I Norge har over en million mennesker sett "Max Manus", og sugd inn atmosfæren av mostandskamp, heltedåd og en bruntonet, avdempet estetikk. Og i Danmark ble "Flammen & Citronen", som hadde premiere høsten 2008, årets mest sette film.

- Motehistorien viser at vi blir påvirket av film. Da "Mitt Afrika" gikk, skulle alle ha safariklær. "Moulin Rouge" med Nicole Kidman banet vei for den undertøyspregede budoirstilen. Det finnes hundrevis av slike eksempler, sier Hilde Marstrander. Hun er redaktør for deginmagasinet Snitt, motejournalist for flere magasiner - og dertil grand prix-deltaker med en låt som er inpsirert av nettopp 40-tallets swingrytmer.

- Nå får Norden moteinspirasjon fra de to storfilmene om andre verdenskrig, mener Marstrander.

Solid stil

"Milorg chic" er det utenkelige begrepet som er blitt tenkbart. Motebildet for øvrig rimer overens med inspirasjonen fra filmene.

- Solid, funksjonelt, folkloristisk. Dette er uansett stikkord for en viktig trend nå. Anorakker og lusekofter er populært, opplyser Marstrander.

Slik sett er filmene bare to av brikkene i motepuslespillet som handler om 40-tallsinspirert retrostil.

- Ytre faktorer som finanskrise og miljøkrise gjør at vi er på vei tilbake til det solide og kvalitetspregede. Vi vil ha ting som varer. Unyttige og overflødige plagg selger ikke så mye i butikkene som for to år siden. Gjenbruk er attraktivt, fastslår moteeksperten.

I bruktbransjen er Tonica Vintage blant klesbutikkene som merker gjenbrukstrenden - og hvilket tiår som til enhver tid er bruktkjøpernes favoritt.

- Etter 33 års drift har jeg erfaring med at etterspørselen preges av storfilmer. Nå får flere mennesker øynene opp for de fine plaggene fra 1940-tallet, sier innehaver Tone M. Sige.

- Det gir en egen følelse å ta i de 60-70 år gamle tingene. Du vet de har en historie. Hos oss kjøper folk både drakter, skjørt, kjoler, sko og vesker fra perioden.

Skap "milorg chic"-stilen
  • Bruk kvalitetsmaterialer som ull, bomull, lin og silke.
  • La fargene være dempede og patinerte - slik de blir etter mange års vask og bruk.
  • Gå med anorakk (helst utvasket) i byen.
  • Nikkers - store og vide - brukes av skikkelige mannfolk.
  • Six-pence i stor gategutt-modell forteller at du kan smette inn i portrom idet noen prøver å skyte deg.
  • Strikkeplagg er vesentlig, helst skal mønsteret bygge på setesdal- eller fanakofte. Husk votter i selbumønster. Lue med liten dusk.
  • Typisk bytøy er maskulint og firkantet i snittet for begge kjønn. Draktjakker og kåper har puter i skuldrene.
  • Kvinnesko har platåsåle og kraftige hæler - og bidrar til et preg av høyde og styrke.
  • Alt du har i huset, kan sys om til pene, kortermede kjoler - det være seg dynetrekk, gardiner eller duker.
  • For dem som tar stilen helt ut, er det korrekt å omarbeide flettede stolseter til damehatter, og sy sko av fiskeskinn.
  • Plagg som er omsorgsfullt lappet, stoppet og omsydd er bedre enn nye plagg.
  • Strikk deg chic
  • Se på gamle klassebilder fra 1940-tallet. Minst annethvert barn går i strikkegenser eller kofte basert på setesdal-, fana- eller selbukofte. Mindre plagg, som votter og nikkersstrømper, er gjerne i selbumønster. Striper, lus og stjerner (= åttebladsrose) er nøkkelformer.
  • Strikk som om det var 1905. Med frigjøringen fra Sverige fikk vi nemlig en nasjonal bølge som medførte ivrig strikking i flere tiår - basert på gamle, norske mønstre. Strikkeplaggene som ble brukt på 1940-tallet, var gjerne laget i denne perioden. De ble stoppet og tatt vare på lenge.
  • Les Annichen Sibberns bok "Norske strikkemønstre", som kom ut i opplag etter opplag, første gang i 1929. Finnes på antikvariater. Boka ble utgangspunkt for begrepet "norsk strikk", også i utlandet.
  • Bruk passende farger. Naturfarger ble mye brukt - svart, hvitt, brunt, mosegrønt. På 30-tallet kom sære fargekombinasjoner, kalt "jazz" etter musikken, med irrgrønt, rosa, brunt og gult. I løpet av krigen ble disse vakkert avbleket og patinert.


  • Kilde: Annemor Sundbø, strikkeekspert
Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!