Den som ikke vil velge, men bruke litt av alt fra høstens bredspektrede mote, kan peile seg inn mot fantasien om Russland anno 1917. På dette tidpunktet startet en hittil usett sirkulasjon av klær, smykker og andre eiendeler. Høyt ble lavt, og lavt ble høyt. Bolsjevik-revolusjonen satte den gamle verden på hodet.

Over grensen

Adelsdamer reddet seg over grensen, inntullet i bondske babusjka-sjal, men med lommene bulende av edelsteiner. Uniformsjakker ble listet av døende soldater, og fungerte som nyttig varmeplagg for flyktninger som var fratatt alt.

I palassene i Moskva og St. Petersburg flyttet folk flest inn, og delte opp fortidens glitrende ballsaler i praktiske småleiligheter.

En kort periode, før den nye sovjetstaten satte ting på fast plass igjen, kunne fattigfolk kle seg i taft og silke fra aristokratiets forlatte garderobeskap - mens den styrtede adelen var glad til om de holdt varmen under flukten. De som rakk det, berget med seg mest mulig kostbarheter fra sitt gamle liv.

- Vi vet at flyktningene gjerne kledde seg i mange lag klær, for å få med seg alt de hadde. Rundt 2 millioner mennesker emigrerte i den kaotiske tiden etter 1917-revolusjonen. De har satt sterke kulturelle og estetiske spor etter seg i landene de kom til, også i Norge, forteller Dina Roll-Hansen, som er tolk, oversetter og prosjektleder ved Norsk Folkemuseum med Russland som spesialfelt.

Tidløse plagg

Roll-Hansen trekker fram vevede sjal og fargerike hekleplagg i ull som karakteristiske for Russland gjennom flere århundrer. Strikking, derimot, har faktisk mange russere etter hvert lært av nordmenn.

- Under Pomor-handelen på 1800-tallet ble det importert mye strikkeplagg fra Norge til Russland. Og mye senere, på 1990-tallet, opplevde de russiske nordområdene en strikkebølge som skyldtes mye kontakt med strikkende nordmenn.

Et viktig, tidløst nøkkelplagg i Russland er pelsluen med øreklaffer. Uansett klesstil for øvrig mener russerne at en slik lue skal og må sitte på toppen.

- Turister i Russland er lette å spotte på gata vinterstid. Det er dem uten pelslue, sier Roll-Hansen.

Overlesset stil

En generell regel innenfor russisk estetikk er "jo mer, desto bedre".

- Det skal være overlesset. Både i interiør og klesstil. Man stiller gjerne ut sin rikdom, og vestlige regler om moderasjon og symmetri gjelder ikke. Russerne elsker pynt, sminke og alt som kan vitne om eksklusivitet, sier Roll-Hansen.

Emigrantene etter 1917-revolusjonen fikk i visse tilfeller sjansen til å spille ut sine eksklusive sider på måter som overrasket de nye naboene, i Oslo, Berlin og Paris.

- Fra Oslo rundt 1919 har vi en beretning om en russisk emigrantfamilie som delte ut edelsteiner som små gaver til gjestene i en barnebursdag, forteller Dina Roll-Hansen.

Russisk vemod

Den massive russiske pyntelysten kunne vært monoton dersom den ikke hadde vært balansert av et mindre glitrende motstykke: Hangen til lidelse, nostalgi, fortids- og hjemlengsel. Uten denne disposisjonen for lengselsfulle tårer, ville både russisk folkekultur og høykultur sett annerledes ut.

- Du finner det selv i den russiske bursdagssangen som synges i barneselskapene. Den går i moll, selvsagt. Og i refrenget har man fokus på det tragiske perspektivet, nemlig at det er bursdag bare én gang i året, sier russisk-eksperten.

Også i litteraturen har sjelens dysterhet fått rikelig plass.

- Vi møter melankolien i Bunins skildringer av det gamle Russland, i Tjekovs stykker om degenerert aristokrati, i Tolstojs lengsel tilbake til det enkle, uskyldsrene bondelivet og i Dostojevskis eksalterte, lidende personer.

Omtolket til høstens klesmote kan den russisk-romatiske stilen innebære en sentimental dyrking av fortiden, en slags "retro på russisk". Overlesset, slik russisk estetikk krever - med babusjka-bestemors blomstrete sjal, den døde soldatens uniformsjakke, selskapskjoler fra en finere fortid, uskyldig folklore fra folkedypet og pels fra tragisk døde dyr.

__________________________________________________________________________

Foto: Paal Audestad

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!