Forskere forteller at UV-stråler kan frigjøre hormonene som får oss til å føle oss bra, endorfiner. Men, for mye soleksponering kan som kjent føre til hudkreft og av og til dødelige sykdommer som påvirker over to millioner amerikanere hvert år.

I en ny undersøkelse som nettstedet Ivillage har gjennomført, viser det seg at så mye som 95 prosent av voksne tror at soling er farlig, men mindre enn 40 prosent svarer at de bruker solfaktor med minimum SPF 15.

Så hvordan kan du nyte solen uten å utsette deg selv for større hudkreftfare enn nødvendig?

Her får du ekspertsvarene.

MYTE: Solkrem beskytter mot både UVA- og UVB - stråler.

Du må se etter en solkrem som både beskytter mot ultrafiolette A og B - stråler, mener den amerikanske Skin Cancer Foundation. UVA - stråler forårsaker cellemutasjon linket til hudkreft mens UVB - stråler forårsaker forbrenning. Sørg for å smøre deg godt inn med solkrem som beskytter mot begge deler minst en halvtime før du skal ut i solen. Husk også at UVA - stråler går igjennom glass, så dersom du sitter ved vinduet på jobb eller skal kjøre lenge i bil. Etter at de nye EU-reglene trådte i kraft for et par år siden skal alle solkremer ha minst 1/3 beskyttelse mot UVA. Altså vil en krem med SPF 30 ha UVA-faktor 10.

Les også: Skjønn sommer

Les også: Sommervakker hud

Les også: Hold huden ung



MYTE: Dobbelt lag med solfaktor i produkter, dobler beskyttelsen.

En solfaktor med SPF 30 beskytter faktisk bare litt mer enn en solfaktor med beskyttelse SPF 15. The Skin Cancer Foundation anbefaler minimum faktor 15 for daglig beskyttelse, noe som filtrerer ut 93 prosent av UVB - stråler. Men, siden altfor få mennesker bruker nok solkrem på huden, anbefaler foreningen minimum faktor 30.

MYTE: All solkrem virker like bra.

Flere amerikanske forbrukerrapporter viser at det slettes ikke er alle solkremene på markedet som beskytter like bra. Derfor skal du sørge for å kjøpe godkjente solkremer som beskytter mot UVA - og UVB - stråler, bruke 2-3 spiseskjeer med lotion 15-30 minutter før du går ut, og påføre mer når du har badet eller svettet.

MYTE: Om du har mørkere hud, trenger du ikke solkrem.

Alle hudtyper trenger beskyttelse mot solen fordi alle hudtyper kan få hudkreft. Hudkreft er riktig nok mest vanlig blant hvite mennesker, men også afrikanske og asiatiske mennesker kan få hudkreft på grunn av solen.

MYTE: Solarium er tryggere enn solen ute.

Mennesker som bruker solarium har så mye som 74 prosent større sjanse til å utvikle hudkreft enn de som aldri benytter seg av solarium. Stråling fra solarium er mer farlig enn stråler fra solen, og opp til ti ganger sterkere, mener den amerikanske hudkreftforeningen.

MYTE: Du kan ikke bli solbrent gjennom klærne.

De fleste klesplagg gir deg en naturlig solbeskyttelse, men beskyttelsen avtar når klærne blir våte. Klær med lyse farger og nette stoffer gir enda mindre beskyttelse enn mørke og tette plagg.

MYTE: Du kan ikke bli solbrent når det er overskyet.

Faktum er at du kan bli enda mer solbrent når det er overskyet fordi du ikke tar like mye hensyn til solen og dermed ikke smører deg som du pleier. Skyene dekker bare over 20 prosent av de ultrafiolette strålene som gjør at du blir solbrent. Resten av strålene kan skade huden din på så kort tid som 15 minutter, så om du er i utlandet og tenker at du ikke blir brun når det er overskyede dager, tar du feil.

MYTE: Du får ikke i deg vitamin D når du bruker solfaktor.

Ingen solfaktor blokker ut alle de ultrafiolette strålene som gir deg vitamin D.

MYTE: Jo mer sol, jo mer vitamin D produserer kroppen.

Du vil nå et platå til slutt, men det er vanskelig å vite når du produserer nok. Afro-amerikanere trenger vanligvis en time med ubeskyttet soling for å produsere samme mengde med vitamin D som hvite mennesker gjør i løpet av ti minutter med ubeskyttet soling. D-vitaminnivået kan også økes ved å drikke melk, spise fet fisk og ta Omega-3.

Kilde: Ivillage.com, health.com
Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!