Tid for sommerferie, tenker du. Men hvor mye ferie kan jeg ta ut, og hva har jeg krav på? Og har jeg råd? For jeg fikk jo ikke feriepenger i år, fordi jeg begynte i ny jobb etter nyttår.

Utgangspunktet for de fleste sin ferie er ferieloven. I tillegg er de veldig mange omfattet av en tariffavtale som gir dem ekstra ferie, og noen har kanskje bedriftsinterne ordninger som gir dem enda noen dager ekstra, som for eksempel fri i påskeuken og i romjulen.

Hos rådgivingsselskapet Great Place to Work, som jobber for å skape gode arbeidsplasser, ser de at fleksible ferieordninger, ofte med tillskudd av individuelle fridager, er et kjennetegn hos flere av de bedriftene som topper deres rangeringer.

- Vi bruker begrepet tillitsledelse når vi snakker om disse bedriftene. I samspill viser de tillit til sine arbeidstagere og stoler på at de skaper sine egne, lokale fridager som er tilpasset bedriftens ressursbehov og prosjekter, forteller rådgiver hos Great Place to Work, Espen Sæle, til klikk.no.

Ferielovens bestemmelser.

Trodde du at du hadde fem ukers ferie? Ja, de fleste har det, men ikke som følge av bestemmelsene i ferieloven. Den gir oss bare fire uker pluss én dag.

"Etter ferieloven har alle arbeidstakere krav på minst 25 virkedager ferie hvert år. Hverdager inkludert lørdager er virkedager. Søndager og helligdager regnes ikke som virkedager. Normalt vil seks virkedager tilsvare en uke. Arbeidstaker har altså krav på fire uker og en dag ferie hvert kalenderår", skriver Arbeidstilsynet på sine nettsider.

Ved tariffoppgjøret i 2001 ble det fremforhandlet en femte ferieuke, og siden de fleste er omfattet av en tariffavtale er fem ferieuker det vanlige.

Men noen få har fortsatt bare fire uker, pluss det som fra gammelt av het Gro-dagen, altså til sammen 21 dager.

Minimum tre uker sommerferie

Ferielovens utgangspunkt er at avviklingen av ferien skal avtales med arbeidsgiver, men at man har krav på å avvikle minimum tre uker i sommerferien.

"Arbeidstaker kan likevel kreve å få avvikle tre uker sammenhengende ferie i løpet av hovedferieperioden 1. juni - 30. september", utdyper Arbeidstilsynet.

Tidspunktet for disse tre ukene kan imidlertid ikke ensidig fastsettes av den ansatte. Det kan også foreligge tariffavtale eller annen avtale som fraviker bestemmelsen om når ferie skal avvikles.

- Arbeidstaker kan derfor ikke ensidig kreve at ferien for eksempel skal starte 1. juli, forklarer seniorrådgiver i Arbeidstilsynet, Beate Karlsen, til klikk.no.

- Og det ligger i ferielovens intensjon at dersom man ønsker å ta ut mer enn de tre ukene, må avviklingen vurderes opp mot bedriftens produksjon. Og noen virksomheter har jo sin mest hektiske tid på sommeren, sier bedriftsrådgiver i NHO Vestfold, Jon Grimsgaard, til klikk.no.

Han forteller videre at tradisjonelt har det i mange virksomheter vært vanlig å avvikle såkalt fellesferie, men at dette nå er på vei ut.

- Fellesferien eksisterer fortsatt, men vi ser at det ikke er så mange virksomheter som følger den på samme måte som tidligere, utdyper han.

Erstatning dersom ferie ikke kan avvikles

I noen tilfeller kan man havne i en situasjon hvor arbeidsgiver krever at ferie som er avtalt må endres. Årsaken kan for eksempel være at arbeidsgiver på grunn av uforutsette hendelser får vesentlige driftsproblemer og han ikke kan løse dette ved hjelp av vikarbruk.

- Dersom det oppstår slike forhold og man er nødt til å flytte sin ferie, vil arbeidsgiver måtte betale eventuelle ekstrautgifter dersom man for eksempel måtte avlyse en forhåndsbetalt tur, sier Beate Karlsen.

Fleksibiltet og tillit

Det fortelles gjerne at Norge har rause ferieordninger sammenlignet med våre konkurrenter. Ifølge en EU-rapport fra 2011 om utviklingen i arbeidstid kommer det frem at Norge har gode ordninger, men ikke de beste. Våre 25 dager med betalt ferie (som de fleste har) overgås av Tyskland, Danmark og Italia som har fra 28 til 30 dagers betalt ferie.

Bedriftene som når opp i rangeringene til Great Place to Work® ser ferie som et viktig element for å dyrke frem gode bedriftskulturer.

- Fellesnevneren for alle disse bedriftene er deres positive holdninger til mennesker og bevisstheten omkring behovet for å ha en god balanse mellom arbeids- og fritid for å kunne yte sitt beste over lang tid, forteller Sæle og utdyper at fokuset ligger på at de ansatte skal ha gode og lange ferier.

- De vil at de ansatte skal ha skikkelig ferie og jobber aktivt med å legge til rette for at den enkelte kan ta det. Det handler om samspill, tillit, fleksibilitet og imøtekommenhet.

Sæle legger til at denne holdningen går igjen hele året og ikke bare begrenser seg til sommerferien.

Dårlig råd, ingen ferie

Ferieloven sier at man som ansatt kan bli pålagt å avvikle ferie. Men dersom ferien blir et rent tapsprosjekt i forhold til det man har fått utbetalt i feriepenger, kan man nekte å ta ferie.

"Arbeidstaker kan likevel nekte å ta ferie hvis feriepengene opptjent hos nåværende og/eller tidligere arbeidsgiver ikke dekker lønnsbortfallet under ferien", skriver Arbeidstilsynet.

- Hvis arbeidstaker for eksempel ikke har jobbet forrige år, kan han si til sin arbeidsgiver at han ikke har opptjent feriepenger til å ta ferie, forklarer Beate Karlsen.

- Men dersom arbeidsgiver avvikler fellesferie og stenger virksomheten, vil man likevel være nødt til å ta ferie.

Nyansatte har krav på ferie

- Det er kun feriepenger som må tjenes opp før man kan bruke dem, forklarer Beate Karlsen.

- Hvis du ansettes innen 30. september og ikke har avviklet noe ferie fra før samme år hos annen arbeidsgiver, har du rett på full ferie etter ferieloven. Hvis man begynner før 15 august kan man kreve at tre av ukene tas mellom 1. juni og 30. september. Har man ikke feriepenger blir da ferien uten lønn.

Les også:

Øyhopping i Hellas

Romantisk ferie kan være så mangt

Hva kan du om europeiske feriereisemål

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!