skeptiske til å ansette gravide, samtidig som ni av ti ledere forventer at en arbeidssøker forteller om graviditet (lenke til kilde). Det blir en Catch-22-situasjon for arbeidstakere. Enkel sannsynlighetsberegning vil si at det ikke er tvil om hva det lønner seg å gjøre for kvinner. Og det med loven i hånd.

Ujevn kamp

Holdninger i yrkeslivet fører til selvsensur. Hver femte gravide i undersøkelsen oppgir at de lar være å søke jobb fordi de antar å være uaktuell eller til bry for arbeidsgiver.

Det viser at diskriminering potensielt forekommer i enda større grad, bemerker ombudet.

Ørstavik tviler på arbeidsgivere bryter likestillingsloven kun fordi de mangler kunnskap om den.

- En holdning i yrkeslivet råder om at gravide eller foreldre i svangerskapspermisjon er uønsket. Ikke bare er det kortsiktig tankegang med tanke på langsiktig investering i kompetanse, men det får store konsekvenser for individet.

De som møter urett føler seg lett som lille David mot store Goliat. Motparten er ofte en stor og sterk arbeidsgiver, mens de står alene med få eller ingen midler til å kjempe sin sak. I tillegg til hva det gjør med deg å være uønsket på arbeidsplassen.

Er du likevel villig til å gå til sak, risikerer du per dags dato å måtte betale egne og motpartens saksomkostninger hvis du taper, i tillegg til alt hva en rettssak koster emosjonelt, tidsmessig og profesjonelt.

Kjersti Bang velger sine ord med omhu. For det har ikke vært lett å stå på barrikadene på et lite sted som Alta:

- Det har gått utover yrkeslivet mitt også i ettertid. Det er fremdeles ikke alle som skiller sak og person. Det i seg selv er ganske oppsiktsvekkende at jeg er en av de få som har tatt en slik sak til rettssystemet., særlig når denne undersøkelsen viser at dette er et stort samfunnsproblem.

- Ære være damer som Kjersti Bang som orker å ta belastningen ved en rettssak.

Sunniva Ørstavik

Risikerte personlig konkurs

Bang fikk såkalt partshjelp fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, det vil si at de bistod med en advokat med ekspertise på Likestillingsloven under rettssakene. Hun mener det betød alt for at hun vant saken.

Ombudet har spilt inn behovet til myndighetene om mer slik hjelp til arbeidstakere som havner i tvist med arbeidsgiver.

- Ære være damer som Kjersti Bang som orker å ta belastningen ved en rettssak. Jeg vet at dette har fått store konsekvenser for henne i ettertid. Det rammer individet hardt når loven brytes, sier Ørstavik.

Bangs samboer, Roger Skarvik, støttet henne i det som ble to krevende år.

- Han er kanskje mer rødstrømpe enn jeg er. Det var han som først sa at vi skulle ta det videre, forteller Bang og fortsetter:

- Det var en vanskelig periode, selv om jeg visste at jeg hadde rett. Jeg risikerte personlig konkurs og i tillegg skjedde alt dette mens jeg var gravid og i fødselspermisjon, bemerker Bang.

I dag er sønnen deres, Ailo, sju år. Halvt på spøk, halvt på alvor sier Kjersti at de ikke har tatt sjansen på å få flere barn etter det som hendte forrige gang hun ble gravid.

Må svi å bryte loven

Likestillingsminister Solveig Horne jobber med forslag til ny likestillingslov. Ombudet er krystallklar om sine forventninger: forvente

- Det må svi økonomisk å bryte loven. Jeg forventer at politikerne innfører et regelverk som gjør at det får konsekvenser å bryte loven. Politikere og arbeidsgivere må slutte å snakke om likestillingslandet Norge. Likestillingen er ikke reell når over halvparten av norske kvinner har opplevd å bli diskriminert fordi de velger å få barn.

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!