• Saken er skrevet av NTB Livsstil
  • Geir Ivar Nordli, designer og administrerende direktør ved motefagskolen Esmod, blåser varmt inn en Prada-genser i ull og silke til 3500 kroner, før han kryster den.

    - Dette er en nuppetest. Det er lengden på fibrene som bestemmer kvaliteten på garn. Ull med korte fibrer nupper mer. Når man tester den slik som dette, ser man hvor mye den vil nuppe, forklarer Nordli. Han har jobbet som designer både ved konfeksjonsfabrikker i Asia, for flere norske motekjeder og for sitt eget merke Fiori di Oslo.


Den dyre, deilige genseren løfter seg i ørsmå skyer. Selv Prada nupper.

Enorme prisforskjeller

Høsten har for lengst inntatt motebutikkene over hele landet. Mens fargene stort sett er plukket fra samme del av fargekartet, varierer prisene på plaggene med nesten tusen prosent avhengig av merke og butikk.

- Både kvalitet og markedsføring er med på å bestemme prisen, sier Nordli.

- Materialer, overflatebehandlinger, søm og mønsterkonstruksjon er ofte av høyere kvalitet hos de europeiske motehusene som Prada og Gucci. De bruker ofte ull fra Prato-området hvor garn er dyrere. I tillegg produserer de varene i Europa, og her koster det mer å sy klær enn i Asia.

Er det verdt prisen? Både den spanske lavpriskjeden Zara og det svenske motemerket Tiger of Sweden har gensere som ligner Pradas. Zaras variant er i ren ull og koster 399 kroner. Den svenske genseren i bomull og silke koster 999 kroner. Nordli kjører nuppetest igjen. Zaras ullgenser slipper fort nupper, mens Tiger of Swedens bomullsgenser ikke nupper like mye.

- Det er ingen ting ved konstruksjonen som forklarer prisforskjellen på disse genserne. De er likt lenket sammen og alle har ribb nederst. Det er kun garnet som er forskjellig. Men dette forsvarer ikke en så stor prisforskjell.

Nordli mener alle de tre genserne er gode plagg som vil holde lenge.

Pris-skvis

Å handle klær fra Gucci koster skjorta. Denne høsten tilbyr Gucci herrene en rutete blazer i ull med metallknapper. Den koster 10.700 kroner. Hos Zara derimot koster det lite å være kar. En rutete blazer koster 1150 kroner. Hvordan klarer Zara dette?

- Vi har et logistikksystem med få ledd fra produksjon til butikk, er den knappe beskjeden fra kjedens hovedkontor i Coruña.

- De store kjedene kan bestille en million plagg per modell. De bruker vel utprøvde materialer med liten risiko. De dyrere merkene bestiller kanskje bare 40.000 plagg. Slik blir kjedenes klær billige, sier Esmods Geir Nordli.

Dette tjener de

Selv om et Gucci-plagg koster flere tusen kroner, er det mange som vil ha det: Konsernet har 258 butikker og omsatte for 2,2 milliarder i 2008. Til sammenligning omsatte Zara med sine 1520 butikker for 6,8 milliarder. Gucci uttaler at de ikke har anledning til å svare på spørsmål om avanse, men ifølge Esmod er det vanlig med en såkalt 2,5- eller 3-kalkyle mellom produsenter og butikker.

- Det vil si at hvis et plagg koster 1200 kroner uten moms, har butikken kjøpt det for 400 kroner. Produksjonskostnaden vil da være 133 kroner, sier Geir Nordli.

Zara med sine store volum kalkulerer med fem, det vil si at kostnaden for et produkt til 500 kroner er 100 kroner. Det er særlig merkevarebyggingen som driver prisene til himmels:

- Det kan koste 10 millioner å produsere et stort moteshow, sier Nordli. - Man bruker flotte lokaler og de beste modellene. Så er det store reklamekampanjer i tidsskrifter. Men det er også slik at hus som Hermès og Louis Vuitton bygger navn gjennom godt håndverk og service. En billigveske kan være ok og vare noen år, mens en veske fra Hermès kan vare livet ut. Og varene kan hele tiden leveres inn for reparasjon.

Gucci skaper folk

Selv et skjerf fra Gucci koster 2500 kroner. Men en del av oss kjøper det likevel.

- Å kjøpe et dyrt plagg er en investering i hvem du er. I tillegg fungerer et dyrt plagg distingverende i den sosiale konkurransen, sier Lars Fr. Svendsen, filosof og forfatter av boken "Mote" fra 2004.

- Det er også vanskelig, ja nesten umulig, å gi blaffen i moten, fortsetter han. - Å gå med en viss type antrekk handler bare om å spille nok en rolle. Det er ikke mer autentisk å gå med kjortel hver dag for å uttrykke at man forakter dagens moter. Man er da like styrt av moten fordi man fornekter den, sier Svendsen, som selv i mange år gikk utelukkende med svart skjorte og svart jakke.

Han peker på at folk til alle tider har vært forfengelige.

- Alle kulturer har elementer av utsmykning, sier Svendsen. - Vikingene var forfengelige og gikk med en kam hengende på brystet. Men det er først i senmiddelalderen at folk søkte det nye for det nyes egen skyld. Vi elsker det nye. I den senmoderne tid har mange fått ressurser til å delta i dette distinksjonskappløpet.
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!