Kristin Gjelsvik

  • Blogger på styleconnection.no
  • Om bloggen: En inspirasjonsblogg om mote, hverdagsliv, og annet moro, samt nettbutikk med sprudlende innhold!
  • Er nominert til Sunn fornuft-prisen i kategoren Beste Innlegg

Dette innlegget er nominert til Sunn fornuft-prisen, i kategorien «Beste Innlegg». Mer informasjon om prisutdelingen finner du i faktaboks.

Dette innlegget ble først publisert på styleconnetion.no under tittelen «Unormal som normal!». Du kan lese det opprinnelige innlegget her.

KOMMENTAR:

Publisert 14. januar 2016

Klokken nærmer seg halv fem om morgenen, og jeg ligger fortsatt lys våken. Jeg grubler og tenker, og grubler litt til. Jeg får ikke sove!

Jeg tenker så innmari mye på hva som egentlig foregår i dagenes forskrudde samfunn, og hvorfor jeg føler meg unormal som normal. Jeg hadde helt ærlig aldri trodd at denne dagen ville komme!

Hvor ble det av de sunne forbildene? De ekte jentene uten botox og falske vipper? Er vi en utrydningstruet rase, vi "normale"? Holder vi virkelig på å dø ut, uten at noen egentlig bryr seg? Er det dette som er fremtiden? 

Aldri før har jeg sett så mange jenter med vipper som rekker til midt på pannen, med lepper så store at de nesten ikke klarer å smile, med så mye botox sprøytet inn i rynker som enda ikke har meldt sin ankomst, og aldri før har disse jentene vært så unge som nå... Det er ufattelig trist!

Jeg nærmer meg de skumle 30, og noen ganger føler jeg meg litt gammeldags. Jeg har alltid vært en gammel dame fanget i en relativt ung kropp, og har noen sære interesser og meninger, som står mer i stil til dem som har bikket 80, enn dem på min egen alder. Men har jeg blitt gammeldags i tankemåten vedrørende plastiske operasjoner og botox?

Er det blitt så vanlig og akseptabelt i 2016, at man bare bør akseptere det, og heller fokusere på å henge med på denne utviklingen? 

Dette skremmer meg. Det skremmer meg at vi har kommet dit, at det å gå til innkjøp av noen "lip fillers" er like vanlig som å skifte sokker. Det skremmer meg at silikon er noe som står på ønskelisten til 19 år unge jenter til jul, selv om de ikke nødvendigvis sliter med eget selvbilde.

Beste Innlegg-prisen

  • I forbindelse med Sunn fornuft-prisen skal Beste Innlegg kåres
  • Det er totalt 10 nominerte
  • Etter at alle er publisert vil du få anledning til å stemme på din favoritt her på Kvinneguiden.no
  • Avstemningen starter 17. november.
  • Vinneren avsløres 28. november
  • Dette er nominerte innlegg nr. 5

Som 19-åring har man ikke funnet seg selv. Man er ikke i stand til å vite om kosmetiske inngrep er noe man faktisk kan være interessert i som 25-åring.

Det skjer så mye med oss i løpet av tyveårene, både når det gjelder kroppslig utvikling, men også hvordan vi tenker, og hvordan vi utvikler oss som personer. Jeg tror også altfor få unge jenter tenker over konsekvensene, og hvordan man faktisk kommer til å se ut som 30-åring, etter ti år med plastisk påfyll.

Jeg tenker på våre etterkommere...

Hva med dem? Hvordan skal vi lære opp våre barn til å elske seg selv, om vi som foreldre pynter på eget utseende! Hva når våre barn ikke ligner på oss lenger... Hva da? Nesen er ulik, munnen kan ikke sammenlignes...

"Mamma? Hvorfor ligner ikke jeg på deg?". "Nei, lille venn. Mamma likte ikke sitt eget utseende, skjønner du. Hun var ikke fin nok, så derfor la mamma seg under kniven. Men du er fin, altså. Du ligner på en tidligere versjon av mamma, men DU er fin. Eh.."

Hvordan skal vi kunne fronte gode verdier for våre barn? Hvordan skal vi kunne få dem til å føle seg bra, og styrke deres selvtillit, om vi kan se en tidligere versjon av oss selv i dem - en versjon vi valgte å endre på. Et av de fineste komplimentene jeg kan få er at jeg ligner på mamma... Og hvis jeg noen gang får en datter eller to, ønsker jeg at man skal kunne se en viss likhet.

Jeg håper virkelig at de skal ønske at de ligner på meg. 

Mye av spenningen ved å bli foreldre, kan jeg tenke meg på mange måter er å se hva utfallet blir. Å se hva man som kjærestepar eller mann og kone har skapt, og hvordan det lille nurket som kommer til verden vil se ut. Når smårollingene vokser til ser man klare trekk - noen av dem får mammas nese og pappas munn. Mammas hake og pappas ansiktsfasong. Noen trekk har de etter besteforeldre, og det er jo det som gjør et lite barn så unikt og vakkert - at det er en blanding av to mennesker som elsker hverandre, og som ønsker å sette et kjærlighetsbarn til verden. 

Vil man ikke lengte tilbake til sine naturlige ansiktstrekk, når man ser sin lille, nydelige rakkerunge, løpe rundt en varm sommerdag? Vil det ikke være rart å ikke kunne se en likhet mellom mor og barn?

Sosiale medier florerer med falske idealer. De er operert. De er retusjert. Ta Khloé Karashian f.eks.

Belinda var på en boksignering med henne, og ble sjokkert over det som møtte henne. Jeg siterer: "Det eneste jeg klarer å se på er ansiktet hennes. Jeg har aldri per dags dato sett et menneske med så mye av alt mulig sprøytet inn i ett og samme ansikt før, og jeg ble helt lei meg, for hva får mennesker til å tro at de trenger så mye botox, restylane og whatnot for å se bra ut?". Videre kunne hun formidle at Khloé ikke ville la seg avbilde av Belinda, men at hun hadde med seg en egen fotograf som tok bilder. Disse fikk Belinda to dager etter, retusjerte og pyntet på. Det var ikke samme jente på bildene, som Belinda faktisk møtte to dager tidligere.

Det å retusjere seg i fotoshop er søren meg enklere enn man tror. Har du bittelitt skills, kan du bli et annet menneske ved noen enkle tastetrykk, og det er skremmende enkelt å justere på eget utseende. Bare litt smalere nese... Litt større pupper... Litt smalere lår. Og så, BOOOM! Rett ut på Instagram.

Mange kjendiser og bloggere får sitt selvbilde definert etter antall klikk, som igjen sender ut farlige signaler til unge jenter. Det er jo dessverre et slikt samfunn vi lever i... Et samfunn basert på likes og antall følgere, og mange jenter går så langt at de legger seg under kniven eller sprøytespissen, for å få mer oppmerksomhet, og for å få flere likerklikk. Kan virkelig antall likes ha en større betydning enn å være seg selv - helt uredigert og helt naturlig? 

Jeg lurer på hvor mange "likes" jeg hadde fått på bildet under her... Herregud så sjokkert jeg var da min kjære kompis Erik i Who Dares, viste hvor enkelt han kunne forandre meg så til de grader... Det tok bare noen minutter for pokker. 

IKKE EKTE: Kristin ble sjokkert da hun så hvor kjapt og enkelt kompisen kunne totalforandre kroppen hennes i Photoshop, på bare et par minutter. © FOTO: Kristin Gjelsvik

Sjokkerende, ikke sant? Jeg får frysninger når jeg ser dette bildet av meg, og not in a good way... Det verste er nok at mange der ute, mener jeg er finere sånn som dette, og det er en trist tanke!

Ja... Det fint at det finnes en mulighet for å endre på et par ting, som gjør at jenter sliter så mye med eget selvbildet, at det går utover psyken... Men det er så forbanna trist at dagens unge ser seg i speilet med en tanke om hva dem kan endre på i dag...

Hva dem kan endre på for å bli så "fin" som mulig! Eller hva dem kan endre på, for å ligne på sitt ideal. Et ideal som ikke er "ekte vare".

Jeg mener på ingen som helst måte at det ikke finnes gode og opererte forbilder der ute. Se på Sophie Elise, for eksempel. Hun har en fantastisk personlighet, gode verdier og en eksepsjonell formidlingsevne.

Hun er også grunnen til at mange viktige temaer er satt på dagsorden. Er det fantastisk? Ja! Hadde hun vært et enda sunnere forbilde om hun var helt "ekte"? Ja. Hadde hun nådd ut til like mange mennekser om hun var helt "normal"? Nei... Dessverre!

Sophie Elise uttalte selv for en liten tid tilbake, at hun alltid har hatt de samme meningene og hjertesakene hun har brent så inderlig sterkt for, men at det bare var så synd at ingen gadd å høre på henne før hun la seg under kniven.

Det er mange der ute som mener mye bra, men som ingen gidder å høre på. Som ingen i det hele tatt ser... For hvorfor i alle dager skulle media bruke spalteplass på mennesker med gode meninger, men som ikke sjokkerer nok til å generere klikk.

Hadde jeg sett ut slik på bildet over her, kan jeg nesten banne på at jeg hadde vært en mediayndling. Jeg hadde blitt frontet i hue og rævva, men jeg hadde garantert fått mye hat!

Ville jeg bli hørt, og hatt en viktigere stemme i dagens samfunn, om jeg var mer provoserende? Ville jeg bli hørt av enda flere, om jeg hadde lagt meg under kniven? Jeg tror dessverre svaret er ja! 

Kosmetisk kirurgi skaper oppmerksomhet og debatt, og noen har ikke like godt av denne oppmerksomheten som andre. Enkelte glemmer å tenke over det enorme ansvaret de faktisk har overfor dagens unge, og man må som blogger eller en hvilken som helst annen kjent person være sitt ansvar besvisst... Så til de grader bevisst! 

Kjære unge pike, du er fin som du er... Helt naturlig! Det finnes bare en av deg i hele verden, og det gjør deg unik!

STEM PÅ DETTE INNLEGGET

Syns du dette innlegget fortjener å vinne prisen for Beste Innlegg? Gi din stemme her.

Les hele saken

Inger-Lise Kvås, redaksjonsjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!