Voldtekt i film og tv-serier

Når voldtekt blir underholdning

- Game of Thrones har all grunn til å skamme seg.

VOLDTATT: - At vi aldri fulgte perspektivet til Sansa da hun ble voldtatt på bryllupsnatten, gjorde meg fryktelig forbanna, skriver Johanne.

VOLDTATT: - At vi aldri fulgte perspektivet til Sansa da hun ble voldtatt på bryllupsnatten, gjorde meg fryktelig forbanna, skriver Johanne. Foto: FOTO: HBO

Publisert Oppdatert

Johanne Svendsen Rognlien

  • 28 år
  • Utdannet film- og medieviter fra Sverige og Danmark
  • Skrevet mastergrad om TV-serier, krim og feminisme
  • Journalist i Filmmagasinet
  • Kommunikasjons- og markedskoordinator for Arabiske Filmdager, Oslo Pix og Film fra Sør.

KOMMENTAR:

Voldtekt på film og tv er gjentatt til det kjedsommelige. Ikke for å vise omfanget av hvor ødeleggende effekt seksuelle overgrep har på kvinner og menn, men altfor ofte som verktøy for å drive handlingen fremover.

Ikke bare er bruken fryktelig uoriginal og et billig triks for å sjokkere, men det bidrar også til å nedvurdere konsekvensene av slike overgrep.

Voldtekt på ordentlig

Voldtekt i fiksjonen er på ingen måte noe nytt, men har eskalert de seneste årene og vekket en større debatt. Bare tenk på voldtektsscenen i Last Tango in Paris, som viste seg å være langt mer virkelig enn mange av oss hadde lyst til å tro. For ikke å snakke om de problematiske scenene i Game of Thrones, som mange har reagert på.

Og la det være sagt: Game of Thrones har all grunn til å skamme seg. At vi aldri fulgte perspektivet til Sansa da hun ble voldtatt på bryllupsnatten og i stedet fikk handlingen servert igjennom øynene til Theon/Reek, gjorde meg, og mange andre, fryktelig forbanna.

Mangel på samtykke mellom Cersei og Jamie Lannister var en annen svært problematisk scene. Heldigvis var kritikken såpass voldsom at skaperne dempet den seksuelle volden i siste sesong.

Forbud

Seksuell vold skaper følelser hos seerne. Dette gjør at voldtekt kan bli en enkel vei å gå for å tiltrekke seg publikum i en industri der det er enorm konkurranse.  

Malplasserte voldtekter lagt inn for å sjokkere har blant annet fått skaperen av serien Hannibal, Bryan Fuller, til å se rødt. Han har sett seg lei på serier som prøver å løse seksuelle overgrep på 42 minutter uten å problematisere offerets opplevelse, og har lagt ned forbud mot såkalte ”voldtektsplot.”

Om det er fornuftig å totalforby tematikken, er jeg svært usikker på. At det har åpnet opp for en debatt som det er viktig å ta, er det ingen tvil om.

Gjør kvinner interessante

Når seksuell vold portretteres, er det ofte for å drive handlingen fremover. Slike plot legges til tider inn for å motivere handlekraft eller belyse den psykiske tilstanden hos en (ofte mannlig) karakter.

Når voldtekt blir plassert i handlingen for å belyse noe hos en annen karakter, slik tilfellet var med voldtekten av Sansa, sender man et signal om at offerets følelser ikke er de viktigste.  

Om det ikke er for å motivere handlekraft hos en mann, blir voldtekt gjerne brukt for å gi bakgrunnshistorie til en kvinnelig karakter.

Dette ser vi eksempelvis i serier som Veronica Mars, Bates Motel, House of Cards eller The Americans – for å nevne noen. Sympati for et voldtektsoffer er ikke feil, men det er problematisk at kvinnelige karakterer ofte får seksuelle overgrep som forhistorie for å gjøre dem interessante nok for publikum.

Hevn

De såkalte rape/revenge-filmene med titler som I Spit on Your Grave florerte på 1970-tallet. I disse filmene opplever vi kvinner som utsettes for overgrep og deretter hevner seg mot dem som har forgrepet seg på dem. Denne formen på historier er også vanlig i dag.

I beste fall kan de fungere som en fantasi og et symbol for hatet offeret føler inni seg og er en enkel løsning der den voldtatte får fysisk makt over overgriperen.

Men slike historier fungerer dårlig om ønsket er å vise de ofte komplekse ettervirkningene av voldtekt.

Blir seksualiserte

Estetikken på filmvoldtekter og utvalget av de som voldtas er også problematisk. Det hele blir feil når det er overveldende mange unge, hvite, seksuelt attraktive kvinner som voldtas på skjermen, og som altfor ofte seksualiseres i samme slengen.

For det første vil et mangfold av ofre gjenspeile virkeligheten mye riktigere.

For det andre fører seksualiseringen av ofrene til at voldtekt og sex kommuniseres som to sider av samme sak. Å sause dette sammen bidrar til å ufarliggjøre det å begå en voldtekt, og får det til å virke som om forskjellen ikke er så viktig.

De vellykkede

Voldtekt på skjermen blir ofte feil, men flere og flere har funnet bedre måter å behandle tematikken på.

Det første steget i riktig retning er å vektlegge perspektivet til den som voldtas. Overgrepet mot Pennsatucky i Orange is the New Black har blitt kroneksempelet på hvordan det kan gjøres riktig.

Kameraet fokuserer på henne og i påfølgende episoder kommer sinne, tristhet, forvirring og skam frem hos offeret.

Voldtekten av Anna i Downton Abbey og den traumatiske opplevelsen til Jessica Jones er andre serier som gjør det samme. Å vise et større spenn av emosjoner hos den voldtatte enn kun en kvinnelig heltinnes hevntokt, er viktig og langt mer realistisk. 

Fjerner stigma

Det er ikke kun unge kvinner som blir voldtatt, og serien Outlander løfter frem en annen type ofre. Serien kan i beste fall være med på å løfte stigmaet rundt seksuelle overgrep mot menn.

Det er også en serie som, i tillegg til Orange is the New Black, bør berømmes for virkelig å fokusere på ettervirkninger hos hovedkarakteren Jamie som sliter med både mareritt, insomnia og vanskeligheter med å fungere seksuelt i tiden etter overgrepet.

Ulike overgripere

Å vise mangfoldet blant overgripere er også viktig fordi det kan være med på å gi en bedre innsikt i hvem som voldtar. MTV-serien Sweet/Vicious retter fokuset mot epidemien av overgrep i universitetsmiljøet begått av medstudenter, venner og bekjente.

Det samme gjør Mad Men  ved å vise voldtekten av Joan Halloway som begås av hennes fremtidige forlovede.

Dette er en viktig motvekt til psykopatiske gærninger som Ramsey Bolton i Game of Thrones, og viser en type overgrep som ikke er like vanlige i filmsammenheng, men som det finnes mange av i det virkelige livet.

Dybde og perspektiv

En filmskaper bør ha en god grunn til å velge å skildre en voldtektshistorie. Den bør ha en plass i handlingen som innebærer at den er der for noe annet enn å få inn litt mer action.

Men gjort på en god måte kan den gi større forståelse for hva det vil si å bli utsatt for et overgrep, den kan gi økt innsikt i hva et overgrep faktisk er, og hva som får noen til å begå slike handlinger.

Film og tv har en enorm makt til å fortelle historier om vonde opplevelser som publikum kan leve seg inn i, og i beste fall kan dette stimulere til dypere refleksjon omkring viktige temaer i livet.

Slik kan det også være med voldtekt. Hvis filmskaperen har hatt det for øyet, vel og merke.

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag