Her spiser de allerede insekter:

36 afrikanske land.

23 land i Sør- og Mellom-Amerika.

29 asiatiske land.

11 europeiske land.

Kilde: National Geographic.

Vi spiser for mye kjøtt. Vi vet det jo, der vi sitter og gnafser på en deilig svinekotelett.

I fremtiden kan det hende vi heller setter frem en bolle med friterte melormer når vi skal kose oss - eller knasker på en proteinbar lagd av gresshopper.

Får du grøsninger av tanken, sier du? To milliarder mennesker har allerede insekter som en del av sitt kosthold.

Det sies at 1900 insektstyper prepareres på ulikt vis. I Sørøst-Asia er mauregg en delikatesse, og i Botswana spiser de grillede sommerfugllarver.

Insekter er bra for oss - og for jorda

FNs matvareorganisasjon (FAO) anbefaler økt konsum og oppdrett av insekter. Organisasjonen anslår at behovet for mat vil øke med 70 prosent fram til 2050.

Insekter kan i gjennomsnitt omdanne to kilo næring til én kilo insektmasse. Til sammenligning bruker kuer åtte kilo fôr til å produsere én kilo kjøtt.

Her er andre gode grunner til å spise insekter:

  • De inneholder lite fett og mye protein. Proteinnivået i mange typer insekter er omtrent likt som for oksekjøtt.
  • Insekter kan være en rik kilde til blant annet jern, magnesium, selen og sink.
  • De har høyt fiberinnhold.
  • De er lette å avle. En gresshoppe kan spise halvannen gang sin egen kroppsvekt hver dag og legge på seg opptil 20 prosent av kroppsvekten på samme tid. På ti uker kan for eksempel en gresshoppe gå fra egg til middagsmat. Og det er allerede mange insekter å ta av: Rundt 40 tonn for hvert menneske.
  • De slipper ut mye mindre drivhusgass enn andre dyr. Helt ned til 100 ganger mindre enn kuer.
  • Du kan spise mer av hvert dyr. 80 prosent av en siriss er spiselig, mens bare litt over halvparten av en ku blir brukt som menneskemat.

NOMAS MANN: Arve P. Krognes jobber for den verdenskjente restauranten Noma. De serverer en rett med maur. FOTO: Privat.

Lite fett, mye protein

  • Hundre gram sirisser inneholder rundt 13 gram proteiner og 120 kalorier.
  • Hundre gram kylling inneholder 24 gram proteiner og 219 kalorier.

Hvordan smaker insekter?

Det sies at ristet gresshoppe smaker litt som kylling. En kan jo lure på hva som ikke smaker som kylling, (krokodille? marsvin? Alt sies å smake som kylling), men avskyen vi føler for å spise insekter, ligger nok andre steder enn i smaken. To milliarder mennesker kan ikke ta så fullstendig feil eller ha andre smaksløker enn oss.

Europeiske restauranter har så vidt begynt å eksperimentere med insekter. Noma, som er kåret til verdens beste restaurant to ganger, ligger i København og har blant annet dette på menyen: Bifftartar med maur. Vi sender en epost over for å høre hva dette er for noe:

- Grunnen til at vi bruker maur i denne retten - og andre retter her på Noma - er kun på grunn av smaken. Som du kanskje vet, bruker vi kun råvarer fra Norden, og leter derfor alltid etter smaker fra regionen. Maur har en sterk syrlig smak som minner om sitrongress. Vår biff- og maurrett er vår versjon av bifftartar: Vi marinerer kjøttet lett i sjøgress før vi serverer det med selleriolje og maur. Det kan godt hende at vi bruker maur i flere retter i fremtiden, svarer Arve P. Krognes som er PR & Administration koordinator for restauranten.

Hvorfor så ekkelt?

Hva er det vi synes er så uappetittlig? Knasingen? At enkelte er hårete? At de er så små at vi får med oss alt - hjernen, øynene, innvollene?

- Mat er kultur. Vi mangler ikke rare matretter her i Norge, bare tenk på smalahove eller rakfisk, sier Marianne Elisabeth Lien, professor i sosialantropologi, til Kvinneguiden.

Hun understreker at hva vi tenker på som udelikat eller som tabu å spise, kan endres. Da hun var på feltarbeid i Finnmark på midten av 80-tallet, var det uaktuelt for mange Finnmarkinger å spise reker. Dessuten var steinbit «ufesk».

Og hva tror dere bestemor hadde sagt for 40 år siden hvis du fortalte at du likte rå fisk? Altså sushi?

Spol frem til nåtiden, og finnmarkinger serverer gjerne reker og anser steinbit for å være en delikatesse. Og sushi er hverdagskost for mange nordmenn. Så fort kan altså mat-tabuer forsvinne.

EKSPERT PÅ MAT SOM KULTUR: Marianne Elisabeth Lien, professor i sosialantropologi. FOTO: Privat.

LAGER PROTEINBARER MED INSEKTSMEL: Gabi Lewis & Greg Sewitz. FOTO: Privat.

Ok for vegetarianere?

Kanskje kan insekter være mer spiselig, bokstavelig talt, for vegetarianere? Insekter kan nemlig drepes på en ganske human måte ved at de sakte dypfryses. De sovner inn før de dør. Merk at de som er allergiske for skalldyr kan reagere på insekter som mat.

- Alle kulturer har uttalte mat-tabuer – mat som vi aktivt avskyr og unngår. De fleste i Vesten synes for eksempel det er ganske problematisk og avskyelig at kinesere spiser hunder. Andre ganger avskyr vi noe som vi egentlig kunne ha spist, men som er et mer passivt tabu. Som det at vi ikke engang tenker på at insekter er spiselige. Her i Norge har vi ikke et system for å bearbeide, distribuere, selge eller markedsføre insekter. Og det finnes overhodet ikke kunnskap om hvordan man skal tilberede insekter som mat. Hvem vet hvordan man tilbereder en veps? spør Lien retorisk.

Bedre uten bein

Insekter vil nok føles enklere å spise hvis vi ikke ser at det er det vi spiser. I USA lager to gründere proteinbarer av sirissmel. EXO-bars, som de kalles, kommer i fire forskjellige smaker. "Insektsmak" er ikke blant dem. Hver bar inneholder rundt 40 sirisser og er laget av en blanding av insektmel, mandelsmør, tørka frukt og en dæsj honning.

- Pulver er nok lettere å akseptere enn mye annet. Det er insekter i en annen form.  Jeg tror ikke mange bryr seg om hvor pulveret i proteinbarer kommer fra, og insekter er som kjent en god kilde til protein. Ettersom vi blir stadig flere mennesker, må vi lete med lys og lykte etter nye, bærekraftige proteinkilder.

Økt produksjon av de mer tradisjonelle, som kjøtt, er ikke særlig gunstig for klima og miljø.

- Jeg tror ikke det er en håpløs idé å få nordmenn til å spise insekter, men at det er et langt stykke fra insektmel til ristede larver. Akkurat den terskelen vil nok være ganske høy, påpeker sosialantropolog Lien.

Kan jeg bestille insekter selv?

De fleste dyrebutikker selger sirisser, de koster som regel rundt seks kroner per stykk. Flere importerer dem fra Sverige da det er for mye styr å avle dem selv. Men ber du om å få kjøpe en håndfull for å lage middagmat av dem, er sjansen stor for at du går tomhendt ut døra.

-  Jeg måtte nok nektet dem å kjøpe sirisser, for hvis kunden blir syk, får jeg bare trøbbel. Men personlig har jeg ingen problem med spising av insekter, det er en god proteinkilde, sier Duncan Griffin, som jobber i en dyrebutikk.

SELGER INSEKTER: Men ikke til mennesker. Duncan Griffin jobber i en dyrebutikk. FOTO: Privat.

Det er fullt lovlig å bestille både sirissmel, godteri med insekter og annet så lenge det er til privat bruk.

- Du har ikke lov til å omsette produkter av insekter. De som ønsker å omsette produkter av insekter må søke om å få produktene godkjent som ny mat først, sier Anne Kristi Sommer, seniorrådgiver i Mattilsynet til Kvinneguiden.

Hun forteller at WG Novel Food (EUs working group) har diskutert håndteringen av insekter på flere møter. Kommisjonen har bedt EFSA om å vurdere risikoen ved å bruke insekter til mat og fôr.

- Rapporten skal publiseres i september 2015. Risikovurderingen av insekter vil omhandle mikrobiologiske, kjemiske og miljømessige risikoer ved insekter brukt til mat og fôr. Det skal visstnok også arrangeres en workshop, hvor både industrien og medlemslandene inviteres, sier Sommer.

SKREKKBLANDET FRYD? Hva ville ungene sagt om de fikk denne som lørdagsgodis? FOTO: Produsenten.

Insekter som kuriosa

Det finnes allerede de som produserer spiselige produkter med eller av insekter, som Hotlix. Det amerikanske selskapet lager godteri med insekter. Deres kjærlighet på pinne med ulike insekter frosset i sukker, er en stor hit.

I England selger den fornemme butikken Fortnum & Mason Antlix, en kjærlighet på pinne med små maur. De sies å ha en pepperaktig smak.

Her er et utvalg av herlige delikatesser:

Les hele saken
Les alt om:

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!