Med rett til å bo i lag
En driftsleder som spyler vinduene dine hvis du spiller for høy musikk. Som river klær til lufting ned fra balkongen. Som uten blygsel kjefter deg huden full..
Ikke alle borettslag er som Tertitten, der Narvestad regjerer.
Hvis eneste erfaring med borettslag er NRKs lørdagsunderholdning, kan en fort tro at livet i borettslag bare er for masochister. Er det sånn?
- Nei, ikke i det hele tatt, borettslag har masse fordeler. Denne verdens Narvestader bor ikke bare i borettslag, ler Ruth Larsen, kommunikasjonsdirektøren i Norske Boligbyggelags Landsforbund.
- Er ikke du nærmest programforpliktet til å mene det?
- Jo, det kan du si. Men borettslag er en urban boform, laget for folk som bor tett. Uansett om vi bor i selveier eller borettslag er vi avhengig av regler for at "samlivet" skal fungere, understreker Larsen.
Med 80 år på baken
De første borettslagene i Norge ble opprettet gjennom OBOS på 20-tallet. Utviklingen skjøt virkelig fart etter andre verdenskrig. Mange trengte skikkelige boliger, og borettslag var løsningen. Blokkene, firemannsboligene og rekkehusene skjøt opp i byer over hele landet. Alle med egne husregler og fast adgang til vaskekjelleren.
- Hvert lag har sitt eget reglement. Liker du det ikke, kan du sende et brev til styret eller ta det opp som egen sak på årsmøtet. Synes du ikke styret gjør jobben sin, får du engasjere deg eller selv bli med i styret. Dette er demokrati, sier Larsen.
Fornuftige regler som det går an å leve med må være utgangspunktet, mener hun, og innrømmer at det ikke alltid er enkelt å få til forandringer i eldre lag med regler som har vært like omtrent fra starten.
- Bestemmelser om nattero etter klokken 23.00 eller at det ikke er lov å bore i betongvegger etter klokken 20.00, forstår nok de fleste er fornuftig hvis de noen gang har bodd i blokk. Store lag med over tusen enheter er avhengig av å ha mer firkantede regler enn små lag med få enheter.
Mest i by
Hver tiende innbygger i Norge bor i borettslag, i Oslo hver tredje, svært mange av dem gjennom OBOS. På den norske landsbygda er det langt mellom lagene. Fra 50-tallet var det bestemt hvor store leiligheter enslige skulle ha, og valgfriheten var liten når det kom til gulvbelegg, kjøkkeninnredning og veggfarger.
- I dag kan du velge det meste selv, innefor dine fire vegger. Ingen sier noe om hvor mange kvadrat du har lov til å ha som enslig. Men utenfor inngangsdøra di er det fortsatt regulert, sier Larsen.
På 2000-tallet betyr ikke borettslag det samme som dugnad heller.
- Vi vil ha det enkelt og lettvint. Derfor betaler flere og flere for fellestjenestene, sier konsernsjef i OBOS, Martin Mæland.
Utdøende rase
- Narvestad tilhører en utdøende rase, en som var langt vanligere før, sier Mæland. Han har hørt mange historier om borettslag fullstendig dominert av lokale småkonger.
Ofte var de styreformenn og nesten alltid menn.
- De "eide" lagene, og kom gjerne på døra hvis noen fant på å tørke tøy på altanen på en søndag.
Barnevogner som ikke fikk stå i oppgangene, unger som skulle være stille i middaghvil-tida. Gammel sædvane skremte en periode de unge vekk fra enkelte borettslag.
- For 20 år siden var det prisregulering på borettslagsleilligheter. I dag er det markedspris, sier Mæland.
- Gode, levedyktige regler er viktig for å gjøre leiligheten attraktive, dermed forsvinner både narvestadene og de stivbeinte reglene. Mye har skjedd i borettslagene de siste 20 årene, lover han. Og er sikker på at det er en boligform også for de neste 20 årene -minst. Trygt, forutsigbart, enkelt og greit.
Et problem
Konserndirektøren kommer egentlig bare på én ulempe.
- Etter at den nye borettslagsloven kom i fjor, har det dukket opp en del boligprosjekter med veldig lavt innskudd, gjerne bare 10 prosent av summen. Resten går som fellesgjeld. Synker boligprisene med over 10 prosent, mister man verdien av innskuddet, og en del har rett og slett ikke råd til å bo i leiligheten. Den blir overlevert tilbake til borettslaget, og de andre beboerne må betale på gjelda til den tomme leiligheten. Vi så flere slike tilfeller ved krakken tidlig på 90-tallet, der laget ikke klarte å selge leiligheter med høye månedlige fellesutgifter for en krone en gang, forteller Mæland.
Denne risikoen gjelder private prosjekter. Lag organisert i NBBL har forsikringer som dekker faren for å bli sittende igjen med leiligheter.
Rett til å kjøpe
I boligbyggelag har medlemmene forkjøpsrett. Det vil si rett til å kjøpe en leilighet for prisen som budrunden endte på, selv om en annen fikk tilslaget. Etter jul har 40 prosent av leilighetene til OBOS blitt solgt på forkjøpsrett.
- Typisk i et hett boligmarked, sier Mæland.
Dermed er besteforeldrenes gamle medlemskap plutselig blitt gull verdt igjen. For de kan overføres mellom familiemedlemmer, og inngangen til borettslagslivet kan være sikret. Sannsynligvis uten Narvestad.
(Bildet: Driftsleder Roy Narvestad, alias Robert Stoltenberg, tar ansvar for det meste i Tertitten borettslag. En utdøende rase, mener optimistene. Foto: NRK)
__________________________________________________________________________
I samarbeid med Min Bolig
Hvis eneste erfaring med borettslag er NRKs lørdagsunderholdning, kan en fort tro at livet i borettslag bare er for masochister. Er det sånn?
- Nei, ikke i det hele tatt, borettslag har masse fordeler. Denne verdens Narvestader bor ikke bare i borettslag, ler Ruth Larsen, kommunikasjonsdirektøren i Norske Boligbyggelags Landsforbund.
- Er ikke du nærmest programforpliktet til å mene det?
- Jo, det kan du si. Men borettslag er en urban boform, laget for folk som bor tett. Uansett om vi bor i selveier eller borettslag er vi avhengig av regler for at "samlivet" skal fungere, understreker Larsen.
Med 80 år på baken
De første borettslagene i Norge ble opprettet gjennom OBOS på 20-tallet. Utviklingen skjøt virkelig fart etter andre verdenskrig. Mange trengte skikkelige boliger, og borettslag var løsningen. Blokkene, firemannsboligene og rekkehusene skjøt opp i byer over hele landet. Alle med egne husregler og fast adgang til vaskekjelleren.
- Hvert lag har sitt eget reglement. Liker du det ikke, kan du sende et brev til styret eller ta det opp som egen sak på årsmøtet. Synes du ikke styret gjør jobben sin, får du engasjere deg eller selv bli med i styret. Dette er demokrati, sier Larsen.
Fornuftige regler som det går an å leve med må være utgangspunktet, mener hun, og innrømmer at det ikke alltid er enkelt å få til forandringer i eldre lag med regler som har vært like omtrent fra starten.
- Bestemmelser om nattero etter klokken 23.00 eller at det ikke er lov å bore i betongvegger etter klokken 20.00, forstår nok de fleste er fornuftig hvis de noen gang har bodd i blokk. Store lag med over tusen enheter er avhengig av å ha mer firkantede regler enn små lag med få enheter.
Mest i by
Hver tiende innbygger i Norge bor i borettslag, i Oslo hver tredje, svært mange av dem gjennom OBOS. På den norske landsbygda er det langt mellom lagene. Fra 50-tallet var det bestemt hvor store leiligheter enslige skulle ha, og valgfriheten var liten når det kom til gulvbelegg, kjøkkeninnredning og veggfarger.
- I dag kan du velge det meste selv, innefor dine fire vegger. Ingen sier noe om hvor mange kvadrat du har lov til å ha som enslig. Men utenfor inngangsdøra di er det fortsatt regulert, sier Larsen.
På 2000-tallet betyr ikke borettslag det samme som dugnad heller.
- Vi vil ha det enkelt og lettvint. Derfor betaler flere og flere for fellestjenestene, sier konsernsjef i OBOS, Martin Mæland.
Utdøende rase
- Narvestad tilhører en utdøende rase, en som var langt vanligere før, sier Mæland. Han har hørt mange historier om borettslag fullstendig dominert av lokale småkonger.
Ofte var de styreformenn og nesten alltid menn.
- De "eide" lagene, og kom gjerne på døra hvis noen fant på å tørke tøy på altanen på en søndag.
Barnevogner som ikke fikk stå i oppgangene, unger som skulle være stille i middaghvil-tida. Gammel sædvane skremte en periode de unge vekk fra enkelte borettslag.
- For 20 år siden var det prisregulering på borettslagsleilligheter. I dag er det markedspris, sier Mæland.
- Gode, levedyktige regler er viktig for å gjøre leiligheten attraktive, dermed forsvinner både narvestadene og de stivbeinte reglene. Mye har skjedd i borettslagene de siste 20 årene, lover han. Og er sikker på at det er en boligform også for de neste 20 årene -minst. Trygt, forutsigbart, enkelt og greit.
Et problem
Konserndirektøren kommer egentlig bare på én ulempe.
- Etter at den nye borettslagsloven kom i fjor, har det dukket opp en del boligprosjekter med veldig lavt innskudd, gjerne bare 10 prosent av summen. Resten går som fellesgjeld. Synker boligprisene med over 10 prosent, mister man verdien av innskuddet, og en del har rett og slett ikke råd til å bo i leiligheten. Den blir overlevert tilbake til borettslaget, og de andre beboerne må betale på gjelda til den tomme leiligheten. Vi så flere slike tilfeller ved krakken tidlig på 90-tallet, der laget ikke klarte å selge leiligheter med høye månedlige fellesutgifter for en krone en gang, forteller Mæland.
Denne risikoen gjelder private prosjekter. Lag organisert i NBBL har forsikringer som dekker faren for å bli sittende igjen med leiligheter.
Rett til å kjøpe
I boligbyggelag har medlemmene forkjøpsrett. Det vil si rett til å kjøpe en leilighet for prisen som budrunden endte på, selv om en annen fikk tilslaget. Etter jul har 40 prosent av leilighetene til OBOS blitt solgt på forkjøpsrett.
- Typisk i et hett boligmarked, sier Mæland.
Dermed er besteforeldrenes gamle medlemskap plutselig blitt gull verdt igjen. For de kan overføres mellom familiemedlemmer, og inngangen til borettslagslivet kan være sikret. Sannsynligvis uten Narvestad.
(Bildet: Driftsleder Roy Narvestad, alias Robert Stoltenberg, tar ansvar for det meste i Tertitten borettslag. En utdøende rase, mener optimistene. Foto: NRK)
__________________________________________________________________________
I samarbeid med Min Bolig
Denne saken ble første gang publisert 28/03 2006, og sist oppdatert 30/04 2017.